Glasstigens utfordringer for kvinnene i Akademia

Innhold Uniforum 07/96

DEBATT

Kvinnene i Akademia befinner seg i minimal grad der makta er, skriver likestillingsrådgiver (p.t.) Toni Benterud.

Tabell. Kvinners andel av utførte årsverk innenfor hver av de vitenskapelige stillingskategoriene ved de fire norske universitetene. 1995. %.

Stillingskategori  UiO          UiB        UNIT*      UiTø     Landsgj.snitt
===========================================================================
Prof. II         10 (191,00)   8 (24,00)   7 (32,95)  9 (16,40)     9 (264,35) 
Professor        13 (489,48)  10 (355,95)  5 (421,70)  8 (153,90)     9 (1421,03)
Førsteamanuensis 30 (421,81)  18 (314,55)  20 (304,92)  25 (163,40)     24 (1208,98)
Amanuensis       42 (191,19)  39 (203,10)  18 (143,90)  42 (134,20)     36 (608,14)
Rekruttstilling  45 (556,91)  42 (304,11)  24 (415,67)  51 (149,95)     39 (1426,64)  
Andre vit. still. 45 (95,99)  32 (10,90)   39 (19,54)   44 (11,40)     39 (197,78)
Totalt           30 (1946,38) 25 (1212,61) 16 (1338,68) 31 (629,25)      25 (5126,92)
---------------------------------------------------------------------------
( ) Tallene i parentes indikerer totalt antall utførte årsverk.

* Universitetet i Trondheim, fra 1.1.96 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har gjort det mulig å foreta en sammenlikning på tvers av universitetene i Norge når det gjelder andelen årsverk utført av kvinner innenfor Akademia. Og som tabellen viser, kommer Universitetet i Oslo godt ut av denne sammenlikningen. Totalt sett ligger universitetene i Oslo og Tromsø best an med hhv. 30 % og 31 % andel kvinner, men med unntak av rekruttstillinger i Tromsø ligger Oslo over gjennomsnittet på landsbasis i alle stillingskategoriene. Tatt i betraktning den faglige profil som Universitetet i Trondheim har hatt, er det ikke overraskende å finne dette universitetet på bånn med den laveste kvinneandelen. Universitetet i Bergen ligger nærmest gjennomsnittet på landsbasis.

Å være best i klassen er alltid gøy, men når en ser isolert på tallene fra Universitetet i Oslo, er det ingen tvil om at kvinneandelen for de tre øverste stillingskategoriene fortsatt er for lav. Og bildet blir heller ikke bedre dersom en bryter ned tallene på fakultets- og instituttnivå. Kvinnene fordeler seg nokså ujevnt etter fagområde. Etterlysingen av en ny rekrutteringspolitikk ved Universitetet i Oslo i forrige nummer av Uniforum er fortsatt gyldig.

Tabellen illustrerer godt det som gjerne betegnes som «glasstigen»,- jo høyere kvinnen kommer i den akademiske karrierestigen, dess glattere blir det. De færreste når til topps. De åpenbart glatteste trinnene er spranget fra rekruttstilling til fast førsteamanuensisstilling og videre til professorstillingene. Bortsett fra Universitetet i Trondheim viser kvinneandelen på rekruttnivå gode tendenser. Det har vært en jevn vekst i kvinneandelen blant forskerrekruttene de siste ti årene. Imidlertid kunne en ha forventet at denne veksten ville ha forplantet seg videre oppover stigen, men utviklingen synes å gå tregere enn som så. Særlig har andelen kvinner på professornivå stått stille siden slutten av 80-tallet.

Som de fleste vet, har den akademiske karrierestigen endret seg over tid. Doktorgraden utgjør nå inngangsbilletten til fast stilling, på førsteamanuensisnivå, etter endt rekruttperiode.

Endringen i den akademiske karrierestigen har blant annet ført til at amanuensisstillingen har sunket i både betydning og antall. Vi finner da også en relativt høy andel kvinner blant amanuensene. Imidlertid skyldes ikke dette nevneverdig økning av kvinner over tid, men snarere at andelen mannlige amanuenser har sunket av ovennevnte grunner. Kategorien «andre vitenskapelige stillinger» omfatter ulike stillinger benevnt som forskere, vitenskapelige assistenter, universitetslektorer osv. Her er også andelen kvinner relativt høy. Disse stillingene utgjør dog et mindretall blant de vitenskapelig ansatte.

Alt i alt viser tabellen at kvinnene i minimal grad befinner seg der makta er. Vilje til å satse på kvinner i stipendiatstillinger synes i dag uproblematisk, men satsingen må innebære mer enn bare å tilby kvinner gjestestatus i Akademia. Hva akter så universitetene å gjøre med rekrutteringspolitikken sin? I forrige nummer av Uniforum uttrykkes en bekymring for at den nye universitetsloven kan bli en sovende lov når det gjelder de mulighetene den gir for å påskynde likestillingsprosessen ved universiteter og høyskoler. Motstandsdyktighet mot offentlig innblanding i rekrutteringspolitikken og vedvarende interne barrierer mot å slippe kvinner fram, kan ramme universitetene på sikt. Dersom ikke rekrutteringspolitikken endres, kan neste tenkelige skritt bli at de politiske myndighetene tyr til ulike tvangstiltak, for eksempel øremerking av professorater til kvinner, slik det er gjort i Sverige eller ved å knytte bestemte betingelser til bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren. Pålegget om kvinnerepresentasjon i bedømmelseskomiteene oppleves allerede som plagsomt nok av flere fagmiljøer.

Ut fra et slikt perspektiv burde en kunne sette sin lit til universitetenes egne handlingsplaner for likestilling og strategiske planer. Universitetet i Oslo har pålagt seg selv en bedre kjønnsbalansering i den vitenskapelige stillingsstrukturen innen 1999. Men i hvilken grad føler faglig og administrativ ledelse ved universitetet seg forpliktet til å følge opp de vedtatte målsettingene? Hvilken verdi har Handlingsplanen dersom ikke de ansvarlige har noen gjennomtenkt strategi for hvordan målsettingene skal nås? Som nevnt i forrige nummer av Uniforum er det flere tilsettingssaker det siste året som har aktualisert slike spørsmål.

Er det lov å håpe på at det nye kollegiet ved Universitetet i Oslo kan statuere noen gode eksempler på en ny og mer likestillingsvennlig rekrutteringspolitikk?

Toni Benterud

p.t. likestillingsrådgiver


Innhold Uniforum 07/96
Publisert 24. juli 1996 22:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere