FRA LEDELSEN: Ny universitetslov og fakultetenes organer

ForrigeInnholdNeste Uniforum 19/95


Frederik Zimmer (foto: Ståle Skogstad)

Når dette leses, er det bare en liten håndfull uker igjen til den nye universitetsloven trer i kraft. Nå skal man ikke overdrive betydningen av dette; det er som kjent ikke mulig å vedta bedre forskning, undervisning eller formidling i lovs form. Men en ny lov som organiserer og regulerer vår virkelighet, er likevel en begivenhet som det er verd å stoppe opp ved. Lovens regler vil på lengre sikt virke inn på vår evne til å oppfylle våre primærfunksjoner på en tilfredsstillende måte.

Organiseringen av fakultetenes øverste organer påvirkes av den nye loven. Én ting er at de må skifte navn: Råd blir styre, og styre blir arbeidsutvalg (om man skal ha det). Litt terminologisk forvirring vil det sikkert bli; jeg bruker her de gamle betegnelsene.

Universitetet har bevilget seg ett års utsettelse med de harde avgjørelser her, og det ligger i kortene at fakultetenes organisering skal ses i sammenheng med effektiviseringsprosjektet. Det er utvilsomt et godt synspunkt at det ikke bør holdes flere, lengre eller større møter enn nødvendig, og spesielt er det viktig å hegne om det vitenskapelige personalets tid til å forske og undervise. Men her som ellers gjelder det å finne et balansepunkt. Loven inviterer til å ha bare ett organ i toppen. Det kan synes mest effektivt. Men et slikt organ må - for å ha tilstrekkelig legitimitet - være større enn dagens fakultetsstyrer, og da blir det et mindre effektivt organ. Det er for øvrig slett ikke sikkert at balansepunktet er det samme ved alle fakulteter, eller rettere sagt: det er temmelig sikkert at det ikke er det. Fakultetene er meget forskjellige, både i størrelse, organisering og tradisjon. Når Kollegierådet og Kollegiet skal ta beslutningen om fakultetenes organisering (det er faktisk disse som etter loven skal fatte beslutningen), bør derfor fakultetenes egne oppfatninger tillegges meget stor vekt. Mitt eget fakultet har allerede besluttet at den nåværende struktur - med et bredt sammensatt råd med sjeldne (og normalt nokså korte) møter og et lite styre - bør videreføres fordi det har virket godt.

Det har vært antydet at dersom man skal ha både råd og styre, bør ikke samme sak behandles begge steder, noe som kunne være et eksempel på ineffektiv dobbeltbehandling. I stedet bør noen saker gå til styret og noen til rådet. Jeg tviler på om dette er en riktig tanke. Det er bare saker av prinsipiell betydning som bør gå til rådet. Skal behandlingen av viktige saker i et så bredt organ bli rasjonell, må saken være meget godt forberedt, og klare voteringsalternativer må avtegne seg. Dette taler for en grundig styrebehandling først. Da vår studiereform ble behandlet i fakultetsrådet i juni, hadde saken først vært gjenstand for diskusjon i et todagers fakultetsseminar, i styret og i rekke andre uformelle fora. Jeg er ikke i tvil om at dette grundige forarbeidet var avgjørende for at rådet kunne avgjøre saken etter drøyt to timers god og intens debatt. Også på dette punkt bør man være åpen for at fakultetene er forskjellige.

 

Frederik Zimmer
dekan


ForrigeInnholdNeste Uniforum 19/95

Publisert 24. jan. 1996 21:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere