Torsdag morgen var Universitetets aula fullpakket. Jens Stoltenberg var invitert for å snakke om Ukraina-krigen og den sikkerhetspolitiske situasjonen i og rundt Nato, i samtale med Civita-rådgiver Eirik Løkke. Etter en introduksjon fra UiO-rektor Svein Stølen gikk generalsekretæren og UiO-alumnien Stoltenberg i gang, på spørsmålet fra Løkke om hvordan det er å levere «i interessante tider».
– Det fyller meg med veldig stort alvor og en opplevelse av at vi lever i en skjebnetid, sier Stoltenberg.
Han forteller om en prat han hadde med sin far, Thorvald, den tidligere statsråden og mangeårige partimannen, da han hadde blitt spurt om å være generalsekretær i 2014.
– Thorvald, en kunnskapsrik mann, sa «der skjer det ingenting», gjengir sønnen, til latter fra salen.
Thorvald mente det var for tidlig for Jens å «pensjonere seg». På den tiden, i januar 2014, var det veldig få som forutså at IS ville overta store deler av Irak og Syria noen uker etter, at Russland skulle annektere Krim og store deler av Donbas. Det har siden preget Stoltenbergs åtte år i Nato.
Derfor var han overhodet ikke overrasket da Russland invaderte.
– Det overrasket meg at noen var overrasket.
Nato hadde lang tid i forveien «presis og konkret etterretning» om at invasjonen nærmet seg, noe som uvanlig nok ble delt med mediene. Angrepet på Ukraina var del av et mønster for brutalitet, sier Stoltenberg, og viser tilbake til Tsjetsjenia-krigene og angrep i Georgia, Syria, for så å fortsette med Krim-annekteringen i 2014.
– Når krigen er over, er vi ikke tilbake til å ha et enkelt forhold til Russland. Dette er en varig endring.
– Øst som har gått vestover
Siden Krim-annekteringen i 2014 har Nato vært gjennom den største omstillingen i sin moderne historie. Fram til da hadde forsvarsbudsjettene gått ned, man hadde ikke noe militært nærvær i Øst-Europa. Dette er endret de siste åtte årene. Nato-medlemsland har også bidratt til å trene ukrainske offiserer og soldater.
– Det er grunnen til at, da Putin angrep for andre gang, med en full invasjon, så var den ukrainske hæren mye bedre utstyrt, trent, ledet, og mye større. Så da greier de å stå imot på helt annen måte enn i 2014.
Alt dette skyldes ikke Nato, men Natos støtte har vært av vesentlig betydning, mener generalsekretæren. Han snakker også om dialog Nato og Nato-land hadde med Russland i forkant av invasjonen. Stoltenberg er sikker på at Putin allerede hadde bestemt seg, da partene møttes i Brussel i ukene før invasjonen. Han gjentar også budskapet om at krigen er Putins ansvar, og avviser Natos utvidelse østover som provokasjon av Russland: Små stater må selv ha rett til å velge vei.
– Det er ikke Nato som aggressivt har gått øst, men øst som har gått vestover. De landene ønsket intenst å bli del av Nato. Det som skjer nå, viser at det var helt riktig beslutning av dem.
• Les også: Nærmer vi oss en slutt på Ukraina-krigen?
– Stor vilje til å påføre seg selv lidelse
Stoltenberg mener at Putin gjorde to store, strategiske feil før invasjonen: Han undervurderte Ukraina og den vestlige støtten.
Russernes prestasjoner på slagmarken har fått stryk av mange forsvarseksperter.
– Det er ikke første gang russerne har vist at de kan ha dårlig ledelse, logistikk og moral.
Samtidig advarer Stoltenberg igjen mot å undervurdere russerne.
– De har vist gjennom århundrer og mange kriger at, vel kan de gjøre feil, ha dårlig ledelse og moral, men de har en vilje til å påføre motstander og seg selv lidelse, ofre, som er veldig stor.
Men hvor redd er Stoltenberg for at Vesten splittes og går lei av å støtte Ukraina?
– Min og vår oppgave er å hindre at det skjer. Jeg har usvikelig tro på demokratiets evne til å stå opp for våre verdier, sa Stoltenberg.
Han mener den innsikten krigen gir i et totalitært regime, gjør frihetens gleder synligere i Europa.
– Dette utfordres nå, og det bidrar til å mobilisere støtte.
Ukraina er ikke noe perfekt demokrati, sier generalsekretæren: Men det er et faktisk demokrati. Han snakker om menneskemøtene i det krigsherjede landet, med folk som ønsker å tilhøre den delen av Europa som tror på frihet. Det viser behovet for fortsatt støtte, og behovet for å reise rundt og overbevise om nødvendigheten av den støtten, understreker Stoltenberg.
Advarsler
På spørsmål fra salen vil ikke Stoltenberg gi noe fasitsvar om Nato vil reagere likt som i Ukraina, dersom andre allierte ikke-medlemsland, gjennom Partnership for Peace, blir angrepet.
– Jeg vil være forsiktig med å generalisere for mye. Ukraina har vært en nær partner, som vi har hjulpet militært over mange år, spesielt siden 2014. Derfor var det riktig å støtte dem så massivt.
Deretter peker Stoltenberg på land som Georgia og Moldova.
– Dette er land som er utsatt for veldig mye press, og delvis militær aggresjon. Da er forebygging bedre. Nato gjør riktige ting, men det kan skaleres opp. Jeg er veldig imponert over all støtten til Ukraina, men det er synd at den ikke kom før. Da ville den hatt enda større effekt. Vi må hjelpe nå, ikke vente til de kommer i en krigssituasjon.
I Natos siste «strategiske konsept», som ble vedtatt i år, nevnes for første gang Kina som «en sikkerhetsutfordring», mens Russland betegnes som en «akutt trussel».
– Russland er den mest akutte trusselen mot oss, men Kina gir store, tunge utfordringer for våre verdier og vår samfunnsmodell.
I 2010, sist gang strategidokumentet ble revidert, ble ikke Kina nevnt med ett eneste ord. Stoltenberg har i sin tid som generalsekretær bidratt til å bringe Kina inn i vurderingene.
– Kina er ikke en fiende, men deres økonomiske, militære og politiske innflytelse er en utfordring for våre verdier, sikkerhet og våre interesser. Det har betydning for Nato.
Stoltenberg minner om at Kina og Russland har hatt militært samarbeid, og at Beijing fremdeles ikke har fordømt den russiske invasjonen av Ukraina. Deretter advarer Stoltenberg om å skille sikkerhet og økonomi.
– Kommersielle beslutninger kan ha stor sikkerhetspolitisk betydning. En kan ikke bare legge lønnsomhet til grunn.
Han peker på Nord Stream 2 som en beslutning mange mente at politikken ikke hadde noen plass i, men at det var næringslivets sak.
– Det er helt feil, for summen av kommersielle beslutninger gjør oss sårbare. Det har vi innsett nå. Vi kan ikke la kortsiktige, økonomiske interesser avgjøre våre sikkerhetsinteresser, sier Stoltenberg, som advarer mot å «gjenta den samme feilen» ved å gjøre seg avhengig av Kina.
• Les meir om Ukraina, Russland og NATO i Uniforum:
Webinar om ukrainske krigstraumer utsatt for trolling
Den internasjonale domstolen i Haag kan erklæra Russlands invasjon som illegitim
Regjeringen fryser det akademiske samarbeidet med Russland
UiO set av 10 millionar kroner til Ukraina-beredskap
UiO-forskar spår ein langvarig krig i Ukraina
Tidlegare forsvarssjef: – Truleg er dette byrjinga på slutten av Putins regime
Suspenderer akademisk samarbeid med Russland
Russland kan bli stengt ute frå Horisont Europa
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere