DEBATT: Tiden er moden for et helsefakultet på UiO

Det er et paradoks at helsepersonell stort sett i hele sin yrkeskarriere arbeider som en del av team, mens utdanningene av de forskjellige gruppene for det meste foregår adskilt. Tiden er moden for å starte en diskusjon om etablering av et helsefakultet (Faculty of Health) ved UiO.

En mann med hvit frakk står inne på en klinikk

ØNSKER HELSEFAKULTET: Jeg ser ingen grunn til at UiOs fakultetsstruktur bør være støpt i sement for all fremtid, skriver tidligere odontologidekan Pål Barkvoll. Nå foreslår han et helsefakultet med fag fra fire av dagens fakulteter. 

Foto: Ingar A Storfjell /UiO

Helseområdet har en stor og viktig plass i UiOs virksomhet, både med hensyn til undervisning, forskning og formidling. Det er et paradoks at helsepersonell stort sett i hele sin yrkeskarriere arbeider som en del av team, mens utdanningene av de forskjellige gruppene for det meste foregår adskilt.

Helseutdanningene ved UiO er hovedsakelig konsentrert i fire av fakultetene:

  • Det medisinske fakultet har profesjonsstudiet i medisin samt seks masterprogrammer (Klinisk ernæring, European master in Health Economics and Managment, Health Economics, Policy and Management, International Community Health, Tverrfaglig helseforskning, Helseadministrasjon, og ett bachelorprogram (Helseledelse og helseøkonomi)
  • Det odontologiske fakultet har profesjonsstudiet i odontologi, et bachelorprogram i tannpleie, samt fulltids spesialistutdanning i 7 odontologiske disipliner (3-5år)
  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har profesjonsstudiet i farmasi
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet har profesjonsstudiet i psykologi samt årsenhet, bachelorprogram og masterprogram i psykologi.

Det kan forventes store endringer i demografi, sykdomspanorama og organisering av helsetjenesten i årene som kommer. Dette vil ha konsekvenser for profesjonsrollen innen alle helsefagene og endringene vil også måtte avspeile seg i nye krav til hvordan helsepersonell utdannes.

De studenter som startet på profesjonsstudiene denne høsten vil trolig praktisere i sine yrker frem til 2070. Det er grunn til å tro at fremtidens helsearbeidere må ha helt andre ferdigheter enn dagens profesjonsutøvere; de må blant annet ha uttalt gode digitale ferdigheter og kunne ta i bruk nye teknologiske løsninger. Dette vil innebære en kontinuerlig videreutvikling av nye og smartere løsninger knyttet til digital samhandling, sensorteknologi, billedanalyse, kunstig intelligens, robotikk, simulatorer, analyse av helsedata, genomikk m.m.

Som ferdig utdannet skal profesjonsutøverne kunne beherske mange roller

Digitaliseringen legger også til rette for at helseopplysninger, herunder pasientjournalen, vil kunne benyttes av flere yrkesgrupper med mål om å sikre pasientens beste. I tillegg vil forebygging av sykdom og behandling oftest være basert på teamarbeid mellom ulike helseprofesjoner der deltakerne må ha evne til å samarbeide på tvers og mellom ulike nivåer i helsetjenesten.  Som ferdig utdannet skal profesjonsutøverne kunne beherske mange roller; som fagekspert, samarbeidspartner, kommunikator og leder.

UiO skal utdanne fremtidens helsearbeidere i tråd med samfunnets behov. Det er et paradoks at helsepersonell stort sett i hele sin yrkeskarriere arbeider som en del av team, mens utdanningene av de forskjellige gruppene for det meste foregår adskilt. Fremtidens helseutdanninger må i større grad legge vekt på å trene studentene i å bruke sitt fags unike kompetanse i samspill med andre faggrupper. Nye oppgaver krever at de ulike helseprofesjonene etablerer nye samarbeidsformer, ser på hva som er rasjonell oppgavedeling og blir kjent med hverandres kompetanse for å løse felles oppgaver. Det vil kreve at vi omorganiserer studiene, utvikler nye studieprogrammer og gir mer koordinert utdanning. RETHOS –prosessen og KDs krav om felles læringsutbytter for helseprofesjonsutdanningene er et klart tegn på dette.

Jeg ser ingen grunn til at UiOs fakultetsstruktur bør være støpt i sement for all fremtid

Samhandlingsreformen i helsevesenet ble innført i Norge i 2012. Reformen ga signaler om hva som skulle være innholdet i fremtidens helseutdanninger; samhandling, tverrfaglighet, folkehelse, forebygging, tidlig innsats, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning.  UiO bør ligge i forkant av disse forventningene og videreutvikle emner og kurs på tvers av disse utdanningene. Det tror jeg best kan løses ved at UiO etablerer et eget Helsefakultet – slik man har det hos mange av våre nære samarbeidspartnere så som Karolinska Institutet, Sahlgrenska Akademien ved Gøteborgs Universitet, Faculty of Health ved Århus Universitet, Det Sundhetsvidenskapelige fakultet ved Københavns Universitet, Charité Universitätsmedizin Berlin (Humboldt-Universtiät zu Berlin) og La Faculté de Santé, Universitè de Paris. Jeg ser ingen grunn til at UiOs fakultetsstruktur bør være støpt i sement for all fremtid.

De grunnleggende utviklingstrekk beskrevet overfor vil i stor grad være felles for alle helseutdanningene ved UiO. Det er også grunn til å tro at konkurransen om ressurser vil tvinge frem en diskusjon om effektivisering av administrasjon og støttefunksjoner for fag og disipliner med mange fellestrekk. Dette vil kunne løses ved en samordning i et helsefakultet for alle helseprofesjonene ved UiO.  

Sett fra et odontologisk ståsted er det nå mange signaler både nasjonalt og internasjonalt om at forebygging og behandling av munnhulens sykdommer i større grad må integreres som en del av den primære helsetjenesten. WHOs generalforsamling vedtok våren 2021 en resolusjon WHA 74.5 «Oral health». Her pekes det på behov for sterkere integrasjon mellom munnhelse og generell helse. Det heter videre: “Dental training rarely is integrated within general health training systems and focuses on educating highly specialized dentists. The pandemic should be seen as an opportunity to strengthen integration of oral health care into general health care systems as part of universal health coverage efforts”.

Kanskje tiden er moden nå

Aldri tidligere har tann og munnhelse vært høyere på den politiske agendaen enn foran årets valgkamp. Alle partiene som i år ble valgt inn på Stortinget hadde tydelige politiske signaler på feltet – en gjenganger hos mange av partiene var «munnhulen og tennene er en del av kroppen» og må behandles som sådan. I dag har profesjonsutdanningene i odontologi, ernæring og medisin fellesundervisning i en mindre del av studiet men stort sett i de prekliniske fagene.  Et hederlig unntak finnes dog også i klinikken og er et strålende eksempel på interprofesjonell læring ved UiO - SAMPRAKS, et tverrfaglig praksistilbud på sykehjem som tilbys studenter som går i de siste årene på medisin, psykologi, klinisk ernæring, farmasi, avansert geriatrisk sykepleie og odontologi. Dette samspillet bør kunne utvikles til også å omfatte andre deler av helsefeltet.  Tanker rundt dette ble spilt inn til UiOs strategiske plan 2030 fra de fire fakultetene MED, OD, MatNat og SV i april 2019 men fikk ikke plass i det endelige strategidokumentet. Kanskje tiden er moden nå.

Emneord: Odontologi, Medisin, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, SV-fakultetet, Psykologi Av Pål Barkvoll, professor Det odontologiske fakultet (tidligere dekan 2012-2020) og President elect  ADEE (Association for Dental Education in Europe) 2022 og 2023
Publisert 18. okt. 2021 04:30

Fornuftige og betimelige tanker! (...og velkommen etter, UiO)

Nils R. Gjerdet

UiB/Med. fak. - Odontologi

oodng@uib.no - 18. okt. 2021 21:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere