Uniforum melder i dag (3.12) at «Bærekraftsenteret tones ned, men vekker fremdeles bekymring». Det er en selvfølge at både struktur og beliggenhet av et slik senter utredes grundig. Men dersom UiO mener alvor med å satse på klima, miljø og bærekraft i videre forstand, og også tar behovet for tverrfaglig innsats på dette feltet seriøst, er det vanskelig å se at dette kan løses uten en eller annen form for tverrfaglig møteplass.
Det er i dag en betydelig virksomhet relatert til klima, miljø og sosiale aspekter av bærekraft ved de fleste fakulteter. Det er også et utstrakt ønske fra faglige miljøer ved flere fakulteter om et mer integrert samarbeid både innen forskning, undervisning og samfunnskontakt. Det finnes imidlertid ingen felles arena for å fremme dette.
Betenkelighetene som har kommet til uttrykk gjelder for det første om et slik bærekraftsenter vil gå på bekostning av det eksisterende Senter for utvikling og miljø (SUM), og for det andre de budsjettmessige konsekvensene.
Til det første er å si at SUM naturlig bør inngå og ha en viktig rolle i et slik senter. Det må imidlertid være et tverrfakultært senter som også har de tunge satsningene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet inne, sammen med for eksempel medisin, jus og humaniora.
Til det andre: Tanken er å bruke ledige arealer på nedre Blindern. Videre kan dette tenkes mer som et senter etter en noe utvidet modell av det som finnes ved Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi (CAS), dvs. ikke permanent omplassering av store forskergrupper. Kostnadene vil dermed primært være noe administrativ støtte, og trolig langt lavere enn andre sentre som også lå inne som forslag i mulighetsstudien for Oslo Science City.
Som sagt, de praktiske aspektene ved et bærekraftsenter må naturligvis utredes grundig. Det vil imidlertid være svært uheldig for UiOs tverrfaglige satsning på dette feltet om dette legges på is.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere