Koronaen får museene til å tenke nytt

Da dørene stengte, måtte UiOs museer kaste seg rundt og begynne å utforske nye formidlingsformer.

TROLLBINDER PÅ NETTET: I filmen Forvandling viser Margrethe Hopstock Havgar ved Kulturhistorisk museum fram skatter fra middelalderen. Foto: Michael Angeles, Also Known As.

Foto: KHM

På nettsiden til Kulturhistorisk museum ble det i påsken lagt ut en film som har fått tittelen Forvandling – tro og hellige gjenstander i Middelalderen. Filmen har nådd bredt ut og fått svært gode tilbakemeldinger, kan Martin Hager-Saltnes i museets Utstillings- og publikumsseksjon, fortelle. 

LANSERER NY FILM DENNE UKEN: Kulturhistorisk museum får hjelp av et filmselskap til å lage digitale omvisninger. Marianne Vedeler, professor i middelalder- og vikingtidsarkeologi, viser rundt i utstillingen Vikingr. Foto Michael Angeles, Also Known As.

Vikingestetikk

Denne uken vil en ny film bli lagt ut på nettet.

- Her viser vi fram utstillingen Vikingr med mange av de flotteste gjenstandene vi har fra norsk vikingetid, opplyser kommunikasjonsansvarlig ved museet Øivind Gulliksen.

Dette er en utstilling som viser fram mange nye aspekter ved vikingtiden.

- Vikingene forbindes ofte med  plyndring og kamp. Denne utstillingen viser at de også var dyktige håndverkere og visste å verdsette vakre gjenstander, slår han fast.

Planleggingen av filmene kom i gang allerede den første uken etter at dørene stengte.

- Vi skjønte at vi måtte tenke alternativt, og tanken bak disse filmene var å lage fullverdige omvisninger hvor man går i dybden. Dette er filmer som skal ha lang levetid, og som er rettet mot et bredt publikum.

Omvisninger på direkten

Strømming av omvisninger og forelesninger står også på plakaten.

- Teknologien gir mange muligheter, konstaterer Øivind Gulliksen og nevner Munchmuseet som et museum som har hatt suksess med omvisninger på direkten.

På nettsiden til museet er det de siste ukene blitt lagt ut visninger i 360° av vikingskipene og noen av museets utstillinger. Det har også dukket opp lenker til NRKs reflekssendinger, en programserie som Kulturhistorisk museum har laget i samarbeid med NRK P2s Ekko-redaksjon.

En av Gulliksens favoritter er sendingen med tittelen Fabelaktige dyr fra 11. mars i år. Her handler det om vikingtiden hvor dyrene hadde både ånd, sjel og et hemmelig språk, og om ny forskning som i hvert fall delvis gir sjelen tilbake til dyrene.

Et annet program avslører hva som stod på menyen i Oslo i tidlig middelalder. Det var slett ikke bare graut og sild. Visste du for eksempel at eksotiske krydder var mer vanlig i middelalderen enn på 1970-tallet og at både kjøtt og tørrfisk ble kokt i rødvin når anledningen bød seg? 

Historieundervisning og håndverksaktiviteter

På Kulturhistorisk museum, som inkluderer både Historisk museum og Vikingskipshuset på Bygdøy, jobbes det dessuten hardt med å med å komme opp med alternativer til skoleelevene. Om koronaen ikke hadde slått til, ville museet i vår fått besøk av flere tusen elever fra nær hundre skoler i Østlandsområdet.

Martin Hager-Saltnes forteller at det er blitt laget to nye filmer om vikinger rettet mot skoleelever. Den ene handler om Gokstadskipet og vikingenes reiser, den andre om Osebergskipet som gravsted.  Dette er korte filmer som er ment som en introduksjon for undervisning om temaene.

To nye filmer fra museets Egypt- og antikksamling gir derimot tips til aktiviteter i kunst- og håndverkstimene.

Skype-undervisning

Museet utforsker også andre former for digital formidling til skoleelever.

- Vi har tidligere hatt skype-undervisning om vikingtiden for elever både i USA, England og i Rogaland. Dette er noe vi vil gjøre mer av, opplyser Hager-Saltnes.

Når museet igjen kan åpne dørene for skoleelevene, er uvisst. Signalene fra myndighetene, tyder på at de fleste elevene ikke kommer tilbake på skolen før en gang i mai. Alle større kulturarrangementer er dessuten avlyst fram til 15. juni.

- Vi vil nok ikke kunne ta imot skoleklasser før etter sommerferien, tror Martin Hager Saltnes.

- Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, så nå gjelder det å kaste seg rundt og legge planer både på kort og lang sikt, poengterer han.

VIL VISE FRAM VÅRBLOMSTRINGEN: Naturhistorisk museum vil gi publikum en digital omvisning i hagen. På bildet som er tatt våren 2015, viser direktør Tone Lindheim fram et kirsebærtre i blomstring (arkivfoto: Martin Toft).

Naturhistorisk museum i startgropa

Mens Kulturhistorisk museum er godt i gang med å utforske nye former for formidling, handler forsiden til Naturhistorisk museum foreløpig mest om alt som er stengt og avlyst.

Dette bildet vil imidlertid snart endre seg, ifølge direktør Tone Lindheim.

Den siste tiden er flere arrangementer blitt strømmet og museet har i samarbeid med Norsk Botanisk forening arrangert zoomkurs i kartlegging av planter.

- Vi har allerede strømmet arrangementer i forbindelse med åpningen av det nye Klimahuset. Det gjelder blant annet lanseringen av den nye boken til professor Dag O. Hessen Verden på vippepunktet  og speed date med to klimaforskere, Heavy Met Talks  som ligger tilgjengelig på youtube. Lanseringen av boken Da mennesker regjerte kloden om klimaetikk og Jurassic Park, er også blant arrangementene som er blitt strømmet, forteller Tone Lindheim.

I tillegg startet museet før påske en ny serie på sosiale medier om kjente og ukjente skatter fra samlingene. Denne serien fortsetter med to historier i uken så lenge museet er stengt. Bilder fra hagen blir også lagt ut jevnlig på Facebook og Instagram.

Profesjonelle filminnspillinger

Museet har dessuten fått hjelp av profesjonelle krefter til å lage formidlingsfilmer. De første filmene skal handle om vårblomstringen i Botanisk hage og om hvordan du kan lage ditt eget insekthotell. Tone Lindheim opplyser at disse filmene vil være klare i løpet av en ukes tid.

- Vi vil veldig gjerne vise fram vårblomstringen selv om hagen er lukket, sier hun.

Museet planlegger dessuten seks filmer som skal gjøre utstillingene innendørs tilgjengelige for publikum.

En film fra klimahuset er også på trappene.

Nytt tilbud til skoleelever

Vårsemesteret er høysesong for skolebesøk, og denne våren skulle museet i tillegg hatt et flunkende nytt klimahus som trekkplaster.

- Det er et vidunderlig hus som vi gleder oss til å ta i bruk, understreker Tone Lindheim. Hun forteller at åpningen er blitt utsatt på ubestemt tid, men museet har inngått en avtale med Oslo kommune om en digital formidlingspakke til skoleelever i tilknytning til klimahuset.

- Vi har lenge hatt planer om å øke vår formidling på digitale flater. Nå har vi fått en ekstra dytt, konstaterer museumsdirektøren.

MUV I EN SÆRSTILLING: - Hjemmekontoret har gitt oss mulighet til å jobbe konsentrert med nettpublisering, forteller leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie Bjørn Vidar Johansen.

Teknologien er allerede på plass

Bjørn Vidar Johansen leder Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) som er en avdeling under Kulturhistorisk museum

- Vi er i en spesiell situasjon både fordi vi favner så bredt, og fordi nettet allerede er en primær kanal for å bevare og formidle kunnskap, sier han og minner om at avdelingens nettsted i tillegg til å være et av universitetets mest omfattende, er det eneste i Norge som kun har fokus på universitets- og vitenskapshistorie.

De viktigste funksjonalitetene er allerede på plass. I stedet for å bruke tid og krefter på å utforske ny teknologi og nye løsninger har de ansatte i avdelingen derfor kunnet utnytte perioden til å få unna oppgaver som har ligget på vent.

- Vi har brukt mye tid de siste årene på å rydde og grave i loft og kjellere på universitetet. Nå har vi fått tid til å rydde i de digitale kjellerbodene våre, og vi kan høste fruktene av arbeidet med å bygge opp museumsmagasiner og registrere gjenstander i Universitetshistorisk gjenstandsbase, opplyser hans kollega Anne Vaalund.

Skatter fra NRKs arkiver

- Ikke minst har Bjørn gjort en kjempeinnsats med å lete etter universitetshistoriske skatter i NRKs og Nasjonalbibliotekets arkiver, sier hun og sikter til satsingen som har fått tittelen Nettblikk på MUVs nettside. 

- Her ser vi virkelig det kulturhistoriske utbyttet du kan få av den store digitaliseringssatsingen som har vært i Norge de siste årene. Du burde virkelig lene deg tilbake og kose deg med Filmavisen og gamle NRK-klipp, oppfordrer hun.

- Vi har lagt ut lenker til og omtaler av fjernsynsprogrammer, filmer og lydopptak fra tidlig 30-tall til 1990-årene som er interessante i et universitets- og vitenskapshistorisk perspektiv, hos NRK, Nasjonalbiblioteket og i andre samlinger. Dette er også viktig kildemateriale for forskning og formidling, supplerer Bjørn Vidar Johansen

Studentliv på 1870-tallet

Blir han bedt om trekke fram godbiter fra samlingen, er han er han ikke til å stanse.

- En av mine personlige favoritter er en filmavis som viser renholdspersonalet på Blindern tidlig på 60-tallet. Vi har også et fantastisk radioforedrag fra 1966 hvor professor emeritus Ellen Gleditsch forteller om sitt liv i vitenskapens tjeneste og ikke minst om sitt arbeid og vennskap med Madame Curie.

Blant innslagene Bjørn Vidar Johansen er begeistret for, er også et intervju med tidligere rektor ved Lærerhøgskolen i Tromsø, Just Qvigstad, som forteller om studietiden fra han ble immatrikulert i 1869. Da intervjuet ble spilt inn i 1949, var Qvigstad 96 år.

- Vi hadde nok ikke kommet i gang med dette nå om det ikke hadde vært for at vi brått fikk hjemmekontor, vedgår Bjørn Vidar Johansen.

Museene for hundre år siden

På nettsiden til MUV har det i disse dager også dukket opp omvisninger på UiOs museer slik de framstod for hundre år siden.

- Vi er så heldige at det for omkring hundre år siden ble tatt en rekke billedserier som skulle dokumentere museenes utstillinger. Dette er bilder av høy kvalitet og et fantastisk godt kildemateriale, kommenterer Bjørn Vidar Johansen.

Mye spennende kom fram underveis i arbeidet.

- Vi oppdaget for eksempel hvordan gardinene i Historisk museum var hengt opp på begynnelsen av 1900-tallet. Dette er noe det har vært stor diskusjon om, og hvor blant andre Riksantikvaren har vært inne i bildet. Vi ser også at gardinene må ha vært tegnet av arkitekten Henrik Bull.

Farmasi og instagram

De siste ukene har Anne Vaalund dessuten fullført et nett-tema om farmasi og droger. Utstillingen av droger fra 1800-tallet, som åpnet i vestibylen i Kristian Ottosens hus på Blindern etter årsskiftet, er nå stengt for publikum, men Bjørn Vidar Johansen forsikrer at en digital omvisning er på trappene.

Hjemmekontoret har også gitt ham anledning til å jobbe mer med museets innhold på sosiale medier.

- Vi lanserte Instagram i vinterferien, så der kom vi så vidt i gang før koronahverdagen var et faktum, sier han.

Museet har  hatt mye liggende på vent som nå kan bearbeides.

- Vi kan også kartlegge og dele kilder, produsere helt nye saker og fylle igjen hull i nettformidlingen. Mye av det vi jobber med, finnes det ingen tilgjengelig litteratur om fra før, så nettstedet er viktig for å dokumentere og formidle kunnskap, understreker avdelingslederen og kommer med et lite hjertesukk til slutt.

- Vi skulle bare så gjerne vært mye synligere på nettet til Universitetet i Oslo.

 

 

 

Emneord: Kulturhistorisk museum, Naturhistorisk museum, Universitetshistorie Av Grethe Tidemann
Publisert 21. apr. 2020 06:00 - Sist endra 21. apr. 2020 11:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere