DEBATT: Odontologisk forskning og undervisning vil lide ved en sammenslåing med Det medisinske fakultet

Willumsens dekanat på odontologi har ikke bare gått til valg på å bevare Det odontologiske fakultet, de vant valget på det, skriver to forskningsledere ved fakultetet. 

Utstyr for tannlegestudenter

VIKTIGST: Men tannleger og tannpleiere arbeider nesten utelukkende med sykdommer knyttet til tennene, og tennene er og blir i uoverskuelig fremtid suverent viktigst for utdannelse og forskning, skriver Pia Titterud Sunde og Anne Rønneberg ved Det odontologiske fakultet, UiO. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Det er ekstra stor motstand ved Det odontologiske fakultet at de ansatte nå skal engasjere seg i en utredning om eventuelle gevinster ved en sammeslutning med Det medisinske fakultet. Grunnen til motstand er ikke mangel på endringsvilje slik Linda Bergersen hevder. Dekan Willumsen og prodekan Rønold har forklart dette tydelig: Klinikkenes organisering og drift må revideres etter pandemien, og det må gjennomføres tiltak for å bedre økonomien med en allerede redusert bemanning. Personale på alle nivåer sliter med dette nå, og må forvente å gjøre det i lang tid fremover.

Da må ulikhetene like mye som likhetene tas i betraktning

Det er en løpende diskusjon om effekten av en eventuell sammenslåing. Linda Bergersen fremholder gjennom Uniforum at det kan være mange fordeler, og odontologi er selvsagt en del av det medisinske fagfelt. Alle mennesker, også legfolk, vet at munnhulen er en del av kroppen. Men plasseringen av fagfeltet i et administrativt system bør ha et rent pragmatisk, ikke ideologisk utgangspunkt. Da må ulikhetene like mye som likhetene tas i betraktning.

Akademisk odontologi har to hovedoppgaver: undervisning og forskning. I dag er Det odontologiske fakultet delt i to institutter som utfyller hverandre godt.

Undervisningen gis primært til tannlegestudenter, og dette innlegget begrenses til denne delen. Undervisningen forvaltes for basalfagene av Institutt for oral biologi (IOB), som har forskningstradisjoner med odontologisk fokus tilbake til 1950-tallet. Det har inspirert forskere fra ulike fagfelt, med Bergersen som et godt eksempel, til å søke jobb og arbeide der, og derved bidratt til at Fakultetet har faglig førsteklasses og dedikerte undervisere i alle basalfagene. Undervisningen i kliniske fag gis av faglærere med både klinisk og akademisk utdannelse, i et miljø som stadig rekrutterer kvalifiserte søkere til klinisk og klinikk-relatert forskning. Dette sikrer kompetansen i den kliniske undervisningen.

Biologisk forskning med odontologisk fokus drives både på IOB og på klinisk forskningslaboratorium. Det er gode tradisjoner for klinisk forskning ved IKO. Forskningen dreier seg om biologiske og kliniske problemstillinger spesielt knyttet til tennene, og i noen grad til omkringliggende strukturer, som kjeveledd, bihuler og munnslimhinne. Det er naturlig at odontologer som arbeider med de siste aspektene, søker seg til kontakter i medisinsk forskning og klinikk for samarbeid og faglig utvikling. En radiolog vil naturlig søke til et større miljø i medisinsk radiologi, og en oralkirurg kan finne kompetanse og utviklingsmuligheter blant øre-nese-halsleger eller kreftforskere på sykehus.

Forskere i disse miljøene vil se fordeler ved en sammenslutning. Men tannleger og tannpleiere arbeider nesten utelukkende med sykdommer knyttet til tennene, og tennene er og blir i uoverskuelig fremtid suverent viktigst for utdannelse og forskning. Det kan bli vanskelig å opprettholde engasjementet for denne grunnstammen i odontologien hvis den innpasses i medisin. Innholdet i den teoretiske delen av undervisningen i basalfag er nødvendigvis mindre for tannlegestudentene enn for medisinerne, og grunnlaget for prestisje på felles områder blir tilsvarende skjevt. Dette kommer tydelig frem de to første år av studiet når tannlege- og medisin-studenter deler mye av undervisningen. Volumet kompenseres med detaljkunnskapene og ferdighetene som tannlegene må få i de kliniske fagene, men dette har forståelig nok liten eller ingen interesse for medisinere.

Der det har vært minst mislykket, har man klart å holde offentlige forskningsbidrag separat for odontologi

Bergersen viser til en trend i tiden, der andre odontologiske fakulteter er blitt slått sammen med medisin. Korrigert for en vedvarende entusiasme blant ildsjelene for slik integrering, er det en klar tendens til at erfaringene ikke har vært gode for odontologisk forskning og undervisning. Der det har vært minst mislykket, har man klart å holde offentlige forskningsbidrag separat for odontologi. Endelig er det en kjent erfaring at større sammenslutninger av denne typen bør være forankret hos dem som berøres av dem. Det er neppe noe engasjement i noen retning på Det medisinske fakultet.

Willumsens dekanat på odontologi har ikke bare gått til valg på å bevare Det odontologiske fakultet, de vant valget på det. Det er vanligvis grunnlag for støtte til dekanatets prosjekt, ikke til umiddelbart nye diskusjoner lokalt eller styring ovenfra. Det er ikke motvilje mot endringer, men faglige innvendinger basert på erfaringer, som er grunnlaget for våre argumenter for å legge denne saken død eller i hvert fall på is.

Emneord: Odontologi Av Pia Titterud Sunde, førsteamanuensis, fagleder avdeling for endodonti og Anne Rønneberg førsteamanuensis, klinikksjef for allmenn odontologi barn ved Det odontologiske fakultet
Publisert 6. juni 2023 16:51 - Sist endra 6. juni 2023 16:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere