UiO og SINTEF håvet inn mest penger fra Horisont 2020

Universitetet i Oslo hentet inn 1,7 milliarder kroner fordelt på 256 prosjektdeltakelser fra Horisont 2020, og var dermed best av universitetene. Forskningsinstituttet SINTEF har skaffet over 2,2 milliarder kroner.

Portrett av en mann med briller

GODE TALL: Rektor Svein Stølen kan glede seg over at UiO har skaffet mest penger av alle universitetet fra Horisont 2020. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer har hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra EUs Horisont 2020-program, viser endelige resultater. Pengene bidrar til å sette fart på det grønne og digitale skiftet, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. 

Norske bedrifter, forskningsmiljøer, helseforetak og kommuner har de siste sju årene deltatt i den harde konkurransen om midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Nå er de siste midlene tildelt. Fasiten viser at de norske aktørene til sammen har fått hele 16,2 milliarder kroner i programperioden fra 2014 til 2020.

Dette tilsvarer 2,53 prosent av midlene fra Horisont 2020, og er betydelig høyere enn ambisjonen om 2 prosent. Deltakelsen i forsknings- og innovasjonsprogrammet har bidratt til økt kvalitet i norsk forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv i hele Norge.

– Disse tallene viser at norske forskningsmiljøer kan konkurrere på internasjonalt toppnivå. Det er gledelig i en tid hvor vi trenger forskning og innovasjon for å møte de store utfordringene samfunnet står overfor. Resultatene fra Horisont 2020 lover også godt for Norges deltakelse i EUs nye Horisont Europa-program, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge har samarbeidet om å mobilisere norske forskere til Horisont 2020.

Best i Norden

Norge er et av landene som har hentet hjem mest midler i forhold til hvor mange årsverk som jobber med forskning og utvikling. På denne målestokken er Norge best i Norden.

31 prosent av alle Horisont 2020-midlene som ble tildelt norske aktører, gikk til universitets- og høyskolesektoren. Også norsk næringsliv har fått finansiert mange store prosjekter gjennom EU-programmet, både gjennom tilskudd til enkeltbedrifter og i store prosjekter hvor bedriftene ofte samarbeider tett med forskningsinstituttene. Flere av disse prosjektene har som mål å utvikle løsninger, teknologi og kompetanse som kan skape grønne arbeidsplasser og hjelpe Norge og Europa å nå klimamålene i tiårene som kommer.

– Denne typen teknologi- og kunnskapssamarbeid på tvers av landegrensene er avgjørende for å utvikle fremtidens bærekraftige næringsliv og lykkes med det grønne skiftet, sier Borten Moe.

Til sammen ble over 15 prosent av Horisont 2020-søknadene med norsk deltakelse innvilget finansiering. Det er mer enn 3 prosentpoeng høyere enn snittet for alle søknadene til programmet. Samlet budsjett for alle prosjektene med norsk deltakelse var nesten 108 milliarder kroner.

Disse fikk mest støtte

SINTEF er den norske aktøren som har sikret seg den aller største delen av Horisont 2020-midlene. Forskningsinstituttet har mottatt til sammen 2,2 milliarder kroner gjennom deltakelse i totalt rundt 300 prosjekter. I den siste tildelingsrunden for Horisont 2020 fikk SINTEF finansiering til prosjektet PYROCO2, som er et samarbeid mellom instituttsektoren, næringslivet og offentlige virksomheter. Målet er å bruke bioteknologi til å omdanne CO2 til nyttige produkter.

Universitetet i Oslo hentet hjem mest penger av universitetene (1,7 milliarder kroner fordelt på 256 prosjektdeltakelser). Universitetet har blant annet fått 82 millioner kroner til prosjektet Scientia Fellows II, som finansierer karriereutvikling for unge forskere innen medisin og knytter forskningen tettere til næringsliv og innovasjon.

Fra næringslivet er det Borregaard som har fått mest penger, med 239 millioner kroner. Hele 224 millioner av disse gikk til et prosjekt for å utvikle og kommersialisere et produkt av såkalt mikrofibrillær cellulose. Dette lages av trefiber og kan brukes i produksjon av blant annet lim, vaskemidler, kosmetikk, maling og betong.

Oslo kommune er den offentlige virksomhetenen som har fått mest penger fra Horisont 2020, inkludert nesten 18 millioner kroner til et transportprosjekt som blant annet skal utvikle bedre løsninger for bildeling og ladeinfrastruktur.

Topp 10, universiteter, høyskoler og institutter

 

Innvilget beløp (millioner kroner)

Innvilget beløp (millioner euro)

Sintef konsern

2 169,6

224,0

Universitetet i Oslo

1 694,6

176,6

NTNU

1 390,1

142,4

Universitetet i Bergen

947,7

98,9

UiT - Norges Arktiske Universitet

279,4

29,2

Norce Norwegian research centre as

271,5

27,4

NMBU

240,3

25,0

Folkehelseinstituttet

174,4

17,8

Simula Research Laboratory AS

139,4

15,4

Nofima AS

131,8

13,8

 

Topp 10, næringsliv

 

Innvilget beløp (millioner kroner)

Innvilget beløp (millioner euro)

Borregaard AS

239,0

26,7

Kongsberg Maritime AS

179,2

18,8

Kværner AS

174,0

16,3

Smart Innovation Norway AS

88,1

9,2

Telenor ASA

69,4

7,1

Elkem ASA

55,4

5,9

Yara International ASA

46,3

4,9

Alginor ASA

47,1

4,9

Wärtsilä Norway AS

48,7

4,9

Wilh. Wilhelmsen Holding ASA

50,1

4,7

 

Topp 5, offentlige virksomheter

 

Innvilget beløp (millioner kroner)

Innvilget beløp (millioner euro)

Oslo kommune

80,69

8,03

Stavanger kommune

40,78

4,63

Uninett Sigma2 AS

33,78

3,65

Rogaland fylkeskommune

19,38

2,21

Trondheim kommune

18,85

1,97

 

Kursen som brukes for H2020 beregnes som en gjennomsnittskurs for det enkelte utlysningsåret, som brukes på tilhørende søknader/prosjekter. Grunnlaget for beregningene er en valutatabell fra Norges Bank.

Emneord: Forskning, Horisont 2020, EU, Internasjonalisering
Publisert 28. jan. 2022 10:24 - Sist endra 8. feb. 2022 10:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere