Universitetsdemokratiet for fall?

Innhold Uniforum 06/96

DEBATT

­ Effektiviseringsprosjektet fører til en avpolitisering av universitetet og er uheldig for universitetets utvikling, mener Synne Hedlo. Hun er leder for Studentparlamentet og sitter som studentrepresentant i Effektiviseringsprosjektets sentrale styringsgruppe.

I forbindelse med Effektiviseringsprosjektet er nå arbeidsgruppene på Det historisk-filosofiske fakultet og Det medisinske fakultet i ferd med å avslutte sine arbeider. Konklusjonen kan bli at alle lokale råd, utvalg og komiteer skal jevnes med jorden. Bare styrene ved hvert enkelt institutt og fakultet blir dermed stående igjen. Hvis dette blir utslaget også for arbeidsgruppene til de resterende seks fakultetene, har Universitetet i Oslo skaffet seg et demokratiproblem.

Denne avpolitiseringen av universitetet vil avgjort føre til at byråkratiet blir gitt mer makt. Flere beslutninger vil tas i byråkratiet, og flere beslutninger vil bli fattet sentralt. En hierarkisering av universitetsadministrasjonen vil være en naturlig følge. Fakultetenes autonomi hva forskning angår vil muligens styrkes av at fakultetsadministrasjonene krympes. Det som blir igjen av fakultetsadministrasjonen derimot, vil antakeligvis i større grad enn tidligere bli pålagt administrative beslutninger fra sentralt hold. Hensikten med prosjektet er å effektivisere, og her ligger det stort rom for effektivisering av universitetsadministrasjonen.

Rådene, utvalgene og komitéene lokalt har fungert som reelle høringsinstanser hvor alle impliserte parter har fått tale sin sak. Nå må partene søke nye arenaer for innflytelse. Korridorpolitikken blir viktigere enn tidligere, og styrerepresentantene vil måtte innregne flere politiske ad hoc-møter i sin arbeidstid enn tidligere. Representantenes legitimitet vil være avhengig av at disse uformelt «hører» politiske aktører i universitetssystemet før saker skal behandles i styrene. Større grad av alliansedannelse mellom de ulike styrerepresentanter vil være en naturlig følge, og følelsen av at «noen har snakket sammen» før møtet kan bli sterkere enn tidligere. Styrerepresentantvervet vil få en mer profesjonalisert form. I og med at styrearbeidet vil bli viktigere enn tidligere, vil det stilles større krav til vervinnehaverne fra de representertes side. Samtidig vil man kunne få opposisjonsstrømninger i systemet fra grupper som ikke vil føle seg «hørt». De politiske diskusjonene man tidligere har kunnet føre i fora på siden av styrene, har gitt de ulike politiske gruppene en følelse av å delta i beslutningstakingen. Konfliktnivået i universitetets politiske system vil utvilsomt øke med en henleggelse av disse fora.

Sentraladministrasjonens arbeidsgruppe er såvidt kommet i gang med sitt arbeid. Det gjenstår å se hva slags konklusjoner representantene i gruppen vil trekke i forhold til universitetsdemokratiet. Skal universitetet beholde sin legitimitet som demokratisk institusjon, må de permanente rådene, utvalgene og komiteene sentralt bestå. En sunn utvikling for et universitet fordrer bred politisk deltakelse og fora med spesialkompetanse på forskjellige saksområder.

Synne Hedlo
Leder for Studentparlamentet


Innhold Uniforum 06/96
Publisert 21. juli 1996 12:16 - Sist endra 1. sep. 2014 13:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere