Valgkomiteen lover minst to dekankandidater på medisin

I år ligger Det medisinske fakultet an til å få sitt første reelle dekanvalg på tolv år. Valgkomitéleder Terje Hagen peker ut fire saker som kan bli viktige i valgkampen.

PÅ JAKT: – Vi skal ha minst to dekankandidater. Gjerne tre, sier leder for valgkomiteen på Det medisinske fakultet Terje P. Hagen.

Foto: Øystein Horgmo/ UiO og UiO

I påska meldte Uniforum at sittende prodekan for forskning Jens Petter Berg er kandidat til høstens dekanvalg på Det medisinske fakultet.

Berg kan trolig ikke regne med å komme like lett til posisjonen som sittende dekan Ivar Gladhaug, som straks går av med pensjon.

Allerede nå føler valgkomiteens leder, instituttleder ved institutt for helse og samfunn Terje P. Hagen seg sikker nok til å love et reelt valg mellom flere kandidater.

Det blir i så fall for første gang siden 2010 og mindre enn fem år etter at fakultetsstyret gikk inn for å skifte til ansatt dekan – en sak de fikk i retur fra UiO-styret som ikke gikk god for saksbehandlingen.

Tok selv kontakt med valgkomiteen

Straks skal Hagen og resten av komiteen på turné til fakultetets tre institutter for å informere om valget og mobilisere til engasjement og forslag på kandidater.

Men allerede er valgkomiteen blitt kontaktet av to mulige lag, kan Hagen røpe.

Det ene, og det laget som tok kontakt først, er team Berg. Som foruten Berg består av Elin Olaug Rosvold og Eivind Engebretsen fra dagens dekanat i tillegg til Stine Marie Ulven og Tom Hemming Karlsen.

– Hva kan du si om det andre laget?

– Det er ikke offentlig enda, så det kan jeg ikke si så veldig mye om.

– Er dekankandidaten en mann eller kvinne?

– Det kan jeg heller ikke si noe om.

Jakten stopper ikke selv om valgkomiteen mest sannsynlig har to kandidater i boks.

– Nei. Vi skal ha minst to dekankandidater. Gjerne tre, sier Hagen.

– Kan du love at det blir minst to?

– Ja, det kan jeg love.

Står foran flere store beslutninger

Uten flere kandidater blir det ingen valgkamp, konstaterer Hagen. Og en valgkamp er et definitivt gode for fakultetet:

– Med et reelt valg vil studenter og ansatte få mulighet til å stille kandidatene konkrete spørsmål, utfordre dem og kanskje sette dem opp mot hverandre i spørsmål der det er uenighet. På den måten får vi opp en debatt om hvordan fakultetet skal sikre seg framover, sier komitélederen.

I tiden framover står Det medisinske fakultet foran flere store beslutninger og tilpasninger, beskriver han.

– Både livsvitenskapssatsingen og etableringen av, og innflyttingen i, nytt OUS på Gaustad vil kreve ganske store ressurser fra fakultetet. Så er spørsmålet hvordan man skal håndtere dette. Det vil det være naturlig å utfordre kandidatene på, sier han.

– Her kan det hende at kandidatene ikke har samme syn?

– Ja. Det gjenstår å se, men det kan tenkes.

– Er det noe mer du ser for deg at en potensiell valgkamp vil komme inn på?

– Samlokalisering av Institutt for helse og samfunn kan bli et viktig tema. Og et annet er omleggingen av medisinutdanningen for å knytte mer av læringen til det som skjer i primærhelsetjenesten. Disse to sammen med livsvitenskapssatsingen og nytt OUS tror jeg blir de fire aller viktigste temaene for valgkampen, oppsummerer Hagen.

Ett institutt dominerer

Både sittende dekan Ivar Gladhaug, hans forgjenger gjennom åtte år Frode Vartdal og dekankandidat Berg kommer fra Institutt for klinisk medisin. Det samme gjør Bergs foreslåtte prodekankandidat for forskning, Tom Hemming Karlsen.

– Innehar ansatte ved Institutt for klinisk medisin noen form for helhetlig kunnskap om fakultetets virksomhet som personer fra de to andre instituttene ikke har? Slik at det lønner seg at dekan kommer herfra?

– Nei. Dekan kan komme fra alle de tre instituttene, jeg tror ikke det er noen bestemte fordeler eller ulemper om dekan har bakgrunn fra noen av dem. Samtidig vil klinmed ha en viss fordel i kraft av sin størrelse. De har flere ansatte, og dersom de stemmer på «sin» dekan i et valg, vil jo det gi et visst utfall.

Likevel er det nødvendig at alle institutter er representert i dekanatet, understreker Hagen:

– Det er helt avgjørende, i og med at det er visse interessemotsetninger mellom de tre, sier han og viser til at mens medisinutdanningen er representert ved alle instituttene, ligger ernæringsstudiet til Institutt for basalmedisin og Institutt for helse og samfunn har flere bachelor- og masterutdanninger.

– Synes ikke valgkomiteen skal gi den type signaler

Ikke lenge etter at Jens Petter Berg hadde lansert et lag med både mannlig dekan og mannlig forskningsdekan, var professor emerita Johanne Sundby ute i Uniforum og påpekte at medisin er det eneste fakultetet på UiO som ikke har hatt kvinnelig dekan.

Johanne Sundby har tatt til orde for at 2022 hadde vært et fint år å feire første kvinnelige dekan på medisin i Oslo. Er du enig?

– Det har jeg ingen kommentar til.

– Det er opp til velgerne hvem som skal bli fakultetets neste dekan. Jeg synes ikke valgkomiteen skal gå ut og gi den type signaler. Vi ønsker alle kandidater velkommen og tar ikke stilling til dem, understreker komitélederen.

På nettsidene for valget står det om valgkomiteens arbeid at det er «viktig» at det «om mulig» finnes kandidater av begge kjønn. Noe lenger enn dette ønsker valgkomiteen altså ikke å gå i retning av å legge føringer på kjønn.

Det i motsetning til forrige dekanvalgkomité på Det juridiske fakultet, som i 2019 opplyste til Uniforum at de bare spurte kvinner. De mottok også bare forslag på kvinner.

Det virket som det var bred konsensus på fakultetet om at det var på tide med en kvinnelig dekan, slo komitéleder Finn Arnesen fast overfor Uniforum.

Noen slik konsensus har ikke Hagen plukket opp på medisin, svarer han på spørsmål fra Uniforum.

– Vi er et stort fakultet, lokalisert over hele byen, påpeker han.

Hva med eksterne kandidater?  

Også eksterne med hovedstilling utenfor UiO er valgbare til verv som dekan og prodekan, ifølge UiOs valgreglement. Det vedtok universitetsstyret i oktober 2016, som et ledd i arbeidet med å utvikle UiO til et «internasjonalt ledende forskningsuniversitet».

Men som Uniforum tidligere har skrevet, er vedtaket svært lite kjent. Få – om noen – leter etter eksterne dekankandidater og ingen eksterne har stilt til valg siden da.

Heller ikke Hagen er kjent med vedtaket, vedgår han.

På fakultetets nettside for valget står det at «Dekan skal velges blant fast vitenskapelig ansatte i minst halv stilling, eller professor II». Men det blir feil. For ingen fakulteter har adgang til å velge vekk eksternes mulighet til å stille til valg som dekan, bekrefter leder for det sentrale valgstyret Marit Halvorsen overfor Uniforum.

– Har dere vurdert noen eksterne til nå, eller kommer dere til å gjøre det?

– Nei, det har vi ikke lagt opp til. Vi har tenkt å mobilisere internt, men dersom vi får en henvendelse fra, eller innspill på, mulige eksterne kandidater, så vil vi vurdere det, sier Hagen.

– Det kan hende det finnes noen gode eksterne kandidater?

– Absolutt.

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. mai 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere