De vil vise hvem som rammes dersom Norge skal tappe den siste oljen

Forskningsprosjektet WAGE viser omstillingsholdningene til oljearbeidere i Nigeria, USA og Norge. – Veldig nyttig med nye tanker om rettferdig omstilling, sier forsker. 

WAGE: California State University-professor Vivian Price, UiO-professor David Jordhus-Lier og tidligere UiO-postdoktor Camilla Houeland står bak forskningsprosjektet som tar for seg oljearbeideres holdninger til omstilling. 

Foto: Joachim Waade Nessemo

– Betydningen av olje i politikken og samfunnslivet er annerledes i Nigeria, sier forsker Camilla Houeland. 

Sammen med UiO-professor David Jordhus-Lier og professor Vivian Price ved California State University Dominguez Hills har hun drevet forskningsprosjektet «WAGE: Arbeid og organisering i en grønn økonomi», som hun har vært tilknyttet som postdoktor i samfunnsgeografi. Houeland og Jordhus-Lier har tatt for seg norske oljearbeidere, mens Houeland har vært i Nigeria med en nigeriansk kollega. Price som selv tidligere jobbet ved amerikanske raffinerier, har snakket med amerikanske og canadiske oljearbeidere. I mai er de alle i Oslo hvor de forener prosjektene, og i Harriet Holters hus forteller de om dem til Uniforum.

– De er mest «screwed» av oljen og mest avhengig av den, oppsummerer Jordhus-Lier tilstanden for de nigerianske oljearbeiderne. 

– Nigeria er et landene som er mest påvirket av klimaendringene, sier Houeland, som i april ble forsker ved Fafo. 

Diskusjonen der handler mer om klimatilpasning og «hva skal vi gjøre med effektene av klimaendringene», enn hvordan nigeriansk olje skaper klimaendringer, forteller hun. 

– Omstilling er ikke et like stort tema der som i Norge eller USA, sier Houeland, men forteller at det er tegn til forandring på det. 

Les også: Polariseringen har minsket: Flere oljearbeidere vil ha klimabevegelsen med på laget

– Eliten unnslipper med profitten

Mens oljen i Norge omtales som byggesteiner i velfersdsstaten, er det ikke helt slik i Nigeria. 

– Eliten slipper unna med profitten. Folk får lite, men arbeiderne får i det minste en jobb.

Samtidig gir disse jobbene få rettigheter og liten betaling. Det har de siste årene vært flere streiker i den nigerianske oljebransjen. 

– Nigeria er konfliktfylt, delvis på grunn av oljen. Spesielt i Niger-deltaet, som er ekstremt preget av oljen, er det knyttet mye vold og kriminalitet til oljen. Det har gjort det vanskeligere for oljearbeidere å organisere seg for rettighetene sine, sier Houeland. 

I stedet har klimaendringene og miljøødeleggelsene fra oljeproduksjonen fortsatt å ødelegge alternative måter å tjene til livets opphold på, ved ødelagt jordsmonn og elveleier i områder som har basert seg på landbruk og fiske. 

– Det er en ekstremt sterk opplevelse av avmakt og manglende mulighet til å påvirke: «Ja, å jobbe i oljen ødelegger lungene mine, synet og fertiliteten, men det får jeg gjort lite med, og i det minste har jeg en jobb». 

Fattigdom og stort energibehov

Under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor presenterte den nigerianske presidenten en klimaomstillingsplan, som ble møtt med nasjonale reaksjoner som «det må du ikke finne på», sier Houeland. 

– Det er stor fattigdom og omfattende energifattigdom. Det er større behov for å utnytte de ressursene som er. Det er komplekst i Nigeria, sier Houeland. 

På den ene siden siden trenger de energien og inntektene. Samtidig tilfaller inntektene folket i liten grad, ifølge Houeland. 

I Norge har det i en årrekke blitt argumentert med at Norge bør «tappe den siste oljen» fordi norsk oljeutvinning har blant de laveste klimagassutslippene og fordi den bidrar til demokratibygging. Argumentasjonen fikk hard medfart blant de nigerianske gruppene. 

– Det var sånn «hahaha, jeg tror ikke de norske oljearbeiderne som sier dette, er klar over konsekvensene dette vil ha. Dersom de tror vi er fattige nå, se hvor fattige vi blir dersom vi må avvikle oljeproduksjonen», gjengir Houeland. 

Samtidig fantes det reaksjoner på den helt andre siden av spekteret, som: «Ja, vi får så lite igjen for dette uansett, den har ødelagt så mye natur, hverdag, så vi kan godt begynne med å legge ned oljeproduksjonen i Nigeria», fordi det ikke finnes tro på at bransjen og inntektsfordelingen kan fikses. Andre ber Norge som har kompetansen, om å gi bort lærdommen til dem som trenger pengene og energien mer. 

Les også: UiO-forskere skal lage veikart for utfasing av norsk oljeutvinning

Rettferdig omstilling

WAGE-prosjektet har foregått i flere år. I en fokusgruppe med norske oljearbeidere i november 2021 ble de vist filmer som forklarte de nigerianske arbeidernes tvetydige innfallsvinkler. 

– Vi har gått inn i en debatt om olje og klima i Norge som forblir veldig norsk. Det er vanskelig nok å snakke om det i Norge, og vi henger oss til argumenter om at norsk olje er sikrere, mer ren og demokratisk enn annen olje. Når de blir konfrontert med virkeligheten i Nigeria, så ryster det dem litt, sier Jordhus-Lier om de norske oljearbeidernes reaksjoner. 

– Det vipper dem litt av pinnen når det snakkes fra andre moralske premisser.  

Samtidig påpeker Houeland at selv om det vipper dem av pinnen og oljearbeiderne anerkjenner utviklingsbehovet i Nigeria og andre land, stiller de også spørsmål ved «hvordan i huleste skal vi i Norge sørge for at oljen i Nigeria kommer befolkningen til gode». Andre påpekte at nordmenn har kompetansen som trengs for å bidra. 

Jordhus-Lier mener at norske oljearbeidere har klare «talking points» for å argumentere for videreføringen av norsk oljeproduksjon. Konfrontasjonen med argumentasjonen i andre land førte til at det måtte tenkes nytt. 

– Når vi viser en video fra USA, hvor det refereres til amerikansk olje som den reneste oljen, så humres det litt i salen, sier han, og kaller det «å møte seg selv i døra». 

– Jeg tror den gjenkjennelsen er veldig sterk i møte med amerikanske oljearbeideres beskrivelse. 

Noe av det forskerne ønsker å gjøre med dette forskingsprosjektet, som også skal formidles som videodokumentar i samarbeid med Oslomet, er å tydeliggjøre konsekvensene og vise hvem som rammes dersom Norge skal «tappe den siste oljen» på bekostning av mindre privilegerte land.

– Metodisk har det vært veldig nyttig å presentere nye tanker inn i samtaler med oljearbeidere i forskjellige land. Det har vært spesielt spennende å bringe inn ulike ideer om rettferdighet i omstilling mellom landene. I Norge har man snakket mye om omstilling, men begrepet rettferdig omstilling er diskutert mindre her enn i mange andre land: Er rettferdig omstilling mulig, og hva betyr det, spør Houeland.

 

Les også: Hans Petter Graver: – Ganske uvanleg og dramatisk
 

Emneord: Klima. Miljøpolitikk Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 16. mai 2022 04:30 - Sist endra 16. mai 2022 15:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere