700 gjesteforskere fra 70 land -universitetene mangler felles rutiner

Landets fire største universiteter har for øyeblikket mer enn 700 gjesteforskere fra til sammen over 70 nasjoner. Universitetene har ingen felles rutiner for kontroll av bakgrunnene deres.

Portrett av en mann sittende i  et auditorium

FRISTENDE: - Kostnadsfrie gjesteforskere kan være fristende, da er det nødvendig med robuste vurderinger, framholder PSTs Per Marius Frost-Nielsen, her fotografert under en workshop i Trondheim i 2020, hvor forskningsledere, administratorer, myndighetspersoner og PST deltok. (Arkivfoto)

Foto: Tore Oksholen

En mann som hevder å være brasiliansk statsborger fikk tiltrede ved Universitetet i Tromsø som gjesteforsker. PST mener han er russisk spion og heter Mikhail Valerijevitsj Mikusjin. Han ble nylig pågrepet og er nå siktet for spionasje.

- Vårt inntrykk er at gjesteforskerne havner mellom flere stoler, sier PSTs senioranalytiker Per Marius Frost-Nielsen til Universitetsavisa

- Her er vi avhengig av at den enkelte forskningsleder gjør gode vurdereringer omkring faren for ulovlig kunnskapsinnhenting når fagpersoner henvender seg til dem og tilbyr seg å komme på opphold som gjesteforskere, fortsetter han.

Frost-Nielsen har ingen problemer med å se at slike tilbud kan framstå som attraktive.

- Når man blir kontaktet av folk som framstår med gode og relevante kvalifikasjoner, og de tilbyr sin kapasitet uten at det koster den lokale forskningslederen noe, er det klart at man kan kjenne seg fristet. Det er da man må ta seg i akt og gjøre robuste vurderinger, sier PSTs senioranalytiker.

Gode rutiner for faste ansettelser, varierende for gjesteforskere

Ved NTNU har man i senere tid fått på plass nye rutiner for håndtering av gjesteforskere fra andre land, sier direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad. Rektor ved UiO, Svein Stølen, sier at man der jobber med en risiko- og sårbarhetsanalyse hvor gjesteforskernes status og bakgrunn inngår.

Se intervjuer med Haugstad og Stølen lenger nede i reportasjen.

Utenlandske gjesteforskere ved tre av de største breddeuniversitetene (UiB har ikke oppgitt forespurte tall). (Skjema laget av Universitetsavisa)

 

 

Frost-Nielsen understreker at man fra PSTs side forstår at god forskning er i sin natur åpen og internasjonal.

- Disse to forutsetningene er nødvendige for forskning av høy kvalitet, og er noe vi anerkjenner verdien av. Slik må det være. Samtidig må vi være oppmerksom på at åpenhet og internasjonalt samarbeid gjør forskningen sårbar.

Gjesteforskere:

En gjesteforskerer som regel tilknyttet en akademisk institusjon, oftest i utlandet, for et kortere tidsrom, vanligvis fra noen uker til et år. Som regel er forskeren ansatt ved en annen akademisk institusjon (normalt i hjemlandet) og forskerens lønn betales av denne. Det hender også at forskeren finansierer oppholdet ved egne midler, eller gjennom stipend og liknende fra tredlepart.

Mannen som PST har siktet for spionasje, arbeidet som gjesteforsker ved UiT. Han er i Norge med et brasiliansk pass under navnet José Assis Giammaria (37), men politiet mener han er en russisk borger med navn Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44).

PST mener mannen har bygd seg opp en identitet som vanlig borger, mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning. Han ble pågrepet mandag 24. oktober.

Giammaria/Mikusjin kom til Tromsø i fjor høst som gjesteforsker ved forskningsgruppen The Grey Zone ved UiT.

Når det gjelder fast ansettelse er det PSTs inntrykk at universitetene har gode rutiner for å ivareta sikkerhetshensyn. Men for gjesteforskere er situasjonen en annen, siden det ikke er snakk om ordinære ansettelsesforhold, og kontaktene gjerne opprettes på forsker-til-forsker-nivå.

Påvirkningsforsøk

- Personen som hevdet seg å være brasilianer, men som PST mener er russer og oberst i GRU kom til Universitetet i Tromsø som gjesteforsker. Gjorde dette tilfellet at PST ble mer oppmerksom på gjesteforskere som en potensiell sikkerhetstrussel?

- Nei, sårbarheten med gjesteforskere har vi visst om lenge. Når det gjelder tilfellet ved UiT, er det her snakk om en illegalist, altså en som har operert med falsk identitet. Slike kan ha til oppgave å skaffe seg innsyn i sikkerhetsvurderinger, samt identifisere personer som kan være åpne for å bli kontaktet av etterretningsagenter. Vel så stor fare er det at gjesteforskere med skjulte hensikter forsøker å påvirke lokale forskere, samt skaffe seg innsyn i forskning av sensitiv karakter, sier Frost-Nielsen, og viser til den tidligere NTNU-ansatte tysk-iranske professoren som har stått tiltalt i Oslo Tingrett og som nylig ble dømt til åtte måneder i fengsel for brudd på eksportkontrollforskriftene.

• Les også: Tidligere NTNU-forsker fikk åtte måneders fengsel. – Dommen vil bli anket

Vanskelig å gjøre forsker av spion

Gjesteforskeren som PST arresterte i Tromsø er mistenkt for å være en profesjonell GRU-spion. Som illegalist har han investert mye tid og krefter i å opprette en falsk identitet. Disse er svært sjeldne. Det er i det hele tatt nær umulig for en profesjonell spion å bli fullbefaren forsker, framholder PST-analytikeren.

- Du kan ikke trene en etterretningsoffiser til å bli fullblods forsker.

- Du har selv en doktorgrad, og du jobber med etterretning i PST?

- Det kan du si. Men å skaffe seg en forskerkarriere av en slik kvalitet at man blir interessant som gjesteforsker ved et universitet et annet sted i verden, er krevende.

Mannen som fikk innpass ved UiT hadde en uspesifisert mastergrad, men med gode og tillitvekkende anbefalinger fra canadiske universiteter. Det har vært stilt kritiske spørsmål ved UiTs rutiner, siden han slapp inn. Den saken vil ikke Frost-Nielsen kommentere.

- Men generelt – har NTNU og øvrige norske universiteter gode nok rutiner for å klarere gjesteforskere fra utlandet?

- NTNU ser ut til å ha nokså gode rutiner for mange institutter men kunnskapssektoren generelt kan og bør bli bedre, slår Per Marius Frost-Nielsen fast.

NTNU: Møter gjesteforskere slik vi møter alle nyansatte

Gjesteforskere kan ha flere ulike finansieringskilder, forklarer NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad. At en gjesteforsker går som 'selvfinansiert' kan bety alt fra at hen har med egne penger, slik tilfellet var med Giammaria/Mikusjin ved UiT, til at man har fått stipend fra en ekstern, eventuelt privat, aktør.

Ofte får gjesteforskerne tiltrede gjennom etablerte ordninger, som «sabbatical»-avtaler.

- Det er utviklet en kultur i akademia for å sende sine egne på det som hos oss kalles forskningstermin til andre universiteter, og å motta kolleger fra andre universiteter. Det er vanlig at de som drar på forskningstermin, er finansiert av sin arbeidsgiver, sier NTNU-direktøren.

- Vil du si at NTNU har robuste rutiner for ansettelse av utenlandske forskere, hva angår eksportkontrollovgivning?

- Vi tar mot gjesteforskere slik vi møter alle andre nyansatte på NTNU. Rutinene for eksportkontroll er også de samme som for fast ansatte, sier Haugstad.

Oppholdstillatelse

Han viser til at det for gjester fra enkelte land må søkes om lisens eller forhåndstillatelse fra UD før kunnskapsoverføring kan skje.

- Det er viktig å være klar over at utenlandske gjesteforskere må ha oppholdstillatelse i Norge før de kommer til oss. Myndighetene blir med andre ord varslet hver gang en gjesteforsker kommer til NTNU. For at gjesten skal få tilgang til våre lokaler, utstyr eller IT-systemer må vedkommende ha en signert tilgangsavtale og de må også forplikte seg til å følge vårt IKT-reglement.

Ifølge NTNUs reglement for gjest på campus skal en fast ansatt alltid stå som ansvarlig for gjesten mens vedkommende oppholder seg på universitetet.

Varierende rutiner

- I hvilken grad kan ordningen med gjesteforskere sies å være mindre robust? Varierer graden av robusthet mellom ulike deler av universitetet, i tilfelle – hvor er dere best, hvor må det gjøres en forsterket innsats?

- Gjesteforskere er en uensartet gruppe og de praktiske rutinene varierer nok noe mellom fakultetene, men de grunnleggende kravene i forrige svar gjelder for alle, svarer Haugstad.

NTNU-direktørens inntrykk er at NTNU har tettere oppfølging av gjesteforskere nå enn tilfellet var for noen år siden.

- Vi samordner nå rutinene ytterligere blant annet gjennom en pilotordning med en «gjestetjeneste» der vi får samlet oversikt for hele NTNU over alle nye gjester, gjesteforskere og eksterne besøkende.

Haugstad mener at alle fakulteter tar denne oppgaven på alvor i dag.

- Og så vet jeg at årvåkenheten er ekstra stor på de teknologitunge fakultetene. Fakultetene for IV, NV og IE (ingeniørvitenskap, naturvitenskap og informasjonsvitenskap og elektroteknikk, red.anm.) har nær kontakt blant annet om håndtering av eksportkontroll. I trusselvurderingene fra PST advares det jo spesielt mot fordekte forsøk fra enkelte land på å skaffe seg ulike former for teknologi, sier han.

Hendelsen i Tromsø en vekker

- Frost-Nielsen i PST sier at ordningen med gjesteforskere «havner mellom flere stoler» hva angår sårbarhet for spionasje og eksportkontrollforskrifter. Hvordan ser det ut sett fra din posisjon?

- Så lenge alle følger rutinene tenker jeg at vi gjør mye for å stoppe folk med uærlige hensikter, men avsløringen ved Universitetet i Tromsø har vært en ekstra vekker. Vi ser at det er svært vanskelig å avsløre besøkende som opptrer under falsk identitet. Vi må følge de retningslinjene vi har, men 100 prosent sikkerhet er det umulig å oppnå, medgir Haugstad.

NTNU-direktøren framholder at sikkerhetshensyn må også balanseres mot akademiske verdier som åpenhet og informasjonsutveksling.

- Ordningen med gjesteopphold for vitenskapelig ansatte er jo vanlig og lang tradisjon ved universiteter internasjonalt. De fleste vil nok mene at ordningen har positive effekter. Den skaper mer samarbeid, gjensidig kulturforståelse og kunnskapsutveksling.

UiO: Nytt system for registrering av gjesteforskere

Universitetet i Oslo er det universitetet som huser flest gjesteforskere. De kommer fra hele 63 ulike nasjoner. Rektor Svein Stølen framholder at man jobber i et globalt forskersamfunn, og at forsker-til-forsker samarbeid mellom forskere ved universiteter og samarbeidspartnere i Norge og internasjonalt, er en integrert del av det å være et universitet.

- Dette er i all hovedsak forskere vi samarbeider med som jobber på sterke internasjonale universiteter og forskingsinstitusjoner og som får lønn derfra. Tilsvarende er det til enhver tid et betydelig antall av våre ansatte ved universiteter i utlandet, ifølge Stølen.

- Har dere utført ytterligere undersøkelser av gjesteforskere som følge av spionsiktelsen i Tromsø, og har det i så fall fått noen konsekvenser?

- Vi jobber med en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse, red.anm.) og det er naturlig å se på ulike forhold inn i det arbeidet. Vi har uansett utviklet et nytt system for registrering av gjesteforskere som er i ferd med å implementeres, skriver UiO-rektoren i en epost til Universitetsavisa.

Ved Universitetet i Tromsø, som var vert for den nå spionanklagde gjesteforskeren, mener man at kontrollen på denne gruppen er god. Samtlige gjesteforskere der er egenfinansierte, får UA opplyst.

- UiT har god oversikt over gjesteforskere, og vil følge det opp framover. Vi kan ikke kommentere på enkeltsaker, skriver avdelingsdirektør Odd Arne Paulsen i en epost.

UA tok kontakt med universitetsdirektør Robert Rastad ved Universitetet i Bergen torsdag i forrige uke med forespørsel om tall på gjesteforskere, landbakgrunn, finansieringsordning, varighet, samt hvilke rutiner man har på å sjekke deres bakgrunn. Vi har ikke fått svar.

Tirsdag ettermiddag opplyser rektor Margareth Hagen at det ved UiB er rundt 1100 personer registrert med status 'gjesteforsker.' Hun har ingen informasjon om disse, heller ikke hvor mange av dem som kommer fra Norge.

Gjesteforskernes landbakgrunn

UiO: Afghanistan, Argentina, Australia, Bangladesh, Belgia, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Danmark, Estland, Etiopia, Finland, Frankrike, Hellas, India, Iran, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Kamerun, Kenya, Kina, Kosovo, Kroatia, Litauen, Malawi, Malta, Mexico, Mongolia, Nederland, Nepal, Nigeria, Pakistan, Polen, Portugal, Russland, Rwanda, Serbia, Sierra Leone, Slovakia, Slovenia, Spania, Sri Lanka, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Tanzania, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Uganda, Ukraina, Ungarn, USA, Zambia, Zimbabwe, Østerrike.

NTNU: Argentina, Belgia, Bangladesh, Brasil, Canada, Danmark, Estland, Etiopia, Frankrike, Finland, Hellas, India, Italia, Iran, Japan, Kina, Kroatia, Madagaskar, Myanmar, Nederland, Nepal, Nigeria, Pakistan, Polen, Portugal, Romania, Sverige, Storbritannia, Slovenia, Slovakia, Singapore, Spania, Sør-Korea, Sri-Lanka, Tyskland, Tanzania, Tyrkia, Ukraina, Vietnam, USA, Østerrike.

UiT: Bangladesh, Danmark, Finland, Frankrike, India, Italia, Kamerun, Kina, Kroatia, Namibia, Nederland, Romania, Spania, Tsjekkia, Tyskland, USA.

Emneord: pst, Internasjonalisering, Russland, Iran Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 16. nov. 2022 14:40 - Sist endra 16. nov. 2022 14:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere