Kjærlighet og hat til Dagbladet

Innhold Uniforum 07/96
Enkelte humanistiske forskere vil knapt nok ta i Dagbladet med en ildtang, mens andre ser en daglig dose med avisa som en forutsetning for å være orientert om de viktigste kulturelle strømningene i tiden.

AV GRO LIEN GARBO

Følelsesladde angrep preget debatten da forskere og Dagblad-journalister møttes på universitetet i forrige uke. Det historisk-filosofiske fakultet (HF) hadde i samarbeid med Informasjonsavdelingen invitert til debatt omkring temaet «Tabloidisering og formidling. Dagbladet og det humanistiske forskersamfunn ­ to uforenlige kulturer?»

SKILSMISSE

Professor Vigdis Ystad gikk i sin innledning hardt ut mot Dagbladet, som hun betegnet som estetisk uskjønn og vulgær.

­ I 20 år var avisa mitt daglige brød, men på 80-tallet kom skilsmissen. Tidligere var avisa kultur-radikal. Det var plass for ordet, men dagens avis bare later som om den har et kultursyn. Dagbladet får meg ofte til å føle meg uvel, sa Ystad, som kunne fortelle at mange av hennes kolleger også hadde gitt avisa på båten.

Professor Hans Fredrik Dahl ­ tidligere kulturredaktør i Dagbladet­ nå med fast kontrakt med avisa, gikk til kraftig motangrep på Ystad. Han viste til viktige kulturdebatter som har gått i Dagbladet det siste året ­ som Bloom og kanondebatten ­ og innvandringsdebatten.

­  Som humanist burde man føle et behov for å følge med ved å lese avisa ­ ikke minst for å være oppdatert på hva som rører seg i tiden i forhold til studentene. Det er sørgelig å høre en professor som til de grader erklærer seg utafor, sa Dahl. Han bekjente ellers at i valget mellom universitetet og Dagbladet var avisa den institusjonen han følte seg sterkest knyttet til.

FORSKJELLIGE øYNE

At Dagbladet leses med forskjellige øyne var blant annet innspillene fra førsteamanuensis Live Hov og forskningssjef Øysten Sørensen gode eksempler på. Mens Hov trakk fram den aktuelle førstesiden (23.4.) som et skrekkens eksempel med kjempetyper om slanking og en «deilig» dame oppe i hjørnet, pekte Sørensen på at slankeoppslaget dreide seg om forskningsformidling ­ en professor fra Norges idrettshøgskole var intervjuet. Sørensen viste også til at avisas bilag hadde sju sider med forskningsformidling om en større etnografisk undersøkelse om folks hverdag.

Stipendiat Kjetil Jacobsen oppga sjakkspaltene som sin eneste gode grunn til å lese Dagbladet.

­ De som skriver om kunst, film og arkeologi i avisa benytter ikke anledningen til å provosere, men til å lyse fred over sine jevnaldrende, var Jacobsens påstand.

TABLOIDE AKADEMIKERE

Etter å hørt på mange av innspillene, uttrykte sjefsredaktør i Dagbladet Harald Stanghelle overraskelse over hvor tabloide og provokatoriske «i god mening » mange av akdemikernes form var.

­ Dagbladets mening har aldri vært ikke å provosere, understreket han.

Stanghelle viste ellers til de mange gode og seriøse penner avisa har ­ blant annet Gudleif Forr og Arve Solstad ­ begge til stede på møtet. Dessuten kom han med tall på hvor bred dekning blant annet kulturstoffet får i avisa.

­ Bare i fjor høst hadde Dagbladet 370 bokanmeldelser på trykk ­ langt flere enn noen annen avis, kunne Stanghelle fortelle.

­ Vi journalister blir møtt med en stadig større mediapessimisme. Media blir fort en felles fiende ­ noe å rette frustrasjonen mot. Men jeg er overrasket over at så mange av dere ser det så svart/hvitt, sa Stanghelle.

Redaktør for Apollon Harald Hornmoen utfordret Dagbladet til å definere kulturstoffet videre og til også å begynne å interessere seg mer for forholdet mellom teknologi, vitenskap og kultur. Det var en ball Stanghelle tok imot.

­ Det er opplagt at vi har en lang vei å gå på denne fronten, sa Stanghelle. Hornmoen oppfordret ellers forskerne til å «sutre» mindre over medierealitetene.

­ De burde heller se det som en utfordring å beherske avisas sjanger og å nå et større publikum, sa han. Hornmoen mente ellers at det var et problem at Dagbladet i liten grad har rekruttert nye skribenter siden 68-generasjonen.

SNOBBERI

­ Jeg har møtt ikke så rent lite akademisk snobberi og arroganse i den tiden jeg har vært på Blindern, sa Dag Kullerud, journalist i Dagbladet og for tiden hospitant ved HF-fakultetet.

­ Det finnes mange fordommer mot pressen generelt og Dagbladet spesielt. Det meste dreier seg om subjektive stønn som heves opp til allmenn sannhet og er lite basert på kunnskap om hva som faktisk står på trykk, hevdet han.

Han utfordret ellers universitetet til å komme på banen ved å gjøre forskningsprosjekter, hovedoppgaver og doktoravhandlinger tilgjengelige for pressen ­ samlet og elektronisk. ­ Det er utrolig at en kunnskapsbedrift som universitetet praktisk talt ikke har et slikt apparat. På HF har dere et skattkammer av saker som støver ned. Dere sitter på deres eget stoff, og der blir dere sittende, sa Kullerud.


Innhold Uniforum 07/96

Publisert 24. juli 1996 22:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere