– Nikabforbud er uønsket detaljstyring

Stortinget vedtok den 5. juni forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i undervisningssituasjoner på norske utdanningsinstitusjoner.

I sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementet i september 2017 sa UiO klart nei til forbud mot ansiktsdekkende plagg, og begrunnet det blant annet med at det kommer i konflikt med prinsippet for toleranse som må prege høyere utdanning.

- Vi har hele veien vært tydelige på at vi ønsker at høyere utdanning skal være inkluderende. Restriksjoner som signaliserer at noen studenter eller ansatte er mer ønsket enn andre er det motsatte, sier prorektor Gro Bjørnerud Mo.

Høyere utdanning imot forbud

Også Norsk studentorganisasjon, Elevorganisasjonen, Universitets- og høgskolerådet (UHR) og hoveddelen av universiteter og høgskoler er imot forbudet.

Før forbudet var det slik at det var opp til hvert fakultet eller institutt ved UiO å fatte vedtak i de tilfellene visse typer klesplagg var uforenlige med faglige krav. Eksempel på ansiktsdekkene plagg er finlandshette og nikab.

Bjørnerud Moe mener det er beklagelig at verken regjeringen eller Stortinget har lyttet til sektoren i denne saken.
– Forbudet er en unødvendig og uønsket detaljstyring.

Foreleser må se ansiktsmimikk

- Jeg og de andre som skrev innlegget i Aftenposten er fornøyd med at det er blitt et forbud, og at politikerne har en forståelse for dette, sier Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi ved UiO.

«Ansiktsdekkende plagg bør forbys ved universitetene» var tittelen på  innlegget som Birkelund skrev i Aftenposten sammen med 22 andre UiO-professorer like etter at UiO sendte høringssvaret imot forbudet.
 

Her argumenterer de for at universitetsledelsen ikke synes å forstå hvilken virksomhet de er satt til å lede, og at muntlig diskusjon hvor også ansiktsmimikk er viktig, er en uunnværlig del av den akademiske arbeidsformen.

- Når noen studenter ikke kan lett identifiseres fordi de har heldekkende plagg, blir det vanskelig å bygge de relasjonene som er nødvendige for et trygt og godt arbeidsmiljø. Vi som foreleser er avhengig av respons fra tilhørerne, og ser etter svar i studentenes ansikter på hvordan de mottar og forstår undervisningen, sier Birkelund.

Usikker på sanksjonsmuligheter

Det opprinnelige forslaget som ble sendt på høring i fjor gikk ut på å forby ansiktsdekkende plagg på institusjonens område gjennom hele arbeidsdagen. Slik det står i dag gjelder det bare i undervisningssituasjon.
 

I forbudet står det at en student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med første ledd, kan bortvises i inntil ett år. UiO-ledelsen mener det gir feil signaler å bruke sanksjoner som hittil bare har vært brukt ved alvorlige disiplinærsaker.

- Vi forholder oss til det som er vedtatt og imøteser videre informasjon fra departementet. Det er fortsatt uklarheter i den praktiske håndhevelsen av forbudet, sier Bjørnerud Mo.