Behov for kritisk vitenskapsjournalistikk

Innhold Uniforum 06/96
­ Leserne ønsker seg problematiserende artikler som setter spørsmålstegn ved vitenskapen og som setter vitenskapen i sammenheng. Den gammeldagse forskningsformidlingen, som forteller hvordan ting er, er det liten etterspørsel etter.

AV GRO LIEN GARBO

Det sa dr. Peter Sylwan som er redaktør i Dagens Nyheter i Stockholm ­ en avis som satser på vitenskapsjournalistikk ­ da han holdt en gjesteforelesning ved Universitetet i Oslo i mars. Det matematisk naturvitenskapelige fakultet ved Institutt for astrofysikk stod for invitasjonen.

Sylwan fortalte at leserundersøkelser i Sverige viser at folk vil vite mer om medisin, naturvitenskap, teknologi og annen forskning. Politikk, som avisene prioriterer høyest, er av det stoffet leserne er minst opptatt av.

­ Mange føler seg utrygge i en verden som er i forandring. Vitenskapen kan bidra til å skape en slags trygghet ­ til å få folk til å forstå hvorfor alt blir annerledes i morgen, sa Sylwan.

­ Alle mennesker leter etter et mønster i tilværelsen. På samme måte som presten kan forskeren hjelpe folk til å tolke verden. Men fordi vitenskapen hele tiden endrer verdensbildet og dermed måten folk ser verden på, oppleves den også som farlig for det bestående, sa Sylwan. Han mente at vitenskapen er vår tids stjernekikkert og at jo mer vi vet ­ selv om det er ubehagelig viten ­ jo friere kan vi føle oss.

JOMFRUELIG MARK

Journalister har, ifølge Sylwan, flere gode grunner til å begynne å interessere seg mer for hva forskerne driver med.

­ Vitenskapen er jomfruelig mark for gravende nyhetsjournalister ­ til tross for at resultatene er vel så viktig for samfunnsutviklingen som økonomi og politikk. De store stridighetene og intrigene man finner blant forskerne, skulle også tilfredsstille nyhetsjournalistikkens krav til konflikt, mente Sylwan.

For å kunne grave fram godt forskningsstoff må avisene og etermediene, etter Sylwans mening, satse på å bygge opp kompetente vitenskapsjournalister ­ på samme måte som de satser på kompetente politiske journalister.

­ Forskere er som regel redde for å uttrykke følelser omkring egen forskning, så som journalist må man ofte selv «lade» det stoffet man har oppdaget, sa Sylwan, som også hadde råd å komme med til de frammøtte forskerne.

­ Dersom dere vil ut til allmennheten, så gjør noe selv. Gjør dere verdige til å opptre på den offentlige arenaen og ikke skyld på andre for at dere ikke oppdages, eller at dere misforstås. Skal naturviterne ut til folket, så må de lære seg å «male», mente Sylwan.


Innhold Uniforum 06/96

Publisert 21. juli 1996 12:16 - Sist endra 1. sep. 2014 13:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere