– Guttene må få vite at det er mye teknologi i farmasi

I minst 30 år har Farmasøytisk institutt hatt en kvinneandel på nærmere 80 prosent. – Det er en utfordring, erkjenner instituttleder Kathrin Bjerknes. Studentene Uniforum har snakket med, tror guttene vet for lite om faget.

FOR LITE SYNLIGE: Farmasistudentene Ole Henrik Flesvig Holt og Daniel Rahmati etterlyser en mer offensiv holdning til formidling og et større politisk engasjement ved Farmasøytisk institutt.

Foto: Ola Gamst Sæther

Farmasøytisk institutt skiller seg ut på Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet som det eneste instituttet hvor kvinnene er i flertall på alle nivåer.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at mens andelen mannlige studenter på fakultetet er ca. 60 prosent, har andelen mannlige studenter på Farmasøytisk institutt lenge ligget på ca. 23 prosent.

– Men spiller det egentlig noen rolle om flertallet av farmasistudentene er kvinner?

Ja, mener instituttleder Kathrin Bjerknes.

Studentene våre bør speile mangfoldet i samfunnet, sier hun . Vi bør få inn alle perspektiver. Instituttets målsetting er å rekruttere dyktige kandidater både blant guttene og blant jentene, understreker hun.

Har ikke tenkt på det som et problem

Studentene Uniforum møter, er ikke like skråsikre.

Ole Henrik Flesvig Holt og Daniel Rahmati er begge i ferd med å avslutte det fjerde året på det femårige profesjonsstudiet i farmasi.

Ingen av de to opplever at den lave andelen menn har negativ effekt på det faglige og sosiale læringsmiljøet.

– Jeg har ikke tenkt på dette som et problem. Det er et godt samhold både mellom guttene og på tvers av kjønnene, sier Rahmati.

De trekker begge fram fadderuka som viktig for det sosiale læringsmiljøet.

Flesvig Holt forteller at han fant sin kjernegruppe av guttevenner i løpet av denne denne uka, og at han i tillegg har fått mange jentevenner.

Dette er et lite institutt, og jeg opplever at miljøet er veldig inkluderende også på tvers av årskullene. Det gode sosiale miljøet er også viktig for læringsmiljøet. Det er alltid noen vi kan utveksle tanker og ideer med, kommenterer Rahmati.

Lotta Snickare, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og deltaker i prosjektet FRONT-2 Future Research- and Organizational Development in Natural Sciences, Technology and Theology (2019-2022), er ikke overrasket over guttenes positive miljøbeskrivelser.

Vi har ingen tall fra fakultetet på dette i FRONT-prosjektet, men det finnes mye forskning som viser at menn i mindretallsposisjon har det lettere enn kvinner i mindretallsposisjon. Ett uttrykk er at menn havner i en glassheis mens kvinner stanger i glasstaket, kommenterer Snickare. 

Tilfeldig studievalg

Men hva skyldes det egentlig at så få gutter ønsker å studere farmasi, og hva kan instituttet gjøre for å øke andelen menn blant studentene?

Både Ole Henrik Flesvig Holt og Daniel Rahmati beskriver studievalget sitt som litt tilfeldig.

Planen til Daniel Rahmati var å bli lege som faren, men han har en tante som er farmasøyt og hadde derfor litt kjennskap til studiet.

Jeg trengte alderspoeng for å komme inn på medisin og begynte å studere farmasi for å ha noe interessant og relevant å holde på med i mellomtiden. Men jeg skjønte ganske snart at dette var riktigere for meg enn legestudiet. Jeg oppdaget hvor mye farmasøyter lærer, og jeg forstod hvor viktige legemidlene er i behandling av pasientene, sier han.

Jeg hadde nok ikke begynt å studere farmasi om ikke søsteren min hadde fortalt meg om studiet, innrømmer Flesvig Holt. Søsteren som studerte medisin, hadde en veileder som var farmasøyt.

Jeg visste at jeg ikke hadde lyst til å bli lege, men jeg syntes mye av det hun fortalte meg om helse og farmasi var spennende, forteller han.

To typer farmasøyter

Yrket farmasøyt er blitt delt opp i to ulike beskyttede titler: provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt 

– Hva tror dere det skyldes det at så få gutter velger å studere farmasi?

Det er ikke så lett å si. De fleste helsefag er mest populære blant jenter, og jentene er i flertall også på medisinstudiet. Kanskje har det også litt å si at jentene jevnt over har bedre karakterer fra videregående, foreslår Rahmati.

Selv om kravene ikke er like høye som på medisin og odontologi, trenger du et relativt høyt snitt for å komme inn på farmasi, påpeker han.

Kanskje handler det også litt om status, at guttene ikke er klar over at farmasi er et profesjonsstudium hvor du lærer utrolig mye, at det er stor etterspørsel etter farmasøyter og at du som farmasøyt er du sikret en godt betalt jobb, legger han til.

En årsak til at så få gutter begynner å studere farmasi kan være at folk flest vet lite om studiet og arbeidsoppgavene til farmasøyter, mener de to.

Jeg møter folk som tror at farmasi er en linje på videregående, og folk som ser på farmasøyter som en slags butikkselgere på apoteket, kommenterer Flesvig Holt.

De første årene som farmasistudent studerer du obligatoriske emner, før du går ut i praksis på et apotek eller et sykehusapotek. Deretter følger et semester hvor du tar kurs i statistikk og valgfrie emner på masternivå, mens det siste året i hovedsak er viet masteroppgaven, kan de to studentene fortelle.

FLYTTER TIL LIVSVITENSKAPSBYGNINGEN: Farmasibygningen er den eldste av universitetsbygningene på Blindern og stilen kan beskrives som nyklassisisme modifisert av funksjonalisme med elementer fra art déco.  I 2025 flytter instituttet herfra og inn i nye, moderne lokaler i Livsvitenskapsbygningen på Gaustad.

Farmasøytene må blir flinkere til å vise seg fram

De fleste skriver masteroppgaven på Farmasøytisk institutt, men mange, som Flesvig Holt og Rahmati, skriver oppgave utenfor instituttet.

Førstnevnte skal arbeide sammen med en forskergruppe på Lovisenberg sykehus som forsker på effekt av antidepressiva. Trives han, håper han å kunne fortsette å forske på faktorer som påvirker effekt av legemidler.

Rahmati skal skrive masteroppgave hos en gruppe på Det medisinske fakultet som forsker på Parkinson sykdom.

Hovedveilederen min er lege og biveilederen farmasøyt. Gruppen forsøker å finne ut hvorfor noen utvikler parkinson og andre ikke. Målet er å finne en behandling som kan stoppe progresjonen og helst kurere sykdommen, forteller han.

Også Rahmati kunne tenke seg en forskerkarriere, men han ser også for seg en framtid som apoteker.

Jeg er litt splittet, men jeg tror også jeg vil trives med å lede et apotek, sier han.

For å få lisens til å drive et apotek, kreves det at du har en master i farmasi.

Som apotekfarmasøyt svarer du på spørsmål om legemidler og du veileder pasienter i bruk av medisiner. Det er viktig at du sjekker legemidlene mot andre medisiner som pasienten tar. Har pasienten fått resept på medisiner fra forskjellige leger, kan kombinasjonen av disse medisinene gi uheldige bivirkninger og i verste fall være dødelig, påpeker Rahmati.

Apoteket er i ferd med å bli en del av helsevesenets førstelinjetjeneste, sier han og viser til at du i dag kan ta visse typer vaksiner og utføre enkle helsesjekker som måling av blodtrykk, på apoteket.

I framtiden vil mulighetene for å ta helsesjekker på apoteket bli utvidet, spår han. 

De to studentene etterlyser en mer offensiv holdning til formidling og et større politisk engasjement hos instituttledelsen.

Folk flest vet lite om farmasistudiet og farmasøyter. Farmasøytene må blir flinkere til å vise seg fram, sier Ole Henrik Flesvig Holt.

Farmasøytene er en ressurs som kan utnyttes enda bedre, mener de to.

Får vi flere farmasøyter inn på legekontorer og sykehus som kan være med å vurdere hvilke legemidler pasientene bør ta, og veilede pasientene i bruken av disse, vil det avlaste overarbeidede leger og gi pasientene et bedre tilbud, sier Rahmati.

I England kan farmasøyter skrive ut resepter. Hvorvidt også norske farmasøyter bør få en slik rett, er også et spørsmål som kan utredes, legger han til.

STOR MANGEL PÅ FARMASØYTER: – Studentene våre er sikret interessante jobber med god lønn. Norske utdanningsinstitusjoner utdanner i dag kun halvparten av alle farmasøyter som blir autorisert hvert år. Resten kommer fra andre land, forteller instituttleder Kathrin Bjerknes.

Overvekt av flerkulturelle jenter 

Instituttlederen husker at den lave gutteandelen på Farmasøytisk institutt også var et tema da hun begynte å studere på 80-tallet.

Den store forskjellen er at vi i dag, i motsetning til den gang, har kjønnsbalanse på toppen, kommenterer hun.

Rundt 79 prosent av førsteamanuensene og 57 prosent av professorene ved Farmasøytisk instituttet var i 2021 kvinner. Fakultetet som helhet, hadde en kvinneandel på ca. 41 prosent blant førsteamanuensene, men andelen kvinnelige professorer på Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet var på kun 24,5 prosent.

Også på et annet felt skiller studentmassen seg fra samfunnet. Jenter med flerkulturell bakgrunn er sterkt overrepresenterte blant studentene. Også blant guttene er en stor andel flerkulturelle.

Hvorfor det er slik vet vi ikke, men det kan handle om at farmasi har stor status i en del av landene som disse studentene har bakgrunn fra. Dessuten er studentene våre sikret interessante jobber med god lønn.

Fra mannsyrke til kvinneyrke

Farmasi har ikke alltid vært et kvinneyrke.

I 1672 kom den første loven som regulerte apotekvirksomheten i Danmark- Norge. Apotekerne ble underlagt kontroll og forpliktelser, men fikk til gjengjeld beskyttelse og privilegier. Og apotekerne var utelukkende menn.

Men mot slutten av 1800-tallet skjedde det en endring. I 1884 kom loven som ga kvinner samme rett som menn til akademiske studier. Et lovforslag som gav kvinner adgang til det farmasøytiske studium ble sendt ut på høring.

Farmasi hadde på denne tiden ikke fått status som et eget universitetsfag, og apotekerne fikk det meste av sin opplæring og praksis hos en apoteker.

Forslaget fikk en blandet mottakelse. I Norges Apotekerforening gikk et flertall imot. Begrunnelsen var at «Kvinder besidder ikke den Ro og Omtanke som kræves i forcerede Situationer» og at «kvinder har ikke Kræfter nok til Laboratoriearbeide.»

Men loven ble vedtatt, og selv om det de første årene gikk trått, ble kvinneandelen blant farmasistudentene stadig større. I 1916 var kvinneandelen blant nye apoteklærlinger 55,5 prosent. 

At mange av de kvinnelige apotekerlærlingene ikke kom ut i jobb, var imidlertid et problem. Norges Apotekerforening oppfordret derfor sine medlemmer til å ta inn kun mannlige elever. For å redusere kvinneandelen krevde foreningen også at det måtte bli et krav om realartium.

Men i 1931 åpnet Farmasøytisk institutt på Blindern, og apotekene mistet innflytelsen over studentopptaket. At jentene fortsatte å storme fram i flertall hadde flere årsaker. Farmasi krevde i motsetning til de fleste andre lukkede studier ikke realartium. At man som farmasøyt lett kunne få en deltidsstilling, spilte også inn.

Etter annen verdenskrig ble kravet om realartium igjen tatt opp, ikke for å redusere kvinneandelen, men for å lette forståelsen av studiet. Nye krav til forkunnskaper i matematikk, kjemi og fysikk, ble innført samtidig som kvinneandelen på instituttet fortsatte å øke.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at andelen mannlige studenter på Farmasøytisk institutt har ligget stabilt på ca. 23 prosent i hvert fall siden 90-tallet.

Kilder: Yngve Torud: «kvinners inntog og overtagelse av norsk farmasi». Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

 

Gutter velger teknologifag

Også instituttlederen tror at et høyt karaktersnitt kan være en medvirkende årsak til den sterke jentedominansen. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har Psykologisk institutt en ordning hvor du får noen ekstra poeng om du er gutt.

–  Før vi starter en diskusjon om hvorvidt dette kan være et middel til å rekruttere flere gutter også hos oss, vil vi se på hvordan dette har slått ut ved Psykologisk institutt, opplyser Bjerknes.

* Les mer i Uniforum:  Kjønnspoeng ga 17 menn studieplass på psykologi

– At mange av jentene har høyere karaktersnitt enn guttene kan være en del av forklaringen på at det er så få gutter på studiet, men dette vet vi ikke nok om, sier hun.

I likhet med de to mannlige studentene tror hun guttene vet for lite om faget og mulighetene det gir.

– Vi kan nok bli flinkere til å formidle at farmasi er et fag som passer også for personer som er interessert i teknologi, slår Bjerknes fast og viser til at det er en klar tendens til at gutter velger fag med mye teknologi mens jenter er mer interessert i å jobbe med mennesker.

– Guttene som studerer hos oss har mange muligheter. Det er etterspørsel etter flere farmasøyter i alle sektorer, understreker hun.

– Farmasøyter jobber på apotek, i offentlig forvaltning, i helsevesenet, i industrien og på universiteter og institutter, og de spiller en nøkkelrolle i prosessene rundt godkjenning av medisiner.

Kompetanse om legemiddelframstilling handler ifølge Bjerknes også om nasjonal beredskap. Nesten hundre prosent av legemidlene som brukes i Norge blir importert, men det finnes noen unntak. Bjerknes trekker fram GE Healthcare som utvikler og produserer kontrastmiddel i Norge, og Bayer som utvikler og produserer radiofarmasøytiske kreftlegemidler i samarbeid med Institutt for energiteknikk (IFE).

– Dette er kompetansearbeidsplasser med høy verdiskaping, påpeker instituttlederen.

Bjerknes beskriver stillingene i industrien som utfordrende og med mange utviklingsmuligheter i skjæringspunktet mellom helse og teknologi.

Hun forteller at industrien mangler kompetanse spesielt innenfor nukleær medisin.  Sammen med Kjemisk og Fysisk institutt er Farmasøytisk institutt derfor i ferd med å etablere et undervisningstilbud i samarbeid med legemiddelindustrien som skal bidra til å gi den norske legemiddelindustrien kompetansen den etterlyser.

– I kjølvannet av GE Healthcare og Bayer kommer det nå flere innovative bedrifter innen radiofarmasi som trenger farmasøyter, kommenterer hun.

Vi mangler en verktøykasse

Studenter etterlyser en mer offensiv holdning til formidling og et større politisk engasjement hos instituttledelsen. Er dere for lite synlige?

– Vi kunne nok vært mer synlige, erkjenner instituttlederen.

– Instituttet deltar i høringer og leverer innspill, men dette er bidrag som ikke er så synlige for studentene.

– Hva gjør instituttet for å øke andelen menn blant studentene?

– Guttene er overrepresentert når vi sender studenter ut på skolebesøk, og vi har gutter i karriereintervjuene på instituttets hjemmesider. Vi er også til stede på ulike rekrutteringsarenaer i regi av universitetet, opplyser Bjerknes og trekker fram Gutter og livsvitenskap, et arrangement for lærere og gutter i den videregående skole. 

– Men vi har ikke nok tid til å løfte temaet opp i en travel hverdag, konstaterer hun.

– En av våre største utfordringer er å rekruttere nok farmasøyter til midlertidige og faste stillinger på instituttet. Det er stor mangel på farmasøyter, og mange foretrekker å gå til en godt betalt jobb ute i samfunnet framfor å satse på en karriere i akademia.

Bjerknes beskriver både mangelen på farmasøyter, og den sterke kvinnedominansen blant studentene som nasjonale utfordringer. 

– Her bør myndighetene gjøre en innsats. Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe for å rekruttere flere menn til studiet, men vi skulle gjerne hatt en verktøykasse vi kunne bruke, som vi visste ville gi resultater.

– Når vi ser at alle helseprofesjonene har samme utfordring, så er dette noe som bør ses på nasjonalt. Det bør komme noen forskningsbaserte verktøy som vi vet virker.

 

 

 

Emneord: farmasi, Likestilling Av Grethe Tidemann
Publisert 18. mai 2022 04:30 - Sist endra 18. mai 2022 10:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere