Økende styringslyst fra KD kan tolkes som manglende tillit til sektoren

Sunniva Whittaker synes Kunnskapsdepartementets økende styringslyst rimer dårlig med regjeringens tanker om en tillitsreform.

BREDERE SYN: Sunniva Whittaker, leder for Universitets- og høgskolerådet, tror universitetene har et bredere syn enn Kunnskapsdepartementet på hva slags kompetanse som trengs i framtiden. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

I tildelingsbrevene for 2022 fra Kunnskapsdepartementet står det blant annet at regjeringen forventer at universitetene skal vurdere regionale og nasjonale kompetansebehov. Så må universitetene se på hvordan studieporteføljen kan møte disse behovene.

Under NTNUs styremøte i januar diskuterte styret det de mente var en økt detaljstyring fra departementets side.

Ett eksempel på dette var at universitetene har fått beskjed om å øke studietilbudet med 200 nye studieplasser innen sykepleie fra høsten 2022. 25 av disse skal til NTNU. Det fulgte ingen ekstra penger med plassene.

Sunniva Whittaker, leder for Universitets- og høgskolerådet, har lagt merke til en økende styringslyst hos departementet.

– Dette rimer dårlig med tillitsreformen som regjeringen har snakket om - der var mottoet å styre i det store og ikke i det små. Men nå ser vi at det kommer detaljorienterte pålegg. Dette kan tolkes dit hen at regjeringen ikke har tillit til at institusjonene faktisk jobber med å fylle sitt samfunnsoppdrag innenfor de rammene vi har, sier Whittaker til Universitetsavisa

Nylig varslet statsråd Ola Borten Moe pengekutt etter at NMBU gikk på tvers av styringssignaler fra KD.

Må få arbeidsro

Whittaker mener at universitetene hele tiden gjør vurderinger av samfunnets behov.

- Men vi har kanskje et bredere syn enn Kunnskapsdepartementet på hva slags kompetanse som trengs i framtiden. Vår rolle er å se langt fram i tid. På grunn av blant annet effektiviseringsmulighetene digitaliseringen gir, er det endel yrker som vil se helt annerledes ut i framtida. Det er også universitetenes rolle å bidra til at det skapes nye arbeidsplasser. Da er det viktig at vi får den arbeidsroen som trengs for å gjøre det, sier Whittaker.

Hun påpeker at kandidatundersøkelser viser at de som blir uteksaminert fra universitetene stort sett kommer seg fort ut i jobb.

Hun mener det er viktig å ikke bli for instrumentelle i måten vi tenker utdanning på.

– Kreativitet, kritisk tenkning, samarbeid og kommunikasjon blir viktig i framtida, og er komponenter i mange fagområder. Vi trenger mange ulike perspektiv inn for å løse samfunnsutfordringene, og vi må ikke snevre inn for mye hva slags kunnskap vi utvikler, sier hun.

– Tror du universitetene er bekymret for at de må legge om studieporteføljen sin for å gjøre den mer samfunnsrelevant?

– Nei, det tror jeg ikke, for det lar seg ikke gjøre. Det hjelper ikke om vi legger ned et studieprogram innen humanistiske fag, det blir ikke lettere å øke utdanningen av sykepleiere på kort sikt av den grunn.

Må omprioritere innen rammen

Regjeringen skriver i tildelingsbrevet at framtidig vekst i utdanningskapasitet ikke bare skal finansieres med økte tildelinger. Det forventes også at institusjonene selv gjør nødvendige omprioriteringer innenfor egen ramme.

Sykepleierutdanningene ble pålagt å opprette 200 nye plasser. NTNU oppretter 25 av disse.

• Les ogsåMener universitetene får for lite penger til å utdanne sykepleiere.

– Dette er en ny måte å gjøre det på - universitetene har fått tildelt studieplasser tidligere, men da har det fulgt midler med og de har vært fullfinansierte, sier Whittaker.

– Det er klart at når det gjelder sykepleie, så viser fremskrivninger at det vil være stort behov for sykepleiere framover. Men dette er et komplekst problem. Både praksisplasser og rekruttering til toppstillinger er flaskehalser som gjør det vanskelig å øke antall studenter. Det kan virke som en quick-fix å øke antall studieplasser, men det er ikke så enkelt, og det må politikerne få med seg, sier hun.

Hun mener helsesektoren kan få en annen arbeidsfordeling i fremtiden.

– Stadig mer teknologi kommer inn, og den kan brukes til å avhjelpe sykepleierne. Hvis vi ikke gjør tiltak her, vil 1/3 av oss måtte jobbe i helsevesenet om noen år. Vår sektor kan bidra til innovasjon på dette feltet, sier hun.

NTNU vil styre utviklingen selv

Universitetsavisa har spurt NTNUs prorektor for utdanning, Marit Reitan, hva NTNU vil gjøre for å etterleve kravene fra Kunnskapsdepartementet.

Reitan svarer at NTNU hele tiden jobber med å utvikle studieporteføljen.

- Vi ønsker å styre dimensjonering av studietilbudene selv. Vi registrerer at statsråden sier at det skal komme mer styring innen de studieplassene vi har. NTNU har attraktive og samfunnsrelevante studieplasser på alle områder. Hvis vi må bygge ned noen studieområder etter krav om omfordeling, går det på bekostning av emner som er samfunnsrelevante og populære i dag, svarer Reitan.

Hun sier NTNU vurderer en rekke forhold når de dimensjonerer studieporteføljen.

– Kompetansebehov nasjonalt og regionalt samt studienes attraktivitet blant godt kvalifiserte søkere er det viktigste, sier Reitan.

NTNU har definert fem kvalitetsområder for utvikling av porteføljen, nemlig strategisk betydning, ett universitet i tre byer, læringsmiljø, faglig bærekraft og økonomisk bærekraft. Strategisk betydning innebærer en vurdering av studietilbudenes samfunnsmessige begrunnelse og betydning, bidrag til å realisere FNs bærekraftsmål, relevans for NTNUs strategiske utvikling og oppfølging av nasjonale føringer.

– Bekymringsverdig

Representant Kjersti Møller i NTNUs styre sier at det kommer tydelig fram i tildelingsbrevet at institusjonene har et eget ansvar for å dimensjonere utdanningskapasiteten, basert på kompetansebehov. Og at dette kan medføre omprioriteringer innenfor egen ramme.

– Det er vel en god del som tyder på at dette vil innebære færre tildelte studieplasser over statsbudsjettet. Det er jo bekymringsverdig, når finansieringsmodellen er som den er, sier Møller.

Hun mener at dersom man skal kombinere med nasjonal styring innenfor noen prioriterte områder, så bør det følges av friske midler.

– På den positive siden så har NTNU alle forutsetninger for et godt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Vi kan vel velge å tolke KD dithen at sektoren selv skal ta mer ansvar for å vurdere kompetansebehovene og dermed dimensjoneringen av kapasitet. Det kan bli en interessant og krevende diskusjon om hva vi mener skal ligge til grunn for dimensjoneringen av utdanningstilbudet, det er ikke gitt at det alene skal styres av markedet, sier Møller.

Emneord: Universitetspolitikk Av Mari Rian Hanger /Universitetsavisa
Publisert 24. feb. 2022 10:15 - Sist endra 24. feb. 2022 10:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere