DEBATT


Hovedfagsutdanning oppfattes som alt fra en mastergrad til et

forskningsprosjekt. Det er på tide at universitetet, fakultetene og instituttene gir en avklaring på hva som er utdanningsmålet for hovedfagsutdanningen. At universitetet ikke har klart utdanningsmål for hovedfaget har en rekke uheldige virkninger:

For oss studenter er det et problem når vi skal planlegge den videre yrkeskarriere. I dag er hovedfag en mellomstasjon for en utdanning som senere kan føre frem til en

doktorgradsutdanning. Det er også en utdanning som kan føre frem til et arbeid utenfor universitetene. Hva det legges vekt på av de to endestasjonene for høyere utdanning, avhenger av hvilket institutt en går på.

Uten en klar oppfatning og formening om innholdet i et hovedfag, er det også vanskelig for omverden å vite hva en hovedfagsstudent kan. Det er i fremtiden varslet høyere akademikerledighet, noe som igjen fører til at akademikere vil måtte gå inn på nye områder i samfunnslivet som tradisjonelt har vært forbeholdt arbeidstakere med annen utdanning. For at universitetsutdannede skal få fotfeste innenfor andre næringer, kreves det at disse næringene vet hva universitetsutdanningen innebærer. Dette krever igjen at institusjonene har klare utdanningsmål for studiene de tilbyr sine studenter.

Problematikken omfatter også muligheten studentene har for gjennomføring. Et middel for et godt gjennomført hovedfagsstudium er at normeringen på studium følger utdanningsmålet for hovedfaget. Uten et slikt mål, flyter gjerne normeringen ut. Ved noen fakulteter blir studentene ledd hvis de utbasunerer at de har planer om å gjøre unna hovedfaget på normert tid. Latteren blir gjerne begrunnet i at man har valgt et helt spesielt fag som det ikke går an å normere på samme måte som andre fag normeres. Hvis så er, burde da ikke hovedfaget kalles noe annet, en grad som tilsvarer den normeringen som fagtradisjonene legger til grunn?

Og imens vi lar være å diskutere hva utdanningsmålet for hovedfaget er, sitter hovedfagsstudenter nede i arkiver og gransker kilder. De graver seg vel ikke opp før det har gått i hvert fall tre år. Andre sitter på overtid og rister reagensrør.

På samme tid sitter universitetsmiljøet og klør seg i hodet og lurer på hvordan en skal kunne møte et fremtidig økt press på hovedfag. En kan jo begynne med å svare på det innledende spørsmålet: Hva er egentlig hovedfag?

Stud.polit. Karin Yrvin
studentrepresentant i Kollegiet


Publisert 24. jan. 1996 21:09 - Sist endra 1. sep. 2014 12:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere