Curt Rice: – Navnedebatten har hatt en PR-effekt verdt mange millioner

Når Uniforum møter Curt Rice i en kaffebar på OsloMets campus i Pilestredet, har han vært rektor for et universitet i nøyaktig 40 dager. 12. januar godkjente Kongen i statsråd søknaden om endret status, og med ett var Høgskolen i Oslo og Akershus et universitet, med navnet OsloMet – storbyuniversitetet. Mye mer om selve navnet litt senere: Først spør vi om «bli ny»-prosessen.

– Det er helt klart en stor jobb, det er tross alt mellom fem og seks tusen skilt som skal skiftes ut, forteller Rice om det visuelle hamskiftet som er i gang på universitetet med campus i Oslo sentrum og på Kjeller i Akershus.

Til høsten, når nye studenter tropper opp, skal de visuelle sporene etter gamle HiOA være visket ut, og Rice forteller at det jobbes på spreng med ny logo, som kan være klar i løpet av forsommeren. Framtiden kom fort for HiOA.

– Ja, det har gått kjapt! På mange måter tok prosessen veldig lang tid, vel ti år, men den siste lille biten gikk plutselig veldig fort unna. Plutselig var det gjort. Men bevares, det skal jeg iallfall ikke klage på, men vi har altså gitt oss selv et halvt år på å få alt på plass, sier Rice.

      • Les også: Nå er Curt Rice rektor for universitetet OsloMet

Nye mål

Den en gang så fjerne målstreken for universitetsakkreditering er passert. Hvilke målsettinger skal OsloMet streve mot nå?

– Det er jo en ledelsesmessig utfordring, målet med universitetsakkreditering har vært så enkelt å sette ord på og samle alle rundt. Så er vi plutselig i mål. Vi har jo andre mål nå, men det kommer mest sannsynlig aldri noe som er så tydelig som det vi hadde, sier Rice.

– Hva ser du selv på som sentrale mål nå?

– Da jeg kom hit i 2015, hadde jeg to mål i tillegg til akkrediteringen: Økt synlighet og det jeg kaller profesjonalisering. Dette har lenge vært landets tredje største utdanningsinstitusjon, og det er så mye spennende som skjer her, men vi har vært litt lite synlige i det offentlige rom med alt det gode vi gjør, all forskningen og alt det spennende vi gjør med utdanningene våre. Så synlighet er et veldig viktig mål og noe jeg jobber mye med. Profesjonalisering handler blant annet om at underviser- og forskerjobbene er i stadig utvikling, og at vi må bistå for å gi riktig kompetanse. Et godt eksempel er digitalisering av utdanning: Vi kan snakke så mye vi vil om det, men hvis ikke underviserne har kompetansen til å bruke digitale verktøy i utdanningen, er ikke den retorikken verdt noe som helst, sier rektoren.

50 doktorgrader i året

Ett av kravene for universitetsakkreditering er økt antall avlagte doktorgrader, og Rice er klar på at dette også er en viktig oppgave for det nyslåtte universitetet framover. For 2017 var prognosen opprinnelig 40 doktorgrader, men det endelige tallet ble 15, meldte Khrono nylig.

– Vi klarer ikke helt å treffe med prognosene. Det henger nok delvis sammen med at programmene er så små, og at individuelle forsinkelser gir store utslag. Men vi er «nye i gamet» her og må jobbe med metodene for å gi gode prognoser på antall.

– Hva er et naturlig mål for antall de neste årene?

– Vi har rundt 200 doktorgrader i våre systemer nå, så spredt ut på fire år blir det rundt 50 i året. For et nytt universitet synes jeg det må være et greit og overkommelig mål, sier Rice.

Tester ut «tech.phil.»

En nyvunnet frihet med overgangen til universitet, er at OsloMet står mer uavhengig i selv å bestemme hvordan studietilbudet skal se ut, og Rice forteller at universitetsstyret deres allerede i neste møte skal opprette et nytt masterprogram i ingeniørfag. Et doktorgradsprogram ved Fakultet for teknologi, kunst og design er også i emning.

En vanlig forventning når det står «universitet» og ikke «høgskole» over døra, er at nye studenter tidlig møter fellesfag som ex.phil., men OsloMet kunngjorde nylig at de heller vil teste ut et slags «tech.phil.»: En innføring i digitale arbeidsmåter og problemstillinger for nye studenter. Emnet testes ut som en pilot fra sommeren av.

– Tanken bak ex.phil., konseptet med at alle studenter skal få felles basiskunnskap, er kjempebra. Samtidig er vi et litt annerledes universitet, og er stolt av det. Vi vil stake ut vår egen kurs. Vi ser på digitalisering som morgendagens dannelse, og ønsker å imøtekomme arbeidslivets forventninger på en måte som også gir en felles erfaring for alle studentene våre. Vi starter med en testfase, der målet er å opprette et valgfritt emne tilgjengelig for alle. Først da kan vi begynne å se på om emnet skal bli et obligatorisk krav, sier Rice.

– Smålig

Mye har blitt sagt og ment om det nye universitetets navn siden Rice i slutten av november gikk ut med at han støttet navnekandidaten «OsloMet – storbyuniversitetet» overfor høgskolestyret. De vedtok med seks mot fem stemmer å føre dette navnet på universitetssøknaden, og Kongen i statsråd tildelte navnet samtidig med universitetsstatusen i januar. Men Rice har måttet se at mye av den offentlige oppmerksomheten rundt HiOAs store steg har handlet om reaksjoner på det nye navnet, en kortversjon av «Oslo Metropolitan University».

Språkrådet, ved direktør Åse Wetås, har blitt en slags fanebærer for motstanden mot skrivemåten OsloMet med stor bokstav midt inne i navnet. Kort tid etter navnetildelingen sendte rådet ut et brev der det anbefales å skrive navnet «Oslomet», med henvisning til at «i offisiell rettskriving har særnamn på norsk berre stor forbokstav». Rice er rivende uenig i konklusjonen og innblandingen, og den tidligere lingvistikkprofessoren og prorektoren ved UiT blir tydelig engasjert når temaet kommer opp:

– Jeg konstaterer at Språkrådet mener at de kan overstyre regjeringen, som har besluttet hvordan navnet skal skrives. Det har verken Uniforum eller Språkrådet klart å ta inn over seg, og det synes jeg er smålig, sier Rice, med henvisning til at Uniforum tidligere har brukt skrivemåten «Oslomet».

Selv forteller Rice om en hverdag som preges av at kolleger og studenter gratulerer og støtter det nye navnet. Han kaller dem «the silent majority».

– Men sånn er det jo i de fleste offentlige debatter: Man skriver ikke en kronikk for å si at man er helt enig i noe. Det ligger i sakens natur at det er de som er imot som tar ordet, og det er greit, sier Rice.

Han er opptatt av at navnedebatten har positive sider:

– OsloMet har blitt kjent utrolig raskt, blant annet på grunn av det store engasjementet rundt navnevalget. Debatten har bare bidratt til å befeste navnet, og har hatt en PR-effekt verdt mange millioner kroner. Det er jeg fornøyd med, men samtidig synes jeg at man en vakker dag må lande.

      • Les også: Språkrådet anbefaler annen skrivemåte enn «OsloMet»

Tre skrivemåter i mediene

Diskusjonen har neppe landet helt: Flere aviser, blant annet Universitas, har tatt Språkrådets anbefaling til følge og skriver navnet Oslomet. Andre har falt ned på en tredje variant: Fra NTB får Uniforum opplyst at nyhetsbyrået har bestemt seg for skrivemåten Oslo Met, siden de mener «OsloMet» bryter med norsk rettskrivning og bærer preg av logospråk. Samtidig anser de at Språkrådets anbefaling gjør det vanskeligere for leseren, opplyser NTBs språkrøkter Rune Wikstøl.

Vi spør Curt Rice:

– Oppfatter du også NTBs beslutning som smålig?

– Ja.

– Er det holdbart at navnet nå skrives på tre måter i mediene?

– Det er uheldig at det er sånn. Språkrådet misforstår sitt eget reglement. OsloMet er en forkortelse, på samme måte som BI eller UiT. Vi har tatt vår forkortelse inn i det fulle navnet vårt, på samme måte som BI eller UiT. Å skrive disse med store bokstaver, men OsloMet med liten m, er ukonsekvent. Når Uniforum skriver «Oslomet», tror jeg du har en annen motivasjon, og det er å jekke ned lillebroren nedi gata.

– Men medier må vel også forholde seg til Språkrådet, som håndterer korrekt norsk skrivemåte?

– Det er litt for lite nyansert å si det slik. Språkrådet ligger under Kulturdepartementet, som igjen er en del av regjeringen. Regjeringen har tatt en beslutning, og så oppfordrer Språkrådet til at folk ikke respekterer beslutningen. Det er en tolkning av sitt ansvarsområde som er interessant, sier Rice, og fortsetter:

– Rådet var imot navnet Nord universitet, de var imot navnet Høgskolen i Innlandet og en rekke fylkesnavnforslag. Språkrådet er per definisjon reaksjonært i disse navnesakene. Jeg er faktisk bekymret for Språkrådets renommé, jeg tror de driver med selvskading når de ikke gjør seg til en del av samfunnet, blant annet ved å vise forakt for en beslutning i regjeringen.

Man skulle kanskje ikke tro det, men i dag, torsdag, møter Rice faktisk selv for første gang til styremøte i nettopp Språkrådet, der han er vararepresentant. På kav tromsødialekt sier rektoren: «Æ gler mæ!»

– OsloMet står ikke på dagsordenen der, men det overrasker meg veldig hvis det ikke blir et tema over lunsjbordet, avslutter Curt Rice.

Uniforums redaktør har avgjort at Uniforum framover, på samme måte som UiO, bruker det offisielle navnet: OsloMet – storbyuniversitetet.