Landsmøte i Norsk studentorganisasjon: Dette mener de to lederkandidatene

Lørdag skal studentene velge sin nye leder. Vi har spurt ut de to kandidatene som kniver om plassen.

VIL LEDE NSO: Maika Marie Godal Dam  fra Universitetet i Oslo og Bjørn Olav Østeby  fra Høgskulen på Vestlandet ønsker begge å ta over lederskapet i NSO.

Foto: Axel Klanderud/Trym Heggelund

Fra torsdag til søndag er det landsmøte i Norsk studentorganisasjon (NSO). Der skal studentenes politiske interesseorganisasjon blant annet velge hvem som skal lede dem det neste året, skriver Universitetsavisa. 

Det er to kandidater som har meldt seg på forhånd, Maika Marie Godal Dam fra Universitetet i Oslo og Bjørn Olav Østeby fra Høgskulen på Vestlandet. Organisasjonens valgkomité ønsker Dam som leder, mens Østeby er innstilt som internasjonalt ansvarlig. Men det vil være opp til landsmøtet å velge hvem som blir NSO-leder.

- Studentenes økonomi påvirker alt

Studentenes økonomi har lenge vært en prioritet for studentorganisasjonen, forteller Dam.

- Det er flere ting som vil bli viktig det neste året. Denne høsten skal regjeringa legge fram sitt første statsbudsjett, vår jobb blir å sørge for at de holder det de har lovt i Hurdalsplattformen. At vi får opp studiestøtten og at vi får flere studentboliger. Så må vi også stille krav til det private leiemarkedet, det er der flesteparten av studentene er, så der må vi bruke vår innflytelse til å sørge for at de får gode vilkår, forteller Dam.

Selv om hun poengterer at det ikke er første gang man har sagt at man er på vei ut av pandemien, så våger hun fortsatt seg på å si det.

- Da bør vi se på hvilke deler av den digitale kompetansen vi har fått som vi tar med oss videre, og som bidrar til å utvide og tilgjengeliggjøre høyere utdanning, og hva vi ikke tar med oss fordi det går på bekostning av kvalitet, forteller hun.

Hun forteller at om hun må sette en sak foran de andre så er studentenes økonomi altomfattende.

- Det påvirker så mange aspekter ved det å være student. Det påvirker hvordan vi bor, hvor godt vi tar vare på helsa, hvor mye fritid vi har. Det viktigste man kan gjøre for studentene er å sikre god økonomi.

Det er likevel en vei å gå for å overbevise politikerne.

- Vi har en stor oppgave foran oss som studentbevegelse for at våre saker blir satt på dagsorden. Det er tydelig at vi har en lang vei å gå når det gjelder å vise hvorfor studentene er viktige å prioritere, forteller hun.

- Internasjonal solidaritet veier tyngst

Motkandidat Bjørn Olav Østeby trekker på sin side fram en del av de samme sakene men ønsker også å trekke fram internasjonal solidaritet.

- De viktigste sakene vil fortsatt være å få studiestøtten til 1,5 G (G er grunnbeløpet i folketrygden, 1,5 G tilsvarer ca. 160 000 kroner, jorun.anm.), å bygge flere studentboliger for å få ned prisene og å videreutvikle digitale verktøy sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. Så vil jeg også trekke fram internasjonal solidaritet. Vi må legge bedre til rette for at unge akademikere som nå er utsatt for krig og konflikt kan følge undervisning, gjøre ferdig sine grader og om de ønsker også få jobber i Norge, forteller han.

Han sier det for han er den viktigste saken.

- Det hadde vært gøy å få til en opptrappingsplan til 1,5 G på sikt, men i det korte løp så er det studentsolidaritet som veier tyngst, det er utrolig viktig akkurat nå, sier Østeby.

Han sier det ikke bare har vært enkelt så langt å skulle få gjennomslag for studentsakene.

- Jeg opplever at vi har jobbet mye med de samme sakene i lang tid. Det er mye av det samme som har stått på toppen av agendaen, uten at man har fått de store fremskrittene.Vi fikk noe gjennomslag med forrige regjering om elleve måneders støtte, men det er ikke nok. Det er tydelig at å skulle leve som student på dagens støtte er urimelig, mener Østeby.


Internasjonal solidaritet er den viktigste saken for Østeby akkurat nå.
VIKTIGST: Internasjonal solidaritet er den viktigste saken for Østeby akkurat nå. (Foto: Trym Heggelund)

Mer beslutningskraft til medlemslagene

Begge har også ideer for hvordan de ønsker å endre organisasjonen innenfra.

- Jeg mener NSO ikke har noe problem med å videreføre eksisterende prosesser, men vi er for dårlige til å kaste ting opp i været og prøve nye ting, gjøre ting annerledes. Mye handler om arbeidsutvalgets innstilling til endring. Det krever mye ressurser å skulle gjøre ting på en ny måte, sier Dam.

Men hun vil ikke endre prosessene til å bli et sololøp.

- Det vil være viktig å lytte til organisasjonen, være proaktive på å ta tak i det de kommer med. En ting jeg gjerne vil er at man i større grad ser på hvordan medlemslagene til NSO kan være med å påvirke beslutninger som tas mellom landsmøtene, sier Dam.

Konflikter tapper for engasjement

Østeby mener organisasjonen har litt å jobbe med når det kommer til å være en profesjonell organisasjon.

- Mye av det handler om hvordan man håndterer konflikter. I min tid i NSO har jeg fått innblikk i en del saker som jeg ikke kan gå inn i ettersom de er unntatt offentlighet. Men det jeg kan si er at det er mye som kunne vært håndtert på måter som er mye mindre ressurskrevende, spesielt for menneskene involvert. Den type konflikter er noe som virkelig tapper en for engasjement, sier han.

Han sier at selv om NSO er en organisasjon som skal kjempe studentenes sak vil han også at det skal være mer takhøyde for å skape ny politikk og å utfordre den eksisterende.

- Vi skal ha stor takhøyde for ulike meninger. Det skal være mulig å fremme ny politikk og få gjennomslag for den. Vi skal ikke låse oss i gamle standpunkter. Jeg har vært med her siden 2017, jeg opplever at det var en del gnist og engasjement som ble tapt under pandemien, men jeg tror det er sånt vi får det tilbake, sier han.

- Avkolonisering er ikke et begrep jeg normalt har brukt

De to største sakene som skal behandles på landsmøtet er organisasjonens prinsipprogram og den internasjonale plattformen. I en av dissensene i utkastet til prinsipprogram ønsker mindretall i komiteen å legge til et punkt under Internasjonalisering og solidaritet. «Internasjonaliseringen av utdanning og forskning skal bidra til å belyse maktstrukturene i verden som definerer hva som er gyldig kunnskap og perspektiv», står det i forslaget.

Dette grunnlegges videre med at det finnes mange uretter i akademia knyttet til hvem som eier kunnskapen, som bør opprettes gjennom kontinuerlig fokus på de strukturene som i fortiden og fremtiden bidrar til dette. Disse strukturene kan være basert på kjønn, etnisitet, heteronormativitet og kolonialisme, skrives det i dissensen.

- Akademia skal bidra til et kritisk blikk på maktstrukturer og jobbe mot at noen tilegner seg uforholdsmessig mye makt i samfunnet. Det tenker jeg er en del av samfunnsansvaret som man har, forteller Østeby.

- Hva tenker du om debatten rundt for eksempel avkolonisering av akademia?

- Avkolonisering er ikke et begrep jeg normalt sett har brukt. Men det er noe i det at man må bygge opp kunnskap i og fra ulike deler av verden. Vi som bor i Europa og vesten skal ikke ha enerett på hva som er riktig og viktig kunnskap. Mye med tilstanden til akademia som det er i dag stammer fra at vesten lenge har vært dominerende i verden, og jeg tror vi er tjent med å legge til rette for at alle skal delta, sier Østeby.

- Læring må settes i en internasjonal kontekst

Dam sier hun ikke har gjort seg opp en sterk mening om akkurat det forslaget.

- Det har vært snakk i det siste også om fake news og informasjonsgap. Akademia har alltid et ansvar for å sikre tilgang på god informasjon og at beslutninger kan tas på grunnlag av sikker kunnskap.

Når det gjelder avkolonisering spesifikt har hun følgende å si:

- Det har jeg jobbet med tidligere. Det er viktig at man utfordrer det pensumet som vi studenter har, og at vi hele tiden setter det inn i et internasjonalt perspektiv. Læringen vår må alltid settes inn i en større internasjonal kontekst, forteller Dam.

Godal Dam sier man må utfordre pensum og sette det i en internasjonal kontekst.
VIL UTFORDRE PENSUM:  Godal Dam sier man må utfordre pensum og sette det i en internasjonal kontekst. (Foto: Axel Klanderud)

- Utveksling er bra, mer utveksling er bedre

I den internasjonale plattformen er det rundt utveksling det foreløpig har kommet fram uenighet i forkant av landsmøtet. Det gjelder da hovedsakelig om det burde være sånn at man skal melde seg av eller på utveksling og om ambisjonsnivået burde være på 35 prosent utvekslingsgrad eller 50 prosent utveksling.

- På spørsmålet om man burde melde seg av eller på tror jeg at jeg må være så kjedelig at jeg sier at jeg vil vente på landsmøtet. Jeg håper vi får en god diskusjon på dette og jeg er åpen for å overbevises i begge retninger. Det vil være nødvendig med ulik praksis på ulike utdanninger, og det er uansett noe man må ha med inn i diskusjonen, sier Dam.

- Hvor burde ambisjonen ligge? Er målet om 50 prosent utveksling realistisk?

- Utveksling er bra, mer utveksling er bedre. Det kan være vanskelig å få til 50 prosent, men det viktigste er å få en god diskusjon på det, så vi kan komme med et felles mål for organisasjonen, sier hun.

Må ikke ha like mye utveksling over alt

Østeby sier han støtter målet om 50 prosent.

- Det er det samme som regjeringen og EU-parlamentet har satt. Det er viktig å få opp utvekslingen og det er fint å ha høye ambisjoner. Juridisk fakultet ved Bergen og NHH har klart det tidligere. Det har mye å si hvordan det legges opp, jeg opplevde at det ikke var mulig å få til den fagkombinasjonen jeg ønsket på utveksling, det er et eksempel på hvordan det ikke fungerer i dag, sier han.

Han sier også han er positiv til at man må melde seg av utveksling.

- At slike ordninger brukes mer flittig er jeg positiv til, det tvinger ikke noen til å dra på utveksling, men oppmuntrer til det. Det betyr ikke at det er noe som må eksistere over alt. Man kan ha noen mer internasjonalt orienterte utdanninger uten at det trenger å påvirke utdanninger der det ikke er ønskelig, sier han.

Emneord: Studentforhold, Studentsaker Av Benedikt Erikstad Javorovic /Universitetsavisa
Publisert 21. apr. 2022 10:47 - Sist endra 21. apr. 2022 10:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere