Problembasert læring på full fart inn

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Det medisinske fakultet har lagt ned et stort arbeid med sin nye studieplan, som skal gjelde fra høsten 1996. Medisinerne har ønsket å få en undervisningsmodell som i større grad aktiviserer den enkelte student, samtidig som fagområdene integreres når problemer skal løses.

­ Vi kommer til å ha integrerte eksamener, og ikke fagspesifikke eksamener i for eksempel anatomi og patologi, sa professor Per A. Brodal ved Anatomisk institutt under et seminar om problembasert læring. Seminaret ble arrangert av Kollegiets komité for studie- og utdanningsspørsmål.

Brodal understreket viktigheten å få til en kritisk holdning til kunnskap og evne til evaluering blant studentene. Modellen med problembasert læring går ut på at en liten studentgruppe på cirka åtte personer får en oppgave de skal løse, basert på virkelige sykdomsbeskrivelser. Gruppen må selv definere problemet og så tilegne seg den kunnskapen de trenger fra de forskjellige fagområdene. Dermed kan de finne frem til faglig holdbare forklaringer.

­ Studieopplegget vil kreve en fundamental holdningsendring blant både studenter og lærere. Det blir en drastisk reduksjon i antall forelesninger, sa Brodal.

SATSINGSOMRåDE

I strategisk plan går det frem at Universitetet i Oslo vil arbeide for å styrke innslagene av aktiviserende og problembasert undervisning i såvel allmennfag som profesjonsutdanningene.

I innstillingen for omleggingen av jusstudiet går man inn for å bruke problembasert læring som et viktig pedagogisk virkemiddel. Odontologi endrer også sin studieplan etter de samme prinsipper.

Stipendiat Arne Hole ved Matematisk institutt, som ble tildelt Læringsmiljøprisen for innføringskursene i matematikk, ga nøkkelordet studentaktivisering for bedre læring.

­ Det gjelder å få studentene til å samarbeide om læringsprosessen generelt. Problembasert læring kan gi studenten et bedre perspektiv på stoffet, slik at man ser sammenhenger, sa Hole.

Førsteamanuensis Kirsten Hofgaard Lycke ved Pedagogisk forskningsinstitutt mente effekten av problembasert læring er god innen medisinsk utdanning, og viste til utenlandske forskningsresultater. Hun mener studenter som bruker denne undervisningsmodellen blir mer aktive og oppmerksomme, fordi de har arbeidet med stoffet på egen hånd.

­ Undersøkelsene viser at modellen gir økt trivsel blant både studenter og lærere, sa hun og fortalte at problembasert læring er prøvd ut i så ulike fagfelter som arkitektur, økonomi, teologi og jus.