Qaisar Farooq Akram: Veteranen i Universitetsstyret

Qaisar Farooq Akram kom inn i universitetsstyret som vararepresentant i 2013. Nå er han i gang med sin andre periode som eksternt styremedlem. – Det har skjedd mye på disse åtte årene, slår han fast.

MED FØRSTEHÅNDSKJENNSKAP TIL SEKTOREN: Eksternt styremedlem ved UiO og analysedirektør i Norges bank Qaiser Farooq Akram har studert ved UiO, undervist på UiO, NTNU og BI og publisert artikler i en rekke annerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

Da universitetetsstyret i august innledet en ny fireårsperiode, var det med åtte nye medlemmer. De tre som fulgte med fra forrige periode, var i tillegg til rektor Svein Stølen, representant for de teknisk-administrativt ansatte Marianne Midthus Østby og ekstern styrerepresentant Qaisar Farooq Akram.

Sistnevnte har i tillegg sittet en periode som vararepresentant og kan derfor skilte med åtte års erfaring fra Universitetsstyret.

Begynte i Norges Bank i 1994

Vi møter Qaisar Farooq Akram i lokalene til Norges Bank. På UiOs nettsider står han oppført som forskningsdirektør. Det er ikke lenger korrekt. Akram har siden 2018 vært analysedirektør i  den internasjonale seksjonen i Markeds- og IT-avdelingen.

– Dere kan kalle meg Farooq. Det gjør alle andre, sier han. 

Første gang han satte sine ben i bygningen på Bankplassen i Oslo sentrum var sommeren 1994. Da hadde han et mellomfag i Statsvitenskap på Universitetet i Oslo bak seg, nærmet seg avslutningen på embetsstudiet i samfunnsøkonomi og hadde fått sommerjobb i banken.

– Det var uvirkelig, minnes han.

Og den unge studenten må ha gjort et godt inntrykk, for Norges Bank har siden ikke gitt slipp på ham.

Etter avlagt eksamen fikk Akram fast jobb, først som konsulent i Statistikkavdelingen, og deretter i Forskningsavdelingen hvor han tok fatt på en doktorgrad.

Hans avhandling om det norske arbeidsmarkedet og forhold som er viktige for kronekursen ble i 2002 kåret til beste doktoravhandling i makroøkonomi av Norges Bank.

– Vi var to som fikk prisen det året, presiserer Akram.

I forskningsavdelingen gikk han gradene og fikk i 2009 posisjonen som forskningsdirektør. 

LANG FARTSTID: I 1994 fikk Qaiser Farooq Akram sommerjobb i Forskningsavdelingen i Norges Bank. – Det var helt uvirkelig, sier han.

Aktiv forsker

Også som analysedirektør er forskning og analyse en sentral del av stillingen hans, kan han fortelle.

– Det dreier seg om forskning på og analyser av utviklingen i finansmarkeder og valutamarkedet spesielt, i tillegg til handel med valuta. Dette bidrar blant annet til informasjonsgrunnlaget for bankens prognoser og for forvaltningen av valutareservene, forklarer han.

Nylig stod hans navn på forfatterlisten i en artikkel om det norske pengemarkedet i Journal of Banking and Finance. I 2020 publiserte han er artikkel i tidsskriftet Energy Economics om kronekursen og geopolitisk usikkerhet.

Farooq Akram har hatt artikler på trykk i en rekke anerkjente vitenskapelige tidsskrifter både alene og sammen med andre norske og utenlandske forskere. Blant navnene han nevner, er professor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og professor Lucio Sarno ved Universitetet i Cambridge.

– Ansattes stemmer bør telle likt

Farooq Akram har førstehåndskjennskap til norsk akademia ikke bare som forsker, men også som foreleser og sensor. Han har undervist i makroøkonomi på UiO og i internasjonal finans på BI. På UiO og NTNU har han dessuten mange års erfaring som sensor.

Et tidligere forslag i Universitetsstyret om å gå bort fra kravet om to sensorer, fikk ikke hans støtte. Sammen med studentrepresentantene i styret frarådet han endringen og fikk gjennomslag for å videreføre dagens ordning.

En gjennomgang av Uniforums referater fra styremøter hvor Akram har vært til stede, etterlater et inntrykk av en representant som ofte stiller kritiske spørsmål, men som sjelden forfekter meninger på kant med flertallet.

På et punkt har Akram imidlertid gått imot universitetets ledelse. Da Universitetsstyret i 2020 diskuterte praksisen med vekting av stemmer ved rektorvalg, argumenterte Farooq Akram for at stemmene til de teknisk-administrativt ansatte burde telle like mye som stemmene til de vitenskapelig tilsatte. Dette i motsetning til daværende praksis hvor stemmene til de vitenskapelig tilsatte talte 53 prosent og stemmene til de teknisk-administrativt tilsatte  22 prosent. Studentenes stemmer stod, og står fortsatt, for de resterende stemmene. 

– Jeg ser på virksomheten ved UiO som  et lagarbeid hvor alles innsats er viktig, og jeg syns ikke det er riktig å gi tilsatte ulik vekt, kommenterer han i dag.

– Som breddeuniversitetet har vi et komparativt fortrinn.

Eksempler på temaer hvor Farooq Akram har markert seg med kritiske spørsmål er tverrfaglighet, UiOs posisjon som breddeuniversitet og mangfold.

«Er UiO som institusjon fleksibel nok til å kunne utvikle det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for å bevare en posisjon som et forskningsintensivt breddeuniversitet?» er et spørsmål han har stilt i Universitetsstyret.

– Mange av de utfordringene samfunnet og verden står overfor, krever tverrfaglige løsninger. Som et breddeuniversitetet har vi et komparativt fortrinn. Vi har ekspertise på mange felt og muligheter til å angripe problemer fra ulike vinkler.

Vi kan ikke bare satse på toppforskningsmiljøer. Vi må også klatre oppover i bredde, ikke minst for å sikre høy kvalitet på utdanningstilbudet vårt.  Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mer tverrfaglig samarbeid? Hvordan kan vi dyrke fram fremragende forskningsmiljøer og samtidig gjøre det bra i bredden?  Dette er ting vi må jobbe med kontinuerlig, sier han.

– En viss grad av midlertidighet kommer vi ikke utenom 

Dette er spørsmål som ifølge Akram også handler om rekruttering.

– Skal vi levere på alle felt, er vi avhengig av å ha ekstremt flinke ansatte. Vi må tiltrekke oss de beste, og vi må klare å beholde dem, understreker Akram som ser at det kan ligge en kime til konflikt i målet om å rekruttere de beste hodene og målet om redusert midlertidighet.

– En viss grad av midlertidighet kommer vi ikke utenom. Det handler for eksempel om tidsbegrensede prosjekter og om finansiering. Samtidig er det viktig at forskere får gode muligheter til  å utvikle seg i den rollen de har og til å bli relevante for nye stillinger og roller, kommenterer han.

I Universitetsstyret har han også stilt spørsmål ved UiOs ambisjoner når det gjelder mangfold.

Da Universitetsstyret i februar 2018 skulle vedta en ny handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold, tok Akram ordet:

«Jeg leser av dokumentet at man ønsker at universitetets studenter og ansatte skal speile befolkningen. Jeg ser også at mangfold defineres veldig bredt. Men når det gjelder de konkrete tiltakene, så får jeg inntrykk av at det kun er snakk om å øke kompetansen på området og å identifisere utfordringer. Er ambisjonene våre ambisiøse nok på dette feltet?» undret han.

SER FRAM TIL Å LESE MANGFOLDSRAPPORTEN: – Jeg vet ikke så mye om hvordan mine ikke-etnisk-norske medstudenter hadde det på 80- og 90-tallet, men vi vet heller ikke så mye om hvordan situasjonen er i dag verken for denne gruppen eller for andre grupper, påpeker Farooq Akram

– Min etniske bakgrunn har ikke spilt noen rolle,

Som pakistanskættet nordmann, kan det hevdes at han selv bidrar til mangfold i Universitetsstyret. Da han begynte å studere på slutten av 80-tallet, var antallet studenter og ansatte med innvandrerbakgrunn svært lavt. En venn og kollega på Økonomisk institutt forteller til Uniforum at han er litt nysgjerrig på hvordan Akram opplevde dette.

– Jeg husker at vi lo litt av at han alltid ble stoppet og kontrollert når vi var ute og reiste, men jeg vet ikke om han selv egentlig syns det var så morsomt, sier han.

– Jeg kan ikke huske at det har vært spesielt mye, innvender Akram.

– Som student og forsker har jeg ikke opplevd at min etniske bakgrunn har spilt noen rolle, sier han og minner om at mangfold handler om mer enn etnisitet. 

– Det går mye god kompetanse tapt fordi så mange kvinner faller fra underveis. Kvinnene er nå i flertall på mange fag, men de er fortsatt i mindretall når du kommer til professorsjiktet, påpeker han.

– Jeg vet ikke så mye om hvordan mine ikke-etnisk-norske medstudenter hadde det på 80- og 90-tallet, men vi vet heller ikke så mye om hvordan situasjonen er i dag verken for denne gruppen eller for andre grupper. Jeg ser derfor fram til å få resultatene av mangfoldrapporten, sier han.

Rapporten han sikter til, er en del av et forskningsprosjekt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning som skal gi kunnskap om hvordan det står til med mangfoldet blant ansatte og studenter på UiO.

– Jeg er spent på å se hva de inkluderer i rapporten, og hvilke resultater de kommer fram til, sier Akram og legger til:

– Jeg håper at styret uansett hva vi lander på, vil legge vekt på et system hvor faglige kvalifikasjoner er avgjørende.

– Jeg har ingen spesielle fritidsinteresser

Farooq Akram uttaler seg gjerne om faglige spørsmål, men er litt vanskeligere å få på gli når det gjelder bakgrunn og privatliv. Vi får vite at han kom til Norge fra Pakistan som seksåring, at han har en datter på 11 år og en kone som arbeider i Nav.

Bortsett fra å tilbringe tid med familie og venner har han ingen fritidsinteresser, hevder han, men innrømmer etter litt press at joda, det hender han jogger eller spiller squash for å holde seg i form.

– Jeg er generelt interessert i akademia, og i UiO spesielt. Og det var en ære å bli spurt, svarer Akram på spørsmål om hvorfor han takket ja til å gå inn i universitetsstyret, først som vararepresentant og deretter som fullverdig medlem.

– På den ene siden var det  lett å takke ja, men på den andre siden var det en vanskelig beslutning på grunn av ærefrykten og ansvaret, legger han til.

MED GLEDE OG ÆREFRYKT: – Jeg er generelt interessert i akademia, og i UiO spesielt. Og det var en ære å bli spurt, svarer Farooq Akram på spørsmål om hvorfor han takket ja til å gå inn i universitetsstyret. Bildet er fra et styremøte på UiO.

– Å bevare forskningens uavhengighet er ekstremt viktig

På spørsmål om det er noe han er spesielt opptatt av som styremedlem, trekker Akram i tillegg til tverrfaglighet, fram forskningens uavhengighet og betydningen av innovasjon.

– UiOs samfunnsoppdrag er forskning, utdanning, formidling og innovasjon, og vår oppgave er å utøve dette samfunnsoppdraget på en ambisiøs og effektiv måte.

Forskningen er basisen for alt som skjer på UiO. Skal vi oppfylle våre ambisjoner må forskningen være solid, banebrytende og ikke minst uavhengig, poengterer han.

– Desto sterkere vi gjør det innen forskning, desto bedre utdanning kan vi tilby og desto mer substansiell blir vår formidling. 

At vi bevarer forskningens uavhengighet og integritet er ekstremt viktig, understreker Akram.

– UiO spiller en  svært viktig rolle som rådgiver og premissleverandør til offentlig sektor. Blir det sådd tvil om vår uavhengighet og objektivitet, vil vi miste samfunnets tillit, legger han til.

- Vi må bygge en kultur for innovasjon

Innovasjon er også et felt han gjerne snakker om

– En omstilling i norsk økonomi er viktig for å sikre arbeidsplasser. Skal vi erstatte oljenæringen, trenger vi en strøm av nye bedrifter og virksomheter. Vi må legge større vekt på kontakt og samarbeid med næringslivet, og vi må bygge en kultur for innovasjon. Det handler blant annet om å motivere og tilrettelegge for patentsøknader, presiserer han.

At det britiske pressebyrået Reuters har rangert UiO som nummer 51 i Europa og nummer 3 i Norden på en liste over Europas 100 mest innovative universiteter, er et tegn på at UiO er på riktig spor, mener han.

– Mitt inntrykk er at UiO er godt på vei når det gjelder både forskning, innovasjon og utdanning. Jeg har sett en stor utvikling de siste årene, legger han til og trekker fram flere konkrete eksempler.

Siden Farooq Akram fikk innpass i styret i 2013 har UiO fått to Honours-program. Universitetet har dessuten fått et nytt fag, Innføring i filosofi, politikk og økonomi, PPE, som har som målsetting å gi studentene den tverrfaglig kunnskapen som kreves for å kunne forstå og formidle utfordringene knyttet til klimaendringer.

I tillegg til Sentre for Fremragende Forskning, har UiO fått sentre for fremragende utdanning.

Akram peker også på etableringen av Oslo Science City i 2019 med Universitetet i Oslo som en sentral aktør.

– Her er det mye på gang, sier han og trekker fram Inven2, innovasjonsselskapet til UiO og sykehusene i Helse Sør-Øst, som jobber målrettet for å effektivisere innovasjonsarbeidet.

– En kan bli  overveldet over alt som skjer på UiO og over alt som er blitt gjennomført de siste årene, sier han.

 

 
Emneord: Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 28. sep. 2021 05:00 - Sist endra 28. sep. 2021 09:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere