DEBATT: Vår hjemløse vitenskap

Et Vitenskapens hus på Tullinløkka vil kunne bli et sammenbindende og sentralt element for det som etter hvert har vokst fram som en kunnskapens nord-sør akse i hovedstaden fra Karl Johan til OsloMet.

En mann med skjegg står mot en vegg

ER HER: Med andre ord, historien er her, kunsten er (var – og kommer igjen?) her, men det er én dimensjon som mangler i treenigheten, nemlig vitenskapen, skriver Harald Bøckman i dette innlegget. (Arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Så var de her igjen, Forskningsdagene (22.9. – 3.10.), i regi av Forskningsrådet. Det gode formålet er å synliggjøre det som genereres i forskjellige forsknings- og kunnskapsmiljøer.

I Oslo har man ved tidligere anledninger ofte spent opp partytelt på Karl Johan eller Universitetsplassen, en ramme for virksomheten som minnet mer om en markedsplass. I og for seg ikke noen dum idé, bare at det ofte har sett ganske så traurig ut. I år lånte arrangementene steder å være, og tanken om å spre virksomheten er absolutt sympatisk. Men det kan ikke avhjelpe det faktum at hovedstadens vitenskap, samlet sett, er hjemløs.

Trondheim har sitt Vitenskapsmuseum og tilhørende stiftelse med aner tilbake til 1760. Trondheim har også sitt like gamle Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi, men, i likhet med de andre vitenskapsakademiene landet rundt, er de medlemsorganisasjoner, sjøl om de også har en viss ekstern virksomhet.

Midt i Oslo ligger en historisk, men vanskjøttet plass, Tullinløkka. Så lenge jeg kan huske – og det begynner å bli noen år – har det fra tid til annen blusset opp en diskusjon om hva stedet kan brukes til, men man har ikke kommet lenger enn til dagens hvileplass for unger, trette føtter og biler. Hvis man løfter blikket, vil man imidlertid se at plassen omkranses av Historisk museum og det tidligere Nasjonalgalleriet. Med andre ord, historien er her, kunsten er (var – og kommer igjen?) her, men det er én dimensjon som mangler i treenigheten, nemlig vitenskapen.

Et Vitenskapens hus på Tullinløkka vil kunne bli et sammenbindende og sentralt element for det som etter hvert har vokst fram som en kunnskapens nord-sør akse i hovedstaden fra Karl Johan til OsloMet.

Et slikt bygg må ikke bli i A4-format, men utformes slik at det står i levende diskusjon med og illustrasjon til sitt formål. Og det som er igjen av salige Tullins løkke? Den kan leve videre på byggets tak, godt understøttet av vitenskapelig innsikt og omsorg.

Hvem tar utfordringen videre?

(Innlegget ble først publisert i Morgenbladet) 

Emneord: Forskningsformidling, Forskning Av Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, UiO
Publisert 6. okt. 2021 04:30 - Sist endra 6. okt. 2021 10:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere