Dekankandidat Hanne Flinstad Harbo skal få fart på Det medisinske fakultet

Til høsten er det dekanvalg på Det medisinske fakultet. For første gang på 12 år blir det ikke bare et «valg» med én kandidat. En måneds tid etter at forskningsdekan Jens Petter Berg kunngjorde offentlig at han er kandidat, er nok et dekanlag klare til å stå fram.

– Det er på tide med et reelt dekanvalg på fakultetet vårt. Og vi tror at vi kan bidra med noe nytt, sier dekankandidat Hanne Flinstad Harbo til Uniforum.

Med seg som prodekankandidater har hun professor og tidligere instituttleder Jan Bjålie fra Institutt for medisinske basalfag (forskning) og førsteamanuensis og utdanningsleder på Institutt for helse og samfunn Magnus Løberg (utdanning).

Selv er Harbo professor II på Institutt for klinisk medisin og avdelingsleder og overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).

Ikke i opposisjon

Selv om motkandidaten Berg og to andre på laget hans er del av sittende dekanat, oppfatter ikke Harbo dette som at nåværende ledelse stiller til gjenvalg. Dermed blir det heller ikke riktig å si at de stiller i opposisjon mot sittende dekanat, forklarer hun:

– De stiller med ny dekan og delvis et nytt team. Og med en prodekan for forskning som ikke har vært inne tidligere. Foreløpig vet vi ikke mer om plattformen deres enn det som har stått i Uniforum, nemlig at de jobber med saken.

Harbo er likevel ganske sikker på at de to lagene skiller seg på noen punkter. Hvilke det er, kan hun foreløpig ikke konkretisere. Og fremdeles er heller ikke Harbo-lagets plattform finpusset nok til å deles. Men noen ting har de likevel klart for seg:

Blir de valgt, vil Harbo, Bjålie og Løberg ta i bruk det de omtaler som «nye vinklinger og nye verktøy» for å «videreutvikle Det medisinske fakultet som et ledende fakultet, til beste for pasienter, befolkningens helse og samfunnet som helhet».

– Vi vil synliggjøre, involvere, samarbeide, beslutte og gjennomføre, oppsummerer dekankandidaten.

Målet er å forbedre forholdene for undervisning, forskning og nyskapning ved fakultetet. Og det skal gjøres i samarbeid med ansatte, studenter og eksterne og interne partnere.

• Les også: Medisinprofessorar meinar forsking får for liten plass i nytt gigantsjukehus i Oslo

– Viktig at prosesser ikke drar ut i tid

Dagens ledelse har satt mye bra i gang, beskriver de tre. Men nå må endringene settes ut i livet.

– Det er gjort mye godt arbeid, men nå er det på tide både å få fart på gjennomføringer og ta noen nye grep, slår Harbo fast.

Løberg trekker fram fakultetets største studieprogram som eksempel:

– På medisinstudiet er det gjort et stort arbeid med å legge planer for utviklingen av studiene. Noe som kalles Kvalitetsløftet er for eksempel klart til bruk, men egentlig ikke igangsatt enda. Så det handler ikke bare om å legge nye planer, men også å implementere og iverksette, beskriver han.

Også Bjålie ønsker å få ting til å skje:

– Det er viktig at prosesser ikke drar ut for langt i tid og at man kan komme til klare konklusjoner og gjennomføre ting, sier han og utdyper:

– Vi kjenner godt til hvilke utfordringer forskerne våre har. Dette vil vi bruke som utgangspunkt for å prøve å forbedre situasjonen for mange av dem som i dag har utfordringer knyttet til forhold som for eksempel kontinuitet i finansieringen eller rapporteringssystemer som ikke er optimale. Her mener vi at vi kan få fart på en del endringer som er viktige for fakultetet.

– Dagens ledelse er ikke så gode på gjennomføring?

– Vi snakker om oss selv, svarer Bjålie.

• Les også: Nå får han støtte til ideen om et helsefakultet

Hovedstilling utenfor UiO

Både professor II og eksterne kandidater er valgbare som dekan på Det medisinske fakultet. Når Harbo stiller, er det som professor II på Institutt for klinisk medisin.

Kombinerte stillinger mellom UiO og universitetssykehusene OUS og Ahus er vanlig på Institutt for klinisk medisin, forklarer hun. For Harbos del innebærer dette at hun i dag i tillegg til sin toerstilling på UiO har fulltidsjobb som avdelingsleder på OUS. Blir hun valgt til dekan, vil hun likevel arbeide i full stilling for UiO.

– Du har i dag din hovedstilling utenfor UiO. Vil du si at det er en styrke for deg om du blir dekan?

– Jeg vil si at det er en styrke å ha ledererfaring fra landets største universitetssykehus. Jeg har gjennom pandemien ledet en stor klinisk avdeling som har viktige oppgaver også innen undervisning og forsking i samarbeid med UiO, med et spesielt fokus på translasjonsforskning og kliniske studier, svarer Harbo og legger til:

– Jeg har også vært nestleder og stedfortreder ved Institutt for klinisk medisin under forrige instituttleder, nåværende dekan Ivar P. Gladhaug. Dessuten har jeg vært forsker og forskningsgruppeleder i mange år og jobber fremdeles aktivt med forskning både nasjonalt og internasjonalt. Så jeg vet veldig mye om hvor krevende det er å implementere undervisning og forskning i den kliniske hverdagen.

– Du er også lege. Mener du fakultetets dekan må være det?

– Jeg tror det er en fordel at dekanen er lege, ettersom vårt største studieprogram er landets største medisinutdanning. Men mangfoldet ved Det medisinske fakultetet en av våre største styrker, og også master- og bachelorprogrammene må videreutvikles og styrkes.

• Les også: Fakultetsstyret på OD: Ny dekan bør være tannlege

– Naturlig at UiO og sykehusene har litt ulike interesser

To saker som vil bli svært viktige i den kommende dekanperioden, er nytt OUS og innflyttingen i Livsvitenskapsbygget.

Begge steder skal OUS og Det medisinske fakultet fungere sammen.

– For å utnytte mulighetene er det viktig med et framoverlent dekanat. Her kan vi bidra med nye perspektiv og ny giv, tror Harbo.

Dekankandidaten vil ikke benytte ordet «interessekonflikter» om forholdet mellom fakultetet og universitetssykehusene, men medgir at det er noen utfordringer som kan tas tak i.

– Vi har litt forskjellig fokus på arbeidet. Sykehusene har ansvar for pasientdrift døgnet rundt, året rundt. Så selv om universitetssykehus har stort fokus på forskning og utvikling, kan dette komme i andre rekke når man står i en kritisk situasjon. Da kommer pasientarbeidet først, sier Harbo og fortsetter:

– Samtidig har man kommet langt i å lage gode rutiner for samarbeid mellom sykehusene og universitetet. Et eksempel er avtalene for professor II. Når jeg ansetter en professor II hos meg, vet vi at vedkommende skal jobbe så mye for universitetet og så mye for sykehuset. Prosentandelen ligger fast, og vi slipper å diskutere det hver gang. Men så er det også noen områder hvor samarbeidet kan bli enda bedre, for eksempel i samarbeid om forskning.

Løberg supplerer:

– Det henger sammen med at pasientene befinner seg på sykehusene, og uten pasienter blir det ikke klinisk forskning, sier han.

Bjålie understreker at det er en helt naturlig sak at sykehusene og universitetet har litt ulike interesser.

– Jeg tenker at relasjonen mellom Det medisinske fakultet og universitetssykehusene er en mulighet og ikke et problem. Det som er viktig, er at interessene er kjente og at vi har et godt samarbeid, slår han fast.

• Les også: Hormonlaboratoriets tilsette nektar å flytta til Livsvitskapsbygget

Kan bli første kvinnelige dekan på medisin

Om Hanne Flinstad Harbo vinner valget, blir hun fakultetets første kvinnelige dekan noensinne. Fakultetets vise- og prodekaner er ofte kvinner, men ikke sjefen selv, poengterte professor emerita Johanne Sundby i Uniforum nylig.

– Har det vært en motivasjonsfaktor for deg at fakultetet ikke tidligere har hatt en kvinnelig dekan?

– Det er ikke det viktigste, men det er et forhold som det er på tide å tenke litt på. Jeg har merket meg at det ikke har vært noen kvinnelig dekan her, og det er jo litt underlig på et fakultet som er 208 år gammelt. Så dette er et av de nye perspektivene vi kan bidra inn med, sier Harbo og fortsetter:

– Vi har en kurve som viser at ca. 70 prosent av medisinstudentene nå er kvinner. På doktorgradsnivå er det over 50 prosent kvinner, mens andelen kvinnelige professorer er lavere. Og når det kommer til ledende forskere som får de store bevilgningene, så kan du nesten telle kvinnene på én hånd. Kurven går også bratt ned for kvinner i lederstillinger på høyt nivå. Jeg vil gjerne være rollemodell for fakultetets kvinnelige studenter og forskere, om det kan være til hjelp. Men hovedkvalifikasjonen min er ikke at jeg er kvinne. Vi vil arbeide for likeverdige muligheter for alle.

Også Løberg og Bjålie mener det er bra om fakultetet får en kvinnelig dekan:

– Den kurven er påfallende. Det kan være en stor styrke for fakultetet vårt å gi de kvinnelige studentene våre en rollemodell som kan motivere dem til å fortsette en akademisk karriere her, eller i en lederkarriere innen helsevesenet, sier Løberg.

– Jeg støtter det også fullt ut. Samtidig er det de sakene vi jobber med som holder oss sammen, presiserer Bjålie.

• Les også: Flertallet av UiOs dekaner er kvinner

Team Harbo slik de presenterer seg selv:

Dekankandidat Hanne Flinstad Harbo
Hanne Flinstad Harbo (f. 1963) er utdannet cand. med ved UiO i 1988, ble spesialist i nevrologi i 1997, dr. med. ved Immunologisk institutt, UiO i 2003 og har mastergrad i helseledelse (MHA) fra UiO i 2015. Hun har arbeidet som overlege og forsker ved Nevrologisk avdeling Oslo universitetssykehus (OUS) siden 2003, og som professor II i nevrologi ved Institutt for klinisk medisin fra 2010. Hun var fra 2015-2018 nestleder ved Institutt for klinisk medisin og stedfortreder for instituttleder. Hun har ledet multippel sklerose (MS) forskningsgruppen ved OUS/UiO i mange år, har veiledet mange stipendiater, ledet lokale og internasjonale prosjekter og forskningsnettverk, vært arbeidspakkeleder for EU-prosjekt, hatt forskningsopphold i Cambridge, England og ved UCSF, USA. Hun vært medlem av en rekke norske og internasjonale komiteer og utvalg. Hun var 2015-2018 leder av det norske Hjernerådet og bidro til å legge grunnlaget for den første norske «Hjernehelse-strategien». Hun er medredaktør av det ledende norske læreverket i nevrofag for medisinske studenter. Hun er fra 2018 medlem av priskomité for UiOs priser for forskning, utdanning, formidling og innovasjon og fra 2020 medlem av Rådgivende utvalg for Stiftelsen Kristian Georg Jebsen. Fra 2018 har hun vært avdelingsleder for Nevrologisk avdeling OUS, som har drift både ved Ullevål og Rikshospitalet, samt en stor forskningsseksjon som har fokus på kliniske studier og translasjonsforskning.

Prodekankandidat for forskning, Jan G. Bjålie
Jan Bjålie (f. 1960) er utdannet cand.med. ved UiO i 1986.  Han ble dr.med. ved Anatomisk institutt i 1990, førsteamanuensis ved Instituttgruppe for medisinske basalfag i 1991 og professor ved samme institutt i 1997.  I perioden 2009-2016 var han instituttleder ved Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet, UiO. Han har hatt en rekke ulike verv og ansvar ved instituttet for både undervisning og forskning og har ledet forskningsgruppe og nevroinformatisk utviklingsarbeid fra 90-tallet. Han har også vært hovedtillitsvalgt for Leger i vitenskapelige stillinger ved UiO og leder av Akademikerne ved UiO. I 2003 gikk hans forskningsgruppe inn i et Senter for fremragende forskning, Center for Molecular Biology and Neuroscience, og i 2016 ble han ansatt ved Karolinska Institutet i Stockholm med ansvar for å bygge opp International Neuroinformatics Coordinating Facility som organisasjonens første leder. I 2017 overtok kan ansvaret for å koordinere nevroinformatikk-delen av Human Brain Project, et av de største forskningsprosjektene som har vært finansiert av EU. Fra 2019 har han vært leder av infrastrukturutviklingen i den Europeiske digitale forskningsinfrastrukturen EBRAINS, som ble tatt opp på ESFRI-veikartet i 2021. Bjålie har også vært leder at International Brain Initiative, som har koordinert samarbeidsaktiviteter blant annet med store prosjekter i USA og Japan. 

Prodekankandidat for undervisning, Magnus Løberg
Magnus Løberg (f. 1979) er utdannet lege ved NTNU i 2007. Etter noen år som assistentlege i indremedisin tok han ph.d. ved Avdeling for Helseledelse og Helseøkonomi ved UiO i 2015. Han er ansatt i 100% stilling som førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn fra 2016, og han har tilknytning som forsker til Avdeling for transplantasjonsmedisin ved OUS. Fra 2018 har han vært utdanningsleder ved Helsam, og han har gjennom dette solid erfaring fra samarbeid med utdanningslederne ved Klinmed, Basalmed, dekanatet og studieadministrasjonen ved Det medisinske fakultet. Han er fra 2015 medlem av programkomiteen for bachelor-programmet innen helseledelse og helseøkonomi, samt for medisinstudiet ved Det medisinske fakultet og var inntil 2020 medlem av modulutvalget for Modul 7. Fra 2016-2019 var han undervisningsleder innen «Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring» (KLoK) ved Det medisinske fakultet. Fra 2020 har han ledet Råd for metodevurdering ved OUS. Han ble valgt til vara i universitetsstyret ved UiO og til fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet i 2018. Han har i mange år ledet forskningsprosjekter og veiledet stipendiater i gruppen «Clinical Effectiveness Research Group», har hatt forskningsopphold ved Harvard School of Public Heath i USA, og han har nå et karriere-stipend fra Helse Sør-Øst.