– Et moderne teologisk fakultet må bygge opp en flerreligiøs ekspertise

God arbeidskultur, mer ekstern finansiering og ombygging av Domus Theologica, er blant målsettingene til Anders Runesson, den neste dekanen på Det teologiske fakultet ved UiO. Å synliggjøre teologien og religionens  betydning i samfunnet, er også viktig for ham.   

ROM FOR ULIKE PROBLEMSTILLINGER:  – Ved Det teologiske fakultet jobber vi systematisk både med teologiske og religionsvitenskapelige problemstillinger, fastslår Anders Runesson, teologiprofessor og nyvalgt dekan på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ola Gamst Sæther

– Jeg gikk noen runder med meg selv og med min kone før jeg bestemte meg, sier professor Anders Runesson. Han var den eneste kandidaten da fakultetsstyret på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 14. oktober valgte dekan for fireårsperioden 2023-2026. Hans ektefelle er prest og arbeider som daglig leder ved Pilgrimssenteret i Oslo.

Siden januar 2019 har Anders Runesson hatt posisjonen som prodekan for forskning ved fakultetet, et verv han juli overlot til professor Hallgeir Elstad. At han måtte få permisjon det siste halvåret som prodekan, var en forutsetning da han på nyåret sa ja til å stille som kandidat i dekanvalget.

Da han ble prodekan måtte han be om utsettelse på flere bokkontrakter. Det er noen av disse han ønsker å dra i havn før han overtar dekanstolen i 2023.

Sammen med tre svenske forskere er Runesson i disse dager i ferd med å avslutte et stort bokprosjekt om hvordan kristendommen og jødedommen utviklet sine identiteter i antikken.

 I høst skal han dessuten avslutte en bok om Paulus som har fått tittelen «Judaism for gentiles».

– Det eksisterer en oppfatning om at Paulus skapte kristendommen. Det er jeg sterkt uenig i. Paulus ønsket å utvikle jødedommen, og det han forsøkte var å skape en jødedom som var tilpasset ikke-jøder, kommenterer forfatteren. Kristendommens opprinnelse må etter hans mening forklares ut i fra  andre årsaker, ikke minst politiske, sosiale og økonomiske.

– Det hadde vært fint med flere kandidater

Det formelle valget av Runesson skjedde på fakultetsstyremøtet 14. oktober.

– Er det uheldig at det det ikke ble et reelt valg mellom flere kandidater? 

– Det hadde vært fint med flere kandidater, men det ligger en formell prosess bak mitt kandidatur. Det er det viktig for meg å få fram, svarer Runesson.

Da han tidlig i 2022 ble kontaktet av valgkomiteen, hadde det allerede gått ut en mail hvor ansatte og studenter ble oppfordret til å komme med forslag til mulige kandidater.

– Jeg har fått vite at det var noen andre navn på listen, men at disse trakk seg, røper Runesson.

– Fordi de skjønte at du ville vinne, eller fordi de oppfattet deg som en bedre kandidat?

Runesson ler.

– Det vil jeg aldri få vite, men for meg er det viktig å vite at jeg har medarbeidernes støtte.

DEN ENESTE KANDIDATEN I DEKAVALGET:  – Det lå en formell prosess bak mitt kandidatur. Det er det viktig for meg å få fram, sier Anders Runesson.

Arbeidsmiljøet er forbausende godt

Som prodekan med ansvar for studier har han med seg Sivert Angel, professor i praktisk teologi og kirkehistorie, mens professor i interreligiøse studier Anne Hege Grung blir forskningsdekan.

Valgplattformen har overskriften Forstå religion - forandre verden: Kultur, struktur, finansiering 

– Dere vil bygge en god arbeidsplasskultur. Vil det si at arbeidsmiljøet på fakultetet ikke er så bra som det kunne ha vært?

– Jeg vil ikke si det. Her handler det mer om å videreføre det gode arbeidet til det sittende dekanatet, svarer Runesson

– Jeg ser på fakultetet som et team hvor det som er bra for en er bra for alle. Jeg har ikke noe tro på teorien om at konkurranse på arbeidsplassen bidrar til størst effektivitet og produksjon. Jeg har mye mer tro på samarbeid som kilde til kreativitet, produktivitet og ikke minst arbeidsglede, understreker han.

– Litt gnissel vil det selvfølgelig alltid være, men jeg fant da jeg kom hit at arbeidsmiljøet generelt er forbausende godt.

Domus Theologica ble Ikke bygget som universitetsbygning 

Runesson beskriver mange av oppgavene og målsettingene han ønsker å gjennomføre som dekan, som en videreføring av arbeidet til det sittende dekanatet.

Det gjelder også målsettingen om en ombygging og oppgradering av fakultetets lokaler.

– Det fysiske arbeidsmiljøet er viktig, understreker Runesson og utdyper:

– Hvem man møter eller ikke møter i løpet av arbeidsdagen er ikke tilfeldig. Vi trenger flere gode møteplasser, sier han og presiserer at det handler om hvordan pausearealer, kantiner, kontorer og undervisningslokaler er plassert. Det vil bli flere fleksible rom og færre store kontorer.

–  Domus Theologica er ikke konstruert for å få fram den teamfølelsen vi etterstreber, slår han fast og minner om at bygningen i utgangspunktet ikke ble bygget som universitetsbygning, men som lokaler for den gamle Jernbaneskolen.

– Forprosjektet for ombyggingen er fullført og tegningene finnes. Nå mangler det bare et ja fra universitetsledelsen, sier den kommende dekanen som håper dette kommer i løpet av neste dekanperiode.

Skulle gjerne hatt barn og barnebarn litt nærmere

Anders Runesson har teologiutdannelse fra Lunds universitet hvor han disputerte i 2001 og fikk tittelen dosent i 2002. Fra Lunds universitet har han også en mastergrad i religionsvitenskap og en bachelor i jødiske studier.

I årene 2003 til 2015 arbeidet han som professor i tidlig kristendom og tidlig jødedom ved McMaster University i Canada. Ektefellen Anna Runesson arbeidet som prest i Svenska Lutherska Kyrkan i Toronto.  Både ekteparet og de tre barna Rebecca som er født i 1995, Noah i 1996 og Rachel i 1998, har dobbelt statsborgerskap, det vil si både svensk og canadisk.

Den eldste datteren har gått i foreldrenes fotspor og er i gang med en doktorgrad i religion ved Universitetet i Toronto. Sønnen arbeider med vindkraft i energiselskapet Ørsted i København, mens yngstedatteren som er antropolog og arkeolog, nylig avsluttet en mastergrad i Visual Anthropology i Manchester.

Anders Runesson skulle gjerne sett at barna, og ikke minst barnebarnet i Canada, bodde litt nærmere.

– Vi opplever det samme som våre foreldre opplevde da vi tok med ungene og flyttet til Toronto, erkjenner han.

Heldigvis er barna glade i å være i Norge, og føler seg, ifølge faren, like mye som skandinavere som svensker. Runesson forteller at spesielt de to yngste er veldig begeistret for den norske naturen og gikk pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim i fjor sommer.

Interessen for friluftsliv og utendørsaktiviteter deler de med foreldrene. Ekteparet jogger sammen nesten daglig, og har løpt flere maraton. Og kanskje realiserer de en dag drømmen om en hytte på landet.

Også administrasjonen skal være fremragende

Ved Universitetet i Oslo ble Anders Runesson ansatt i 2015 som professor i Det nye testamente.  I tillegg til vervet som prodekan, har han ledererfaring fra den nasjonale tverrfaglige forskerskolen Authoritative Texts and Their Receptions ATTR  og fra det internasjonale masterprogrammet Religious Roots of Europe, kommer det fram på valgplattformen. 

Et annet stikkord på valgplattformen til det nyvalgte dekanatet er struktur.

– Struktur er det som holder delene av en helhet sammen, og for at en helhet skal fungere godt må de ulike delene henge sammen på en smidig måte, poengterer Runesson.

– I strategi 2030 er målet ikke bare excellence i forskning og undervisning, men også i administrasjon. Jeg er opptatt av å tydeliggjøre den enormt viktige funksjonen administrasjonen har, sier han og presiserer at målsettingen er at administrasjonen skal løfte og muliggjøre det vitenskapelige og pedagogiske arbeidet.

- For å få dette til må vi forenkle prosessene mest mulig. Det ideelle er at de vitenskapelig tilsatte skal gjøre et minimum av administrative arbeid, utdyper Runesson

ADMINISTRASJONEN HAR EN ENORMT VIKTIG FUNKSJON: – Det ideelle er at de vitenskapelig tilsatte skal gjøre et minimum av administrativt arbeid, sier kommende dekan Anders Runesson.

Han presiserer at det handler om prosesser og strukturer på fakultetet, men også på UiO og i internasjonalt samarbeid.

Runesson trekker fram det tverrfaglige prosjektet ECODISTURB. Dette prosjektet som er ledet av professor Marius Timmann Mjaaland ved Det teologiske fakultet, undersøker nordiske responser på klimakrise og naturtap.

– Slike prosjekter hvor forskere fra ulike fagfelt kommer sammen for å se problemer fra ulike synsvinkler, vil vi ha flere av, sier Runesson.

Vi stanger hodet i veggen

Å legge forholdene bedre til rette for internasjonalisering av undervisning, er også et tema han er opptatt av.

- Vi har en internasjonaliseringsprosess ikke bare innenfor forskning, men også innenfor utdanning. Vi har fått på plass et system for studentutveksling, men vi mangler et system for å kjøre kurs på tvers av universiteter og landegrenser, sier Runesson. Selv registrering av studenter, er et problem, kan han fortelle.

Alle universiteter og alle forskere er enige om at vi ønsker å internasjonalisere undervisning, men når vi prøver å gjennomføre dette i praksis, stanger vi ofte hodene i veggen, sier Runesson som selv underviser på et kurs i samarbeid med forskere ved universitetene i Lund og Harvard

Teologisk fakultet tilbyr dessuten masterprogrammet The Religious Roots of Europe (RRE) sammen med Senteret for Teologi og religiøse studier ved Lunds Universitet og Det teologiske fakultet ved i Københavns Universitet.

I vår streben etter administrative excellence skiller vi mellom to typer saker. Viktige saker som er «urgent» og viktige saker som ikke er urgent. Jeg vil at vi skal gi større oppmerksomhet til de sistnevnte, sier han og peker på internasjonalisering av undervisning som et eksempel på en slik sak.

Større mangfold gir pedagogiske utfordringer

– Det er mangel på prester i Norge. Hva gjør fakultetet for å rekruttere flere studenter til presteutdanningen?

Dette arbeidet er godt i gang, forsikrer den kommende dekanen.

– Nå ser vi at søkertallene er på vei opp. Strategiene våre ser ut til å fungere, konkluderer han.

At fakultetet kan tilby forskningsbasert undervisning, mener han er sentralt for å få opp søkertallene. Han forteller at fakultetet har jobbet mye med å utvikle pedagogikken. I løpet av inneværende dekanperiode har fakultetet dessuten fått to nye meritterte undervisere.

– Jeg ser på pedagogikk som et demokratisk verktøy. Et demokrati er basert på utdanning, og det viktigste vi lærer studentene er kritisk tenkning. At stadig flere tar høyere utdanning, innebærer et større mangfold og større ulikheter mellom studentene enn tidligere tider. Dette gir nye pedagogiske utfordringer, påpeker han.

Ser du tallene i forhold til størrelsen på fakultetet, ser det ikke så ille ut

Det tredje stikkordet som trekkes fram i valgplattformen i tillegg til kultur og struktur, er finansiering.

– Fakultetet har i liten grad lykkes med å skaffe ekstern finansiering de siste årene. Hva vil du gjøre for å rette opp dette?

– Dette bildet er ikke helt riktig, kommenterer Runesson.

– Vi fikk et ERC-prosjekt i 2019, og vi har et ny søknad inne som vi har store forhåpninger til. 

I 2015 fikk vi støtte fra Norges forskningsråd til den nasjonale forskerskolen Authoritative Texts and Their Receptions. Ser du tallene i relasjon til størrelsen på fakultetet og antall ansatte, ser det ikke så ille ut, understreker han, og viser til at fakultetet også har flere forskere som deltar i prosjekter ved utenlandske universiteter.

– Men det er riktig at vi ikke har fått alle de midlene vi ønsker oss, erkjenner han.

– Det gjelder å finne språket eller nøkkelen, og vi er i ferd med å lære oss den eksternfinansierte prosjektsjangeren, slår han fast.

– Vi må knekke Forskningsrådets sjangerkode

Anders Runesson beskriver prosessen rundt skrivingen av søknader ved TF som utmerket.

– Vi starter med en brainstorming session hvor ansatte lufter ideer til prosjekter. Når prosjektskissen er klar trekker vi inn rådgivere og eksperter, både interne og eksterne, som går gjennom og kommenterer søknaden. I arbeidet med søknaden samarbeider forskerne også tett med administrasjonen for eksempel om oppsett av budsjett. Hele fakultetet samarbeider, og vi sender inn mange flere søknader nå enn tidligere, forteller han.

Målsettingen er ett ERC til i løpet av neste dekanperiode og flere NFR-prosjekter.

– Spesielt når det gjelder Norges forskningsråd trenger vi å lære oss hvordan man skriver søknader. Vi må knekke sjangerkoden, poengterer Runesson.

Det norske samfunnet har for lite kunnskap om religion

Runesson tror misforståelser om hva teologi er, kan ha bidratt til å komplisere finansieringssituasjonen.

Han ser også en manglende forståelse for betydningen av religion i den offentlige samtalen.

– Som teologisk fakultet har vi et ansvar for å synligjøre betydningen av å studere og forske på religion, sier han.

– Religion spiller en rolle på mange felt i samfunnet, og i mange store nasjonale og internasjonale konflikter, slår han fast og trekker fram religiøse grupper som spredere av smitte under covidpandemien, og den russisk-ortodokse kirkens støtte til Putins krigføring i Ukraina, som eksempler.

– Det er viktig å forstå dynamikken i det som skjer, og hva som ligger bak den religiøse argumentasjonen, understreker han.

Prester må kunne forholde seg til mennesker som har en annen tro 

Dekankandidaten er ikke så glad i skillet mellom teologi og religionsvitenskap.

– Ved Det teologiske fakultet jobber vi systematisk både med teologiske og religionsvitenskapelige problemstillinger, sier han

– Et moderne teologisk fakultet må bygge en flerreligiøs ekspertise. Vi er et fakultet som utdanner prester, men dette er prester som går ut i et samfunn hvor de må kunne forholde seg til mennesker som har en annen tro enn dem selv. Det samme gjelder lærere og andre som arbeider med mennesker.

Det teologiske fakultetet tilbyr i dag undervisning i islam, og til en viss grad også jødedom, men på sikt håper Runesson at fakultetet kan utvide tilbudet til også å omfatte buddhisme og andre religioner.

Det teologiske fakultet ble opprettet i 1811, som det første fakultet ved Universitas Regia Fredericiana, Universitetet i Oslo (UiO).

Les om Det teologiske fakultets historie 

Frem til 1990 var profesjonsstudiet i teologi fakultetets eneste studietilbud. Dagens studietilbud omfatter i tillegg studieprogrammer på årsenhets-, bachelor- og masternivå.

Det teologiske fakultet driver i dag forskning og undervisning innenfor teologi, kristendom, interreligiøse studier og diakonivitenskap.

Les om utviklingen av studietilbudet ved Det teologiske fakultet 

Fakultetet har sine lokaler i Domus Theologica i Blindernveien.

– Det er ikke noe krav om at du må være kristen

– Hva villle UiO vinne ved å legge religionsvitenskap ved Det teologiske fakultet?

– Dette er et stort spørsmål, som jeg ikke kan svare uttømmende på her. Men du kan argumentere for at vi som studerer autorative tekster burde arbeide sammen med litteraturviterne og juristene, for eksempel.

Jeg tror på synergieffekter. Når antropologer, historikere, sosiologer, psykologer og andre faggrupper kommer sammen for å studere et fenomen, i dette tilfelle religion, oppstår det synergieffekter.

– Det teologiske fakultet utdanner kristne prester. Kan en forsker ved Det teologiske fakultet for eksempel stille spørsmål ved om Jesus virkelig døde på korset?

– Selvfølgelig, svarer Runesson.

– Det er ikke noe krav om at du må være kristen. Vi har både muslimer og jødeblant våre ansatte, sier han og forteller at fakultetet i disse dager er i ferd med å ansette en ekspert i islamsk hermeneutikk.

En egen imamutdanning er ikke realistisk i dag

– Er det slik du ser det, aktuelt å tilby lederopplæring innenfor andre religioner, f.eks. imamutdanning ved UiO?

– I dag er ikke dette realistisk, men vi tilbyr utdanningsmoduler for religiøse ledere innenfor ulike trosretninger. Her har vi et fantastisk program, sier han og trekker fram  bachelor- og masterprogrammene i religion og samfunn i tillegg til masterprogrammet «Lederskap, etikk og samtalepraksis» (LES), som er spesielt beregnet for religiøse ledere.

Tittelen på Anders Runessons valgplattform «Forstå religion - forandre verden» er også mottoet til Det teologiske fakultet.

– En viktig del av vårt samfunnsansvar er å bidra til et samfunn der personer med ulik religion kan respektere hverandre. Jeg tror at vi om ti år vil ha en større politisk forståelse for betydningen av å forske på teologiske samfunnsspørsmål, sier mannen som i januar overtar dekanposten på Det teologiske fakultet.

 

 

Emneord: Teologi Av Grethe Tidemann
Publisert 19. okt. 2022 04:30 - Sist endra 19. okt. 2022 11:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere