KRONIKK: Har UiO glemt å tenke på kjønn i kunnskapsgrunnlaget for kvinners helse?

Selv om det er en økende bevissthet om betydningen av kjønn for helse, helsetjenester og levekår, er det langt igjen. Denne NOUen påpeker at det er store kunnskapshull, og at trådene fra vår forrige NOU ikke ble plukket opp i politikken – og heller ikke i institusjonene.

Portrett av en kvinne

VIKTIG INFORMASJON: – Ved å overse hva kjønnsulikhetene betyr, kan vi miste viktig informasjon om årsak til sykdom, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby i denne kronikken.

Foto: Ola Gamst Sæther

K R O N I K K

For over 20 år siden ledet jeg er utvalg som laget en NOU om Kvinners helse i Norge. Mye av det vi påpekte fant vi faktagrunnlag for i forskning fra akademiske miljøer. Vi foreslo at det skulle opprettes kvinnehelse-miljøer på de store universitetene, for å ha et sted å feste ankeret og ansvaret, fordi det trengtes mye mer forskning om betydningen av kjønn – både biologi og levemåte – på helse for kvinner.

Mye av kunnskapen vi hadde var basert på forskning på menneske = mann

Mye av kunnskapen vi hadde var basert på forskning på menneske = mann. Etter NOUen i 1999 fikk vi et forskningssenter for kvinnehelse på OUS, og et professorat på NTNU. Det siste er nedlagt nå. I tiden etter denne NOUen har det kommet fagrapporter om kunnskapsmangel fra Kilden (Forskningsrådet) og en undersøkelse som viser hvor lite kjønnsulikheter har fått plass i helsefaglige utdanninger.

I år har det kommet en ny NOU om kvinners helse. Selv om det er en økende bevissthet om betydningen av kjønn for helse, helsetjenester og levekår, er det langt igjen. Denne NOUen påpeker at det er store kunnskapshull, og at trådene fra vår forrige NOU ikke ble plukket opp i politikken – og heller ikke i institusjonene. Kvinners helse har lav status, kvinners erfaringer med helsetjenestene er ikke oppsummert, og kunnskapsplattformen er for smal og liten.

Nye utfordringer er kommet til; f eks  unge kvinners mentale helse, fødselsomsorgen, redusert fruktbarhet i befolkningen, stor helsebyrde fordi befolkningen blir eldre, økt fokus på innvandrerkvinners helse, og på nasjonale minoriteter. Økt forståelse for at vold mot kvinner er mye vanligere enn man trodde har blitt dokumentert. Og vi ser en gryende systemkrise der unge og eldre kvinner kan gå tapende ut:  for dårlige helsetjenester for oversette sykdommer og lidelser. For lite fokus på kvinners særegne omsorgsrolle når vi ønsker likestilling i  arbeidsliv. For mye mental uhelse i den kvinnelige befolkningen. Og også de komplekse og kroniske sykdommene som de gamle kvinnene etter hvert får.

Men det er ikke bare urettferdighet og bortglemte lidelser  som skal styre fokuset på kvinners helse. Ved å overse hva kjønnsulikhetene betyr, kan vi miste viktig informasjon om årsak til sykdom. For eksempel betydningen av kjønnshormoner for utvikling av brystkreft.  Eller hva graviditetsberedskap i immunsystemet betyr for autoimmune sykdommer.

Men kvinnestemmer er ikke nok, det må mye mer forskningsbasert kunnskap på bordet

Persontilpasset medisin og pakkeforløp må bygges på kunnskap også om kvinners biologiske særtrekk, symptomer og hjelpebehov. Det har kommet fram at kvinners hjertesykdommer og hjerneslag er annerledes enn mennenes. Det er også forskjeller i  bruk av primær- og spesialisthelsetjenestene. Mange kvinnestemmer har økt volumet og tydeligheten i diskusjonen rundt  mange av de nye utfordringene: endometriose, lipødem, fødetilbudet, abortlovgivningen, vold og overgrep. Men kvinnestemmer er ikke nok, det må mye mer forskningsbasert kunnskap på bordet.

Jeg tror ledelsen på ulike nivåer på UiO bør lese NOUene, i alle fall sammendragene – nøye. Her har de en stor jobb å gjøre. Påleggene om å gjøre dette har enda ikke kommet fra departementene, men likevel:  Utfordringen UiO står overfor nå er

  • Å stimulere til å gjøre all forskning på helse relevant i et kjønnsperspektiv
  • Stimulere fagmiljøene til å forske mer på spesifikke kvinnelidelser
  • Samle miljøer som har kunnskap om kjønn, biologi og levekår for å danne sterke fag-grupper
  • Se gjennom undervisningsplaner i grunnutdanningen og på master og PhD-nivå, og gi alle obligatorisk undervisning om betydningen av kjønn for helse.

Referanser:

NOU n3 13, 1999. Kvinners helse i Norge

NOU 2023: Den store forskjellen: om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse

Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger, Kilden (NFR) 2020

 

Emneord: Helse, Kvinne- og kjønnsforskning, Medisin Av Johanne Sundby, medisinprofessor emerita, Universitetet i Oslo
Publisert 20. mars 2023 04:30 - Sist endra 20. mars 2023 12:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere