DEBATT: Narrespill om Veksthuset gjennom snart hundre år

UiO fant allerede på 1930-tallet ut hvordan de skulle håndtere veksthusspørsmålet: Aldri si nei - men aldri gi det førsteprioritet. Og det har de holdt fast ved i 90 år.

Portrett av ei kvinne ute

BLIR SKRINLAGT: Så snart det nærmer seg faktisk byggestart - vips, så blir det skrinlagt. For å få det bygget, må nemlig UiO nedprioritere noe annet – og det kommer aldri på tale, skriver Anne Finnanger, pensjonert gartner og seniorkonsulent i Naturhistorisk museum

Foto: Ola Gamst Sæther

Det planlagte veksthuset i Botanisk hage ble strøket fra statsbudsjettet for 2022. Det var ille. Det som er verre, og som nesten ingen vet, er at dette er tredje gangen et veksthusprosjekt, etter årelange forberedelser, kommer helt fram til byggestart - og så blir skrinlagt.

Botanisk hage begynte sin kampanje I 1930. Første arkitektkonkurranse ble avholdt i 1948/49, etter 18 års utrettelig lobbyvirksomhet. Konkurransen omfattet flere andre anlegg i Botanisk hage; disse ble gjennomført, men da tiden kom for å bygge det planlagte veksthuset opphørte bevilgningene.

Andre gang var i 1976. Da nådde veksthuset helt fram til statsbudsjettet. UiO "omdisponerte" imidlertid pengene og brukte dem til helt andre ting. Året etter bevilget Stortinget igjen midler til veksthuset - men UiO omdisponerte disse pengene også. Året etter bevilget Stortinget for tredje gang "øremerkede" midler til veksthuset - som for tredje gang ble omdisponert av UiO og brukt til helt andre ting. Og der døde hele dette veksthusprosjektet. Stortinget bevilget penger til veksthuset tre ganger, men Botanisk hage fikk aldri fem øre.

Og nå har det altså skjedd for tredje gang, etter over 20 års forarbeid og 100 millioner i prosjekteringskostnader. Så snart det nærmer seg faktisk byggestart - vips, så blir det skrinlagt. For å få det bygget, må nemlig UiO nedprioritere noe annet – og det kommer aldri på tale.

Hele historien er en skam og en skandale

AFTENPOSTEN OM VEKSTHUSET: I 1976 kunne Aftenposten melde at det var endelig klart for nytt veksthus på Tøyen (Faksimile fra Aftenposten 26. mai 1976)

UiO fant allerede på 1930-tallet ut hvordan de skulle håndtere veksthusspørsmålet: Aldri si nei - men aldri gi det førsteprioritet. Og det har de holdt fast ved i 90 år.

Det har liten hensikt å spørre UiOs ledelse om hvorfor det ble strøket akkurat i år. Det finnes alltid, hvert eneste år, et eller annet prosjekt UiO heller vil ha enn et veksthus i Botanisk hage. Men det kan kanskje være betimelig å spørre dem om det virkelig har vært kul umulig for universitetet å få bygget ett skarve veksthus – i løpet av nitti år? Nitti år med ustanselig byggevirksomhet, campus på Blindern har vokst til en hel ny bydel, milliarder på milliarder – men et veksthus blir det aldri plass til på budsjettet?

Det blir nok en dødperiode i veksthuskampanjene i noen år framover nå, mens Botanisk hage slikker sine sår og svelger nederlaget slik generasjonene før dem måtte, etter hvert som det ene veksthusprosjektet etter det andre ble snappet vekk i siste øyeblikk. Men jeg skal vedde på at om noen år - kanskje som en passende markering av 100 år med veksthusplaner? - vil UiO på nytt, med brask og bram, arrangere en ny arkitektkonkurranse for et veksthus i Botanisk hage, og starte hele prosessen forfra igjen, nå for fjerde gang. Og Botanisk vil atter en gang investere mange, mange årsverk i detaljplanlegging av et prosjekt - som UiO overhodet ikke har til hensikt å bygge. 

Hele historien er en skam og en skandale.

Emneord: Veksthus på Tøyen Av Anne Finnanger, pensjonert gartner og seniorkonsulent ved Naturhistorisk museum
Publisert 19. nov. 2021 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere