Er optimist på vegne av for smal akademisk offentlighet

Akademikere i stormen får for lite støtte, ifølge innspill til Kierulf-utvalget, som vil ha endring. Statsråden mener å se tegn til bedring i et smalt ytringsrom. 

SELVSENSUR: Utvalgsleder Anine Kierulf pekte på at selvsensur er hovedfienden for akademisk ytringsfrihet. Det er statsråd Ola Borten Moe enig i. 

Foto: Yngve Vogt/ Apollon

Lovendring, opplæring i ytringsfrihet og et sett yrkesvettregler er blant forslagene fra ekspertutvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet, som ble presentert i Kunnskapsdepartementet onsdag morgen. 

– Hovedfienden vår er selvsensur. Vi sensurer oss selv av ulike grunner. Det må vi gjøre noe med, sa utvalgsleder Anine Kierulf i presentasjonen. 

Hun snakket om trusselbildet for akademisk ytringsfrihet, som er under press. 

– I flere land ser vi tendenser til politisk innstramming av vilkårene for akademisk frihet og ytringsfrihet. I deler av offentligheten utsettes vitenskapelig ansatte som deltar i den offentlige debatten for kampanjer fremfor motargumenter. Også innenfor akademia er det eksempler på at vitenskapelig ansatte som formidler, motarbeides eller rett og slett ties i hjel, sier Kierulf i en pressemelding. 

Disse utfordringene bidrar til at akademikere kvier seg for å delta i offentligheten, fastslår hun. Og det må gjøres noe med. 

– Det er vårt klare inntrykk at «harde» virkemidler som lov og finansierings- og styringsstruktur er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre god akademisk ytringsfrihet. Svært mange av innspillene vi har fått, tyder på at kultur, god ledelse, åpenhet og opplæring er avgjørende for å utvikle en bedre ytringskultur i akademia. 

• Les ogsåAnine Kierulf: – Overraskende at akademia ikke har tenkt mer over dette

Innspill forteller om manglende støtte

Blant de «hardere» forslagene utvalget la fram var en utvidelse av dagens UH-lov, paragraf 1-5 (1), om at «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet». Utvalget foreslår å legge til «og de som utøver denne», for å presisere institusjonens ansvar for studenter og ansatte som utøver akademisk frihet. 

Tilbakemeldingene som utvalget har mottatt og forskningen som foreligger, tilsier at det er «betydelige institusjonelle utfordringer» her, sier Kierulf. 

– Både på hvordan ledere internt håndterer ytringsfrihetsspørsmål, men også hvilket rom og hvilken mulighet akademikere og studenter har til å drive formidlingsvirksomhet. De føler ikke at det er tid, de føler ikke at det blir premiert, og de føler at det er en masse utfordringer ved å bruke den, sier Kierulf til Uniforum. 

– Opplever de å få «backing» hvis de havner i en storm?

– Det er et empirisk spørsmål, som jeg ikke har noe svar på. Men de innspillene vi har fått tyder på at det er rom for mer institusjonell backing, det er rom for mer trening, de savner et støtteapparat rundt seg når det stormer rundt dem i offentligheten. Det er en av de tingene vi løfter frem, i våre råd til bedre ledelse og kulturbygging i institusjonene. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er enig i at økt institusjonelt ansvar for akademisk ytringsfrihet vil være en sentral del av arbeidet. 

– Vi må se på de konkrete forslagene. Det er mange forslag om lovendringer, og det må vi gå inn i med åpent sinn. 

• Les også: KRONIKK: Studenters rett på akademisk ytringsfrihet

– Ytringsrommet går ned

– Dette kan være ikke et punktum. Dette må heller være sånn at en når målet sitt dersom dette blir en revitalisert start, sa Borten Moe, etter å ha takket Kierulf for overleveringen av rapporten. 

Han etterlyste mer snakking og tidvis krangling, beskrev en rapport som tok for seg helt sentrale temaer i demokratiet, og formante om at vi ikke må ta våre grunnleggende verdier for gitt. 

Statsråden mener også vi må reflektere over om vi, som folk og samfunn, er blitt for skjøre. I omtale av trusler mot ytringsfriheten i Norge åpnet han samtidig opp for at prisen for å delta i det offentlige ordskiftet kanskje er blitt for høy. Likevel: 

– Svaret kan aldri bli noe annet enn mer offentlighet og en god kultur, sa Borten Moe, som oppfatter at norsk offentlighet er i ferd med å bli mindre: 

– Ytringsrommet går ned, og det bør bekymre oss alle sammen. Vi trenger en bred offentlighet, som kan være konfliktfylt, bør være det, men bør være ute i det offentlige rom. Dette kan ikke skje i lukkede rom. 

Men nå blir det bedre

I spørsmålsrunden etterpå leverte han imidlertid sine observasjoner om utviklingen. 

– Jeg mener det er i ferd med å bli bedre. Det har vært utspill ved våre institusjoner som ikke har vært superstilige, og som ikke vil stå seg veldig godt i historisk lys, men det blir debattert i stadig større grad. Det blir fagfellevurdert. Det gjør at jeg tror terskelen for å havne der igjen blir større, og rommet blir større. Gitt at jeg har rett, veldig positiv utvikling, sa Borten Moe. 

Han er enig i utvalget i at bevisstgjøring og kulturbygging kommer fremst: 

– Jeg og departementet kan se på finansieringssystem, indikatorer, utviklingsavtaler. Det er viktig, det skal vi gjøre. Men det koker ned til kulturen i bredt. 

Utvalget foreslo også en indikator for formidling, men Kierulf hadde merket seg Hatlen-utvalgets forslag om å revidere indikatormodellen, med en kraftig reduksjon i antallet indikatorer. Dette forslaget fikk i sin tid også markant støtte fra statsråden.

– Vi har ikke vært så opptatt av om indikatormodellen blir stående eller ikke. Vi har vært opptatt av det som måles, det teller. Og hvis noe måles, må også formidling måles, slik at det teller, forklarer Kierulf. 

Les også: Borten Moe åpner for «radikale» endringer etter ny finansieringsrapport

Opplæring skal gis

Det presiseres i forslag til endring i Universitets- og høyskoleloven at de som utøver akademisk frihet skal få vern av institusjonene, noe som inkluderer studenter. Det anbefales også at studenter skal få tilstrekkelig opplæring i og forutsetning for utøvelse av akademisk frihet. 

Utvalget foreslo også permanent innføring av ordningen «Students at Risk» i Norge. Ordningen gir studenter som har blitt utvist, forfulgt eller fengslet i hjemlandet, mulighet til å studere i Norge. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dette er en viktig anbefaling som bør lyttes til. 

– Utvalget setter lik rett til utdanning og politisk frihet på en global dagsorden, og tar slik et internasjonalt ansvar for at studenter som knebles og trues bort fra muligheten til utdannelse skal få denne muligheten i Norge, sier NSO-leder Tuva Todnem Lund i en pressemelding. 

Utvalgets ytringsvettregler

1. Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
2. Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
3. Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
4. Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
5. Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
6. Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
7. Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
8. Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
9. Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
10. Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

 

Emneord: Akademisk frihet, Universitetspolitikk, Menneskerettigheter Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 30. mars 2022 17:27 - Sist endra 5. apr. 2022 13:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere