– Hele UiO begynner å kjenne ABE-kuttene veldig godt

ABE-kutt og ståa i Forskningsrådet gjør at det «ser litt dystert ut» for en «hardt presset organisasjon», ifølge den nye assisterende universitetsdirektøren. Selv skal Johannes Falk Paulsen være tett på et UiO hvor avkreftede myter har gitt ham flere positive overraskelser. 

NY JOBB: Det er ennå ubestemt nøyaktig hvilke ansvarsområder som faller på den nye assisterende universitetsdirektøren Johannes Falk Paulsen. – Vi må gå det opp litt, ut fra hva som er mine styrker og svakheter. (Foto: Ola Gamst Sæther) 

– En får bilder i hodet sitt om hvordan organisasjonen fungerer: Selv om jeg har jobbet lenge i organisasjonen, er min erfaring at det bildet kan bli litt til myter om egen organisasjon. Noen ganger stemmer de, men veldig ofte har jeg funnet at de ikke stemmer i det hele tatt, sier Johannes Falk Paulsen. 

Mer om det senere. 

Paulsen har vært ansatt ved Universitetet i Oslo fra før han ble uteksaminert fra samme sted. I flere år har han sittet i niende etasje i Lucy Smiths hus, hvor Uniforum møter ham fredag, senest i rollen som prosjektdirektør. Fra 1. september er han formelt ny assisterende universitetsdirektør, en ansettelse som Universitetsstyret vedtok 11. mai. 

– Paulsen kjenner universitetet godt.  Han har bred erfaring fra hele organisasjonen og sentrale områder som økonomi, virksomhetsstyring, eiendom, personal og digitalisering, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen i en pressemelding. 

Paulsen går inn i en «støttestiling», og skal være stedfortreder for Benjaminsen. De to har jobbet tett i flere år og kjenner hverandre godt. Nå formes relasjonen på nytt, ut fra at Paulsen befinner seg i en ny rolle – en rolle som også vil arte seg noe annerledes enn i forgjengeren Tove Kristin Karlsens utøvelse. 

– Tove har vært en veldig dyktig assisterende direktør, men jeg kan ikke være Tove. Jeg er meg, og så må vi gå det opp litt, ut fra hva som er mine styrker og svakheter. 

Assisterende direktør skal være stedfortreder for Benjaminsen, men har også sin egen portefølje av ansvarsområder. Sittende ass. direktør Karlsen har blant annet vært styreleder for Baroniet Rosendal, men det er altså foreløpig ubestemt om Paulsen vil gå inn i denne rollen. 
– Kan du si noe om hvor det virker særlig aktuelt at du får ansvar, eller hvor du absolutt ikke burde plasseres?
Paulsen humrer. 

– Det er en prosess vi får ta internt i ledelsen. Jeg har ikke noen klar formening om hvor jeg  absolutt ikke burde plasseres. Forhåpentligvis har jeg en breddekunnskap som gjør at jeg kan gå inn på de fleste områder. 

Les også: Han blir assisterende universitetsdirektør på UiO

– Hardt presset organisasjon

Det første Paulsen skal gjøre er å sette seg inn i den nye rollen, men hva er de største utfordringene med arbeidsmiljøet ved UiO?

– Jeg oppfatter vel at hele organisasjonen etterhvert begynner å kjenne ABE-kuttene veldig godt, svarer Paulsen. 

ABE-kuttene er realisert ved «jevnlige kutt» i hele organisasjonen. 

– Så oppfatter jeg at det er en hardt presset organisasjon, på grunn av kuttene. Det gjør at mange opplever at de har mye å gjøre, og får stadig mer å gjøre. Det er krevende, sier Paulsen, som fortsetter: 

– De siste kuttene fra Forskningsrådet gjør at det kan se litt dystert ut akkurat nå. Så får vi håpe at vi klarer å lande dette på en måte som gjør at effekten blir minst mulig. 

– Er det kun avhengig av regjeringens vilje til å bruke penger, eller hva kan UiO gjøre?

– Vi må prioritere. Det er noen ting en kanskje må si nei til, ikke har kapasitet til. Det kan være at en noen ganger må se på om vi må redusere kvaliteten på noen områder for å få gjort ting. 

– Men det er tidlig å si hvor kvaliteten skal ned?

– Det må en vurdere for hvert enkelt tilfelle. Det er noen områder hvor det er åpenbart at en ikke kan gå ned på kvalitet, det kan være liv og helse som styrer det. Det må nesten vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

På spørsmål om innføringen av DFØs lønns- og økonomisystem beskriver Paulsen at «ting går bedre», og at arbeidet som er blitt gjort skal fortsette. 

Les også: Forskningsrådet legger opp til 842 millioner kroner i kutt

Har vært høyt og lavt

Så hva er Paulsens styrker og svakheter, og hva får en mann til å tilbringe «hele livet» på samme sted?

– Det er fascinasjonen ved universitetet som organisasjon. Samspillet mellom studenter, vitenskapelig ansatte og støttepersonellet. Det viktige knyttet til universitetets formål, utdanning og forskning. Det er meningsfullt for meg, sier Paulsen, som opplever at universitetet har beveget seg langt i retning av å være nært knyttet til samfunnet rundt og svare på samfunnets behov. 

– Du har hatt på mange hatter oppgjennom. Hva er det viktigste du har lært?

– Som leder tror jeg det dreier seg om å gi tillit til de ansatte. Det tror jeg er det aller viktigste: Gi frihet, tillit og støtte. 

– Hvor har du lært mest, som du tar med deg hit?

– Det er alltid sånn at en lærer mest tidlig i karrieren. Et av stedene som satte spor i meg var SV-fakultetet, der jeg i mange år jobbet som kontorsjef på Sosialantropologisk institutt. Kontorsjefstillingen ved UiO er en av de mest utfordrende og spennende en kan ha. Der jobber en både høyt og lavt, og det var en veldig morsom periode som jeg lærte mye av. 

Myter gir positive overraskelser

I løpet av mange år oppstår det altså noen myter, som Paulsen sier kan bli «mer ens eget bilde av organisasjonen enn sånn organisasjonen nødvendigvis er». 

– Dette er ment positivt. Jeg har ofte opplevd at når jeg har gått ut i organisasjonen og spurt om ulike temaer og hatt et bilde av hvor de var, så har det vist seg at de beveget seg langt vekk fra det bildet jeg hadde: I positiv forstand. 

– Det er vanskelig å styre en organisasjon som er så stor at en trenger «myter» for å holde oversikt? Hvordan kan en vite hva alle trenger til enhver tid?

– Svaret er å jobbe tett med hele organisasjonen og forsøke å, på best mulig måte, tenke én organisasjon med én administrasjon – uten at svaret er sentralisering, for det trenger det ikke være. Vi tenker at vi levere én støttetjeneste til brukerne der ute. 

– Så hvordan kan en gi like god behandling og ikke behandle alle likt?

– Det vil være en av de viktige bitene at vi gir gode støttetjenester, samtidig som tenker hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig optimal måte: Ikke bare sett ut fra at skal ha effektivitet og så liten kostnad som mulig, men at det skal være optimalt for sluttbrukeren også. Det kan jeg ikke se at vi alltid har greid. Det er krevende å legge ut tjenester som er effektive for noen, men som kanskje ikke oppfattes som effektiv for andre. 

Les også: – EØS-avtalen vil truleg få tryggingspolitiske konsekvensar

Emneord: Arbeidsforhold Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 30. mai 2022 04:30 - Sist endra 30. mai 2022 11:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere