"Det er ingen som kommer til å prakke dette prosjektet på dem"

Ola Borten Moe er tydelig på at han ønsker campussamlingen realisert. Han er like tydelig på at han ikke vil gripe inn dersom NTNU heller vil pusse opp Dragvoll.

KJEMPEPROBLEM: Ola Borten Moe med klart budskap til Anne Borg, Merete Kvidal og alle i Statsbygg: - Universitetsbygg er et kjempeproblem. Vi kan ikke fortsette å bygge dyrest i verden. Bildet er fra Ola Borten Moes første rundtur på NTNU-campusen som statsråd.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

- Min bestilling er å få ned prosjektet i omfang, pris og kompleksitet. Det er forutsetningen for at dette skal tas videre. Dersom NTNU velger å takke nei, er det en ærlig sak. Det er ingen som kommer til å prakke dette prosjektet på dem. Men jeg mener det er viktig å få til en campussamling, og det er mitt utgangspunkt for denne prosessen.

Universitetsavisa møter ministeren for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet etter at han fikk overrakt rapporten om ytringsfrihet i akademia av utvalgsleder Anine Kierulf. Da han takket for rapporten ga han uttrykk for at det er viktig med klar tale i akademia. I dette intervjuet går Borten Moe foran med et godt eksempel.

• Les også: Varsler kutt på mange milliarder kroner

• Les også:  - Useriøst, lite dialogorientert, mørk framtid

Tror på tenkningen bak campussamling

Selv om ministeren ikke kommer til å foreta seg noe som helst dersom NTNU-styret beslutter å stanse prosjektet og i stedet ruste opp campus Dragvoll, har han ingen vansker med å se betydningen samlet campus vil ha for hele nasjonen.

- NTNU er den største utdanningsinstitusjonen, og uhyre viktig for landet. Jeg har stor tro på den grunnleggende tenkningen bak samlet campus, som handler om tverrfaglighet. Arbeid på tvers av fagdisiplinene for å få til bedret faglig kvalitet.

Men så var det bakgrunnen.

Ingen vei utenom

- Vi har mange byggeprosjekter som har gått over stokk og stein. Det er unnlatelsessynder fra den forrige regjeringen, vil jeg mene, hvor man kastet penger etter prosjekter «til det vart stilt» og det kan vi ikke fortsette med. For det første er det uansett ikke ansvarlig, for det andre er handlingsrommet et helt annet. Vi har lagt en pandemi bak oss, vi har en pågående krig i Europa, det strammer seg til.

Både omfanget og pris per kvadratmeter er altfor høy i utgangspunktet.

- Det må betydelig ned. Det er ingen vei utenom. Det er den jobben NTNU og Statsbygg har begynt på nå, og de har tid fram til sommeren.

Det holder ikke i det hele tatt

Han verken kan eller vil si noe om hvor mye det må ned. Men det er mer enn et par prosent.

- Nei, nei, det holder ikke i det hele tatt. Det er verdt en refleksjon at bygg for universitet og høyskoler opererer med en kvadratmeterpris som ligger langt over sykehusbygg – og ligger langt over undervisningsbygg i andre land. Campus Ås endte på 130 000 kroner kvadratmeteren, NTNU ligger foreløpig på 100 000. Danskene bygger for langt under halvparten. Dette går bare ikke.

Det har vært slått frampå om at Borten Moe bare kunne hevet ut Statsbygg som byggherre og fått på plass en ny statlig enhet som byggherre, men det har han ingen sans for. Det vil ta alt for lang tid å få en ny organisasjon på plass samtidig som man redefinerer hele prosjektet.

Statsbygg bør vise at de kan levere

- Samtidig vil jeg tro det er viktig for Statsbygg å vise at de kan levere. De har en «track record» med mitt departement som bestiller som har vært svært dårlig. Byggene kommer seinere enn de skulle, og de er mye dyrere enn de skulle vært. Og det er mye prakk med overdragelser mellom utbygger og eier, knyttet til reklamasjoner og ting som ikke virker. Dette kan ikke fortsette. De må levere bedre og billigere.

De har en dårlig track record

                                          Ola Borten Moe

- Her opererer man med design-to-cost, som innebærer at prislappen ikke kan bli høyere for staten. Dermed opplever enkelte at det er urettferdig at samling av campus NTNU skal straffes fordi campus Ås med flere gikk på kraftige kostnadsoverskridelser?

- Det er å snu ting på hodet. Vi vil gå gjennom alle prosjekter, her er Trondheim først ut, siden kommer flere. Det å sette en kostnadsramme innebærer ingen garanti for at totalprisen ikke blir enda høyere. Poenget er at per nå er prisen alt for høy. Om du konstaterer at noe ikke virker kan du ikke gjøre mer av det samme, da må du gjøre noe med saken.

• Les også: Stor risiko for økte kostnader i campusprosjektet

Borten Moe poengterer videre at man må ha stor arealeffektivitet.

- Jeg sier ikke noe om arealeffektiviteten i dette prosjektet spesielt, men i allmennhet vet vi at den er for dårlig.

Dette var ikke noe bakholdsangrep

- Du er blitt kritisert for at du gikk ut med denne nyheten i et intervju i Dagens Næringsliv, i stedet for å orientere NTNU-ledelsen direkte først?

- Jeg har snakket med både Statsbygg og NTNU i forkant, før jeg gjorde DN-intervjuet. De kjente selvsagt til det. Dette var ikke noe bakholdsangrep, sier Ola Borten Moe.

- Når kom du fram til at det er nødvendig å ta ned omkostningene ved å bygge universitetsbygg? Skjedde det da man begynte å se virkningene krigen vil få på flere samfunnsområder?

- Dette har jeg vært klar over siden jeg tiltrådte. Universitetsbygg er et kjempeproblem. Vi kan ikke fortsette med å bygge dyrest i verden, i hvert fall ikke med meg som ansvarlig fagstatsråd.

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 1. apr. 2022 04:30 - Sist endra 1. apr. 2022 08:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere