Forsvaret ønsker samarbeid med universitetet

Uniforum 14/95

Oberst Sigurd Hellstrøm kan lokke med grønne omgivelser når han ønsker seg lærerkrefter fra Universitetet i Oslo. (Foto: Ståle Skogstad)

Forsvaret ønsker å bruke universitetets lærerkrefter i Norges høyeste yrkesmilitære utdanning. Oberst Sigurd Hellstrøm ved Forsvarets stabsskole kan lokke med vakre omgivelser på Akershus og engasjerte, voksne elever.

AV ANETTE B. WOLLEBæK

Forsvarets stabsskole har behov for flere lærerkrefter utenfra til flere fag. Elevene skal blant annet opplæres i ledelse, sikkerhetspolitiske emner og etikk. Oberst Hellstrøm ønsker lærere som ser ting fra en litt annen vinkel, og som har betydelig dybdekunnskap. Han leder skolen hvor majorer og oberstløytnanter er elever. Gjennomsnittsalderen er 41 år.

­ Vi ønsker at elevene våre skal utvikle flere sider av seg i tillegg til det rent militærfaglige. Offiserer forvalter et kraftig maktmiddel, og det er viktig at de er reflekterte overfor sitt eget verdigrunnlag, sier Hellstrøm. Han tror at universitetets ansatte kan bidra til å sette i gang en slik refleksjon hos den enkelte elev.

MYK STIL

Flere universitetslærere er allerede «booket» inn for høstens undervisning ved Stabsskolen. I første omgang er statsvitere og filosofer blitt spurt. Men flere fagområder er aktuelle for skolen. Hellstrøm er i kontakt med ledelsen ved Det historisk-filosofiske fakultet, som igjen har tatt kontakt med Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Han tror at behovet for humanister vil øke også på andre områder i samfunnet.

­ Uansett hva man driver med, har man et personlig ansvar overfor sitt eget arbeid. Det er spesielt tydelig her hos oss, men jeg lurer av og til på hva slags etisk forankring samfunnest ulike pengeflytterne har. Tenker de over om arbeidet deres kommer noen til gode?

Det forsvaret Hellstrøm utdanner ledere til, minner ikke mye om det vi ser i mange amerikanske filmer, med offiserer som brøler først og tenker etterpå.

­ Vi er langt unna den stilen. Det er klart det dukker opp en og annen Rambo her også, som vil ha utløp for et maktbehov. Den slags typer er vi overhodet ikke tjent med. Norges forsvar er i dag langt på vei et folkeforsvar. Etter krigen tok vi mye etter britene. De hadde et system som i stor grad reflekterte deres sosiale lagdeling ellers i samfunnet. Dette passet dårlig for nordmenn i Norge. Fra slutten av 1960-tallet og fram til nå er det gjort mye hos oss.

LIVSLANG LæRING

Forsvarets stabsskole ble formelt åpnet 4. september i år, og gir Norges høyeste fagmilitære utdanning. Skolen er resultatet av en sammenslåing av Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets stabsskoler, og har nå omtrent 65 elever. Noen kommer også fra andre europeiske land. En av tankene bak sammenslåingen er at dette kan gi bedre undervisning i de fag de tre våpengrenene har til felles.

De yrkesmilitære får organisert opplæring på flere trinn i sin karriere. Forsvaret har et utdanningssystem som mange yrkesgrupper kan misunne dem.


Uniforum 14/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere