DEBATT: Klimastrategien, akademisk frihet og fanden

Det er vanskelig å se at den akademiske frihet generelt skal kunne overprøves med basis i strategien, men det er naturligvis utmerket at man unngår formuleringer som kan mistolkes, i verste fall misbrukes.

En mann sitter på en benk og snakker og bruker hendene

STÅR FAST: Jeg gjentar altså at det står eksplisitt at akademisk frihet står fast, selvsagt gjør den det, skriver Dag O. Hessen i dette innlegget om utkastet til klimastrategi for UiO.  (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

Det er allmenn enighet om at klimaendringer stiller verden overfor fundamentale utfordringer, og dermed er det også stor enighet om at «noe må gjøres». Hva dette «noe» består i er det delte meninger om, men innen universitetssektoren synes de fleste å mene at forskning og høyere utdanning må ta del i de nødvendige samfunnsendringer, både ved å feie for egen dør samt å bidra til løsning i form av kunnskap og forskning. Det er grupperinger og enkeltforskere innen de fleste av UiOs fakulteter som arbeider aktivt med dette, og det kommer også fram i form av en gjennomgående positiv holdning til en klimastrategi som sådan. Det er bra det er oppmerksomhet og interesse for strategien, men uheldig om det skapes inntrykt av at klimastrategien (utkastet) er «omstridt», at det er massiv motstand og steile fronter.

Det er heller ikke tanken at ethvert enkeltemne skal ha klimarelevans

I Uniforums oppslag om saken 15.10 er hovedfokus min uttalelse fra et intervju i Morgenbladet der jeg siteres på «Vi skriver eksplisitt i strategien at det skal være full akademisk frihet. Det står svart på hvitt. Leser man utkastet som fanden leser Bibelen, forstår jeg riktignok at dette kan misforstås». Det var kanskje en uheldig formulering, det er klart man må kunne problematisere ordlyden i utkastet, og utsagnet var farget og framprovosert av DNs mildt sagt underlige leder der strategien ble omtalt som en «koko-strategi», og begrepet «endringsagenter» (ikke mitt begrep forøvrig) angivelig pekte mot at UiO skulle omgjøres til en aktivistisk Blekkulf-klubb. Mer om det straks.

Jeg gjentar altså at det står eksplisitt at akademisk frihet står fast, selvsagt gjør den det. Like åpenbart er det at en matematiker eller lingvist (som er Morgenbladets eksempel) ikke skal måtte omskoleres til klimaforskere eller måtte krysse av for klimarelevans. Det er heller ikke tanken at ethvert enkeltemne skal ha klimarelevans. Akademisk frihet er dessuten lovfestet (og vi presiserte denne friheten ytterligere i den nye UoH-loven), men det er også en frihet under ansvar, som er underlagt noen etiske normer og regler, og ikke minst kan beskrankes av tilgang på forskningsmidler. Det eneste forslag som direkte kan virke begrensende er at åpenbart ikke-bærekraftig forskning ikke skal støttes. Dette vil trolig være en problemstilling som bare helt unntaksvis aktualiseres, og den er heller ikke prinsipielt forskjellig fra begrensninger som følger av andre etisk begrunnede begrensninger. Det er vanskelig å se at den akademiske frihet generelt skal kunne overprøves med basis i strategien, men det er naturligvis utmerket at man unngår formuleringer som kan mistolkes, i verste fall misbrukes.

En strategi kan ikke bare være en samling honnørord og fromme ønsker, den må være litt spisset og i valget mellom skal, bør og kan, også inneholde noen skal

Det er ellers verdt å minne om at den nye UoH-loven også har et formålsledd som sier at det er universiteter og høyskolers formål «å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling». Personlig er jeg er sterkt forsvarer av akademisk frihet, jeg skrev også i sin tid en bok nettopp til forsvar for akademisk frihet mot instrumentalisering og kortsiktig nyttetenkning, men i den sammenheng poengterer jeg også at vi som universitet har en samfunnskontrakt – som innebærer samfunnskontakt.

En strategi kan ikke bare være en samling honnørord og fromme ønsker, den må være litt spisset og i valget mellom skal, bør og kan, også inneholde noen skal. Det ligger også i sakens natur at en strategi må være forankret i ledelsen, men det er studentene som har vært de mest aktive pådrivere for en klimastrategi. Studentene kommer til oss med et ønske om å utgjøre en forskjell til det bedre i verden, og vi skylder å ta dem på alvor. Det er sikkert fornuftig å unngå ordet endringsagent dersom det gir assosiasjoner til Blekkulf og utidig aktivisme, men ellers er det vanskelig å se at utkastet kan oppfattes aktivistisk. Det er også en økende etterspørsel etter kandidater med «grønn» kunnskap i arbeidsmarkedet både NHO og LO har pekt på dette, og det er trolig at dette også vil gjelde de tilbudene om livslang læring som etterhvert vil komme. Strategiens skal bidra til bevisstgjøring og ha som mål (i min tolkning) at klima og bærekraft vektlegges mer, spesielt innen undervisning.

Akademisk frihet innebærer også at institusjonen har en autonomi og står fritt til å tenke nytt og forsøksvis utgjøre et korrektiv til verdens skjeve gang

At universiteter engasjerer seg i viktige samfunnsspørsmål – som klima – naturligvis med en faglig forankring, er ikke noen spesielt radikal idé. Det har vært flere opprop fra grupperinger av vitenskapsakademier og universiteter, for eksempel klimadeklarasjonen til G20 nylig fra en rekke av verdens ledende universiteter med krav om raske utslippskutt. Enkeltforskere har også tatt skrittet ut av komfortsonen, viktigst i denne sammenheng var James Hansens vitnemål for kongressen i 1988. Kanskje han med dette tok skrittet mot en slags aktivistrolle, men det endret alvoret i klimadebatten for alltid. Slike valg er personlige, og er også en del av den akademiske frihet.

Akademisk frihet innebærer også at institusjonen har en autonomi og står fritt til å tenke nytt og forsøksvis utgjøre et korrektiv til verdens skjeve gang, og denne strategien intenderer å bidra til nettopp dette. Det er ikke noen ekstremt ambisiøs strategi sammenliknet med målsettingene hos private og offentlige aktører ellers, andre universiteter både nasjonalt og internasjonalt er for lengst «på ballen», og dersom ikke også UiO har ambisjoner her har vi satt oss på sidelinjen.

 

 

 

Emneord: Klima. Miljøpolitikk, Universitetspolitikk Av Dag O. Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap, UiO
Publisert 15. okt. 2021 12:22 - Sist endra 15. okt. 2021 12:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere