Blant Oslos største eiendomsbaroner

Innhold Uniforum 07/96
Universitetet i Oslo er en av hovedstadens største eiendomsbesittere. Totalt forvalter universitetet cirka 445 000 kvadratmeter eide og leide lokaler. Fordeler man dette på antall ansatte og studenter, blir det om lag 10 kvadratmeter til hver person å boltre seg på.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Teknisk direktør Tore Christoffersen er vår lokale «eiendomsbaron». Sammen med sine 270 ansatte i Teknisk avdeling har han ansvaret for drift og vedlikehold av bygningene.

­ Den sørligste bygningen vi eier, er Det norske institutt i Roma, mens den nordligste bygningen vi leier, er den gamle skolestuen i Ny-Ålesund på Svalbard, sier Tore Christoffersen. Han kan også varte opp med eierskapet til landets eneste baroni, Baroniet Rosendal, som ligger i naturvakre Kvinnherad i Hordaland.

VANSKELIG å Få OVERSIKT

Etter at Riksrevisjonen krevde å få en fullstendig oversikt over universitetets eiendommer, ble det satt i gang et vanskelig og tidkrevende opprydningsarbeid i papirer. Det var ikke så lett å identifisere eierskapet fordi Universitetet i Oslo opererte under en rekke navn som Oslo universitet, Kongelige Frederiks universitet, Universitetet ved Staten osv. Enkelte bygninger eies av staten, en del av universitetet selv og en del av UNIFOR (Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved Universitetet i Oslo).

DONASJONER

­ Flere av eiendommene er kjøpt inn ved hjelp av midler fra donasjoner. Blant annet ble Astrofysikk-bygningen finansiert med midler fra Rockefeller Foundation. Selv om universitetet eier bygningene, er det ikke i alle tilfeller vi eier grunnen, forteller Christoffersen.

Alle eiendommene sør for Blindernveien, nedre Blindern, eies av Opplysningsvesenets fond, som forvalter eiendommene til det som tidligere het Vestre Aker Prestegård. Universitetet betaler årlig en million kroner i festeavgift.

STOR På LEIEMARKEDET

Universitetet er en stor leietaker i hovedstaden. Til sammen leier institusjonen over 73 000 kvadratmeter. Den største bygningen som leies er den gamle helserådsbygningen, Domus Nova (10 290 kvadratmeter), med adresse St. Olavs plass 5.

­ Når universitetet vil ha nye bygninger, må vi søke via departementet over statsbudsjettet, men dette er en tidkrevende prosess. Derfor må vi ut på leiemarkedet når vi trenger større areal, men også dette krever departementets godkjennelse. Vi leier en del bygninger av Staten, men også av private som Olav Thon-gruppen og UNI Storebrand, sier Christoffersen.

Teknisk avdeling har hele bygningsmassen opptegnet på data. Med noen tastetrykk kan man finne frem til arkitektoniske tegninger av en hvilken som helst bygning. Et godt redskap når man skal planlegge ombygninger.

HVEM ER VAKREST?

­ Hvilken bygning vil du karakterisere som den vakreste?

­ Jeg synes uten tvil at sentrumsbygningene og Historisk museum er blant de fineste. Historisk museums bygning er blant landets flotteste art noveau-bygninger. Det burde ha vært god nok økonomi til å ta helt annerledes vare på den, slik at den i større grad kunne vært brukt til utstillinger og ikke til kontorer og verksted, sier han.

Universitetets eldste bygning er hovedbygningen på Tøyen. Den var tidligere brukt til bolig, men er nå tom og skal restaureres. Vedlikehold og restaurering av bygningene krever store økonomiske ressurser. Statsbygg har brukt 105 millioner kroner på å sette i stand halve Midtbygningen og Vestbygningen i sentrum.

Totalt er 80 700 kvadratmeter av universitetets bygningsmasse mellom 250 og 70 år gammel. I denne aldersgruppen finner man blant annet bygningene på Tøyen, Universitetsbiblioteket, sentrumsbygningene, Kjemibygningen og Historisk museum. Den største aldersgruppen, målt i kvadratmeter (212 500), er bygninger mellom 25 og 40 år gamle.

TRENGER 1,5 MILLIARDER

Bygningsmassens økende alder, slitasje og dårlige tekniske anlegg gjør at det er behov for store renoveringer. Særlig gjelder dette laboratoriebygningene.

­ Vi mener at det er behov for å renovere 260 000 kvadratmeter eller cirka 65 prosent av universitetets egen bygningsmasse frem til år 2015. Dette tilsvarer en samlet investering over en 20-årsperiode på 1,5 milliarder kroner, sier teknisk direktør. Han legger til at investeringsbehovet langt overstiger midlene som årlig bevilges over statsbudsjettet. Årlig brukes totalt 40 millioner kroner til oppgradering og forbedringer av bygningsmassen, mens det beregnede gjennomsnittlige behovet er cirka 75 millioner kroner.

­ Noe av problemet vårt er at vi skal ta vare på kulturverdier, og det er ikke det vi får penger til. Midlene som bevilges, skal gå til primæraktivitetene. For eksempel er Urbygningen et spennende stykke universitetshistorie som burde ha blitt tatt bedre vare på enn hva vi har råd til, sier han.


Innhold Uniforum 07/96

Publisert 24. juli 1996 22:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere