Et dynamisk møte mellom kulturer

Innhold Uniforum 06/96
­ De muslimske immigrantene blir påvirket av den norske kulturen, men de har også forandret det norske samfunnet, sier professor Saphinaz-Amal Naguib ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF).

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

­ For den oppvoksende generasjonen i Oslo er de kveldsåpne butikkene, mangfoldet av etniske restauranter og klespluralismen en naturlig del av den norske hverdagen. Nordmenn er blitt mer nysgjerrige og de er villige til å gjøre ting annerledes, sier Naguib, som nylig ble ansatt som tverrfaglig professor ved HF. Fakultetet har for tiden tre professorater som er knyttet til flere fag.

Den egyptisk-amerikanske forskeren fikk sitt første møte med Norges hovedstad på 1970-tallet, den gang da byens butikkeiere pliktskyldig stengte sine forretninger klokken 14 på lørdag ettermiddag. Salt og pepper var den sterkeste tilsetningen vi krydret maten vår med.

­ Mitt første møte med Norge for 22 år siden var tankevekkende. På søndager var gatene tomme og butikkene stengte, sier Naguib.

KONTINUERLIG FORANDRING

Hun mener at ingen kulturer er statiske eller upåvirkelige.

­ Alle kulturer er i en forandringsprosess mot noe annet. De blir skapt av kontinuerlig kontakt, forandringer og forflytning av befolkninger. På samme måte som muslimer som flytter til Norge blir influert av møtet med en fremmed kultur, blir norsk kultur påvirket av de fremmede som kommer til landet.

TVERRFAGLIG

Naguib ble innstilt til professor i kulturhistorie/-analyse på bakgrunn av at hennes forskning har en internasjonal profil og berøringspunkter med flere av fakultetets fag. Hun er først og fremst knyttet til Institutt for kulturstudier. Forrige uke holdt den nyansatte professoren forelesning for hovedfagsstudentene i sosiologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som ønsker å lære mer om flerkulturelle bomiljøer.

Naguib arbeider med et prosjekt som omhandler religion, etnisitet og immigrasjon i store byer i samarbeid med kolleger i Frankrike og Sverige. Hun vil se på hvordan det er å være muslim med ikke-europeisk bakgrunn i Oslo.

­ Jeg vil gjøre en studie av hvordan andre- og tredjegenerasjons immigranter tilpasser seg og eventuelt integreres i det norske samfunnet.

Naguib påpeker at det er stor forskjell mellom første- og andregenerasjons muslimer.

KONFLIKT MELLOM GENERASJONER

­ De som flyttet til Norge fra sitt hjemland, vokste opp i en muslimsk kontekst. De hørte kallet til bønn fra minaretene fem ganger om dagen. De trengte ikke å tenke på hva de spiste, da alle rundt dem fulgte de muslimske regler for hva som er uren mat. Religionens riter ble derfor absorbert på en naturlig måte. De som vokser opp i Norge, hører hjemme av sine foreldre at de ikke skal spise svinekjøtt, men på skolen har deres innfødte kamerater det forbudte kjøttet i matpakken. Religionens regler blir derfor et tillegg, som ofte kommer i strid med reglene i det offentlige rom. Det blir derfor ofte konflikt mellom de unge som er oppvokst i Oslo og deres foreldre som i stor grad kommer fra landsbygda i sitt hjemland.

MOT BEDRE INTEGRASJON

Naguib tror ikke det vil utvikle seg ghettoer i Oslo øst.

­ De nye generasjonene vil bli bedre integrert i det norske samfunnet. For mange er østkanten første stopp på veien til å etablere seg et annet sted når de avanserer sosialt. Men de vil ta vare på sin religion og store deler av sin opprinnelige identitet. På samme måte som nordmenn i USA kaller seg norskamerikanere og pakistanere i England kaller seg britiskpakistanere, vil mange immigranter utvikle en identitet som norskpakistaner.


Innhold Uniforum 06/96

Publisert 21. juli 1996 12:16 - Sist endra 1. sep. 2014 13:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere