– Forskningsetikk er ikke et hinder som bare skal forseres

Økt oppmerksomhet på forskningsetikk er bra, men forfatterne bak ny bok advarer mot at etikken reduseres til et hinder som skal forseres.

ETIKK: UiO-professorene Heidi Østbø Haugen og May-Len Skilbrei har skrevet «Håndbok i forskningsetikk og databehandling». 

Foto: Ola Gamst Sæther

– Forskningsetikk handler først og fremst om å gjøre forskningen god, ikke om å unngå feil, sier Heidi Østbø Haugen. 

Haugen, som er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved HF, har sammen med professor i kriminologi May-Len Skilbrei skrevet  «Håndbok i forskningsetikk og databehandling». Boka ble lansert 28. oktober. 

– Når man vurderer de etiske spørsmålene i forskningen sin, tenker en samtidig på forholdet til dem som deltar i forskningen og skriftlige kilder, samt hvordan forskningen inngår i en større kontekst i resten av samfunnet. Å tenke gjennom de tingene gjør at en får bedre forståelse av forskningen, og hvordan den kan bidra til kunnskapsproduksjon. 

– Hvordan er det i dag? Handler det om å unngå feller eller om å søke forskningsidealer?

– Noe av det som inspirerte oss til å skrive boka var en sterkere juridisk vurdering av personvern, overlappende med etikk. Det er bra, men det er fare for at forskerne blir så fokusert på det juridiske at de glemmer at etikk er mer enn jusen. Forskningsetikk er ikke et hinder som bare skal forseres – noe som må gjøres ferdig før en går inn i den ordentlige forskningen, sier Haugen. 

– Juridifiseringen kan være en felle

Jussen kan fort komme i stedet for å reflektere rundt etikk i hele prosessen, fra forskningsdesignet til samfunnsbetydningen. 

– I gjennomføringen oppstår det ofte etiske dilemmaer man ikke forutser, som man må vurdere og diskutere med kolleger.

Det oppstår nye dilemmaer når forskningen skal formidles ut i fagmiljøer eller samfunnet. 

– Er trenden at forskningen blir mer eller mindre etisk?

– I et langt perspektiv: om du vil bruke uttrykket «mer etisk», har forskningen de siste 80 årene blitt mer etisk. Det er en sterkere forståelse av at om vi skal involvere folk i forskning, så skal de vite hva som skjer. Det er ikke ok å lure folk og forsvare det med at det bidrar til et høyere vitenskapelig formål, sier Haugen. 

I boka har de med flere historiske eksempler på overgrep i vitenskapens navn. I senere tid er det kommet større lovregulering, og blitt mer oppmerksomhet rundt forskningsetikk. 

– Alle fagmiljøene tenker mer om dette, hvordan kan de gjøre det bra. Og det blir bedre bare av at en er mer bevisst og prøver å gjøre det bra. Samtidig som juridifiseringen kan være en felle dersom man blir for fokusert på om man er innenfor lovverket, og glemmer de bredere etiske spørsmålene. 

På den måten er boka et fagpolitisk innspill. På den andre side skal den være en håndbok. 

Gir oversikt over prinsippene

Håndboka skal være en ressurs å støtte seg på i forskningsetiske spørsmål. Den har med helt konkrete spørsmål, som «er det greit å betale folk for intervjuer», og da kan en slå opp på sidene der det står om betaling. 

– Så kan en få oversikt over hva en må vurdere når en skal bestemme om det er hensiktsmessig.

En annen ting, om man ser at det begås et lovbrudd, er man pliktig å si fra?

– En kan slå opp og komme et stykke på vei i å finne ut når man som forsker har plikt til å gå videre med informasjon, og når dette ikke kreves. I praksis kan det være ulike prinsipper som står mot hverandre, og man må vurdere hvordan de skal rangeres. For å gjøre gode vurderinger er dette et verktøy for å få oversikt over prinsippene. 

De to forfatterne sitter i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og har i mange år vært sparringpartnere for master- og phd-studenter. 

– Vi begynte etterhvert å få en viss oversikt over hvilke etiske temaer som kommer i spill når man står i en bestemt situasjon. Den kunnskapen tenkte vi ville være nyttig å presentere samlet. 

Økt oppmerksomhet på maktskjevhet

En av de utfordringene som har trådt frem og fått mer oppmerksomhet i senere tid er skjeve maktforhold i akademia, og hva det har å si for hvordan man opptrer sammen med kolleger, eller hvordan forskere og studenter skal forholde seg til hverandre. 

– Det er bra og interessant, særlig med #metoo. 

Det er blitt en bredere forståelse av at, forbi forskningsetikk, så må etiske prinsipper også regulere hvordan forskere forholder seg til hverandre. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle går inn i en relasjon med samme utgangspunkt selv om alle er forskere. 

– Hvis jeg leder et prosjekt og jobber med phd-stipendiater, så har vi samme forskningsetiske relasjon til informantene, men asymmetrisk maktforhold internt, sier Haugen. 

Det være seg at hun har fast stilling, og mye større påvirkningskraft på stipendiatenes karriere enn de har på hennes. 

– Det må jeg også ta hensyn til når vi diskuterer ting i samarbeidet som forskere, sånn som forfatter-rekkefølge og arbeidsfordeling. At vi snakker mer om skjeve maktrelasjoner i akademia nå enn før, er en utvikling som vi ønsker velkommen. 
 

Emneord: forskningsetikk Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 10. nov. 2021 04:30 - Sist endra 11. nov. 2021 15:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere