Forskermobiliteten lav


Forskere som er ansatt i universitets- og høyskolesektoren, er mindre mobile enn forskere som er ansatt i instituttsektoren.

AV GRO LIEN GARBO

I løpet av en 16-årsperiode (1977-93) flyttet i gjennomsnitt bare 4,5 prosent av de universitets- og høyskoleansatte (U&H-ansatte) på seg, mens 10 prosent av de instituttansatte byttet institusjon. Dette kommer fram av rapporten «Mobilitetsmønstre blant norske forskere» som er utgitt av Utredningsintituttet for forskning og høyere utdanning.

Rapporten tar utgangspunkt i at mange mener det er for lite utveksling av personale internt mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og mellom disse institusjonene på den ene siden og industri, næringsliv og forvaltning på den andre. Utredningen problematiserer også at få forskere foretar lengre studie- og forskningsopphold ved utenlandske institusjoner.

Alt dette står i motsetning til viktige forskningspolitiske dokumenter som Forskningsmeldingen fra 1993 framhever som viktig: erfaring fra andre institusjoner, faglig utveksling og kontakt mellom personale ved andre institusjoner, internasjonal orientering og kontakt med næringslivet.

GEOGRAFISK STABILITET

Til tross for at stabilitet er det mest framtredende trekket i U&H-sektoren, skifter kvinner gjennomgående arbeidsplass oftere enn menn.

Hovedmønsteret i U&H- og instituttsektoren er preget av geografisk stabilitet. De færreste går over i nye stillinger som innebærer at de må flytte til en annen kant av landet.

Totalt sett har 60 prosent av det faste vitenskapelige personalet ved universitetene yrkeserfaring av minst ett års varighet fra andre arbeidsplasser enn den nåværende. Dette tallet varierer sterkt fra faggruppe til faggruppe. Personalet i teknologi skiller seg ut ved at hele 80 prosent har arbeidet andre steder, mot 50 prosent i humaniora.

60 PROSENT UTENLANDSOPPHOLD

Omkring 60 prosent av det faste vitenskapelige personalet ved universitetene har hatt studie- eller forskningsopphold i utlandet av minimum ett semesters varighet. Bare 30 prosent av personalet ved distriktshøyskolene og et fåtall av de ansatte ved de regionale høyskolene har hatt tilsvarende erfaring. Familiære årsaker oppgis som en hovedgrunn til at ikke en større andel av personalet har hatt utenlandsopphold. I tillegg kommer manglende finansiering som en viktig årsak.

Færre kvinner enn menn har hatt lengre utenlandsopphold, og en større andel av kvinnene enn mennene oppgir familiære årsaker som hovedforklaring.

MOBILITET = SAMARBEID

I rapporten dokumenteres en relativt sterk sammenheng mellom annen arbeidserfaring og forskningssamarbeid. Universitetsansatte som har annen arbeidserfaring enn sitt nåværende arbeidssted har i langt høyere grad forskningssamarbeid på tvers av institusjoner og sektorer enn kolleger som mangler slik erfaring. I særlig grad er det store forskjeller i omfanget av prosjektsamarbeid mellom forskere med og uten fortid i instituttsektoren og industri/næringsliv.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere