KRONIKK: Chair – eller en instituttleders knall og fall

Jeg har altså ført studenter opp til den digitalt baserte mastergraden nå, uten å ha møtt dem noen gang. Jeg er ikke sikker på om det er så lurt.

VIKTIG: Antagelig har også gamle professorer en gang levert, vært nyskapende og formidlet noe viktig, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby

Foto: Ola Gamst Sæther

K R O N I K  K

Alle jeg kjenner har brukt serier og filmer på strømmekanaler som tidtrøyte til og fra i hjemmekontorperioden. Så også jeg.

Jeg er inne i mitt siste semester på UIO, og et til de grader «senior»; eller utdatert, avdanka, snart emerita, akterutseilt og kommer neppe til å oppleve at vi kommer tilbake til «normalen» med studenter i auditorier og vanlig undervisning. Jeg er heller ikke sikker på om jeg hadde holdt ut mye lenger med disse digitale systemene: «Hører du meg nå?», «Hvorfor åpner ikke powerpointen da?», «Kan du gjøre meg til host»….. Å bruke mer tid på teknikk enn på innhold er ikke inspirerende. JEG fikser teknikken, men veldig mange opptrer som om hver dag er dette på nytt.

Jeg er altså både vemodig og ganske lettet over at en akademisk karriere er over. De fleste universitetsansatte på min alder har opplevd alt fra de store studentdemonstrasjonene på slutten av 60 tallet – viktige nok for så vidt – til akademisk oppgang og frihet med store studentkull, videre over i tellekantstyrt aktivitet og nå- i det siste – digitale løsninger om mindre mentor-elev, eller mester-svenn type opplæring. Omveltningene handler også om tema.

Jeg lurer veldig på hva som kommer neste gang

Mens 60-tallet digget forskning om sosiale prosesser, koblet politikk og fag, og ønsket samfunnsendringer, 90-tallet løftet fram kvantitativ forskning som «bedre» enn de klassiske fagene, og innovasjon og næringsrettet forskning og patenter dominerer nå, føler vel noen av oss at vi ikke passer inn lenger. Kritisk tenking og debatter om store spørsmål må vel inn igjen, når miljøspørsmål og global oppvarming, pandemier og økonomisk ulikhet som eskalerer blir tydelige realiteter. Jeg lurer veldig på hva som kommer neste gang. I USA er det super-dyrt å få universitetsutdannelse, hos oss  er det fremdeles en rettighet. Men hvem vet hvor høna sparker i neste omgang.

Avstanden til studentene er større enn før, ikke bare fordi jeg er eldre og noen av studentene nå er på alder med noen som kunne vært barnebarna mine. Jeg har altså ført studenter opp til den digitalt baserte mastergraden nå, uten å ha møtt dem noen gang. Jeg er ikke sikker på om det er så lurt.

Men tilbake til nett-underholdning. Jeg så altså en serie som heter «Chair». Den er amerikansk, og handler om et institutt for engelsk litteratur, parodierer gamle professorer som er enda mer akterutseilt enn meg, flinke unge etnisk minoritets sultne forskere og formidlere som ikke slipper til, studenter som hyler og protesterer, og en middels ung dame som blir instituttleder. Å parodiere gamle professorer er billig da. Antagelig har også gamle professorer en gang levert, vært nyskapende og formidlet noe viktig.

Den har jeg hatt lenger enn noen av mine to parforhold har vart

Men serien viser fram hvor merkelig det kan bli når akademia lever sine egne liv gjennom egenrådige ansatte uten ordentlig ledelse, og der «new public management» gir ansettelser og kontor etter meritter. Serien har visstnok skapt furore på amerikanske institutter. Men mange universitetsfakulteter kunne kanskje kikke litt på den og tenke litt nytt rundt personalpolitikk, seniorpolitikk og ledelse.

For tiden forsøker jeg å finne ut hva jeg får i samlet pensjon (ikke så lett det da) og spekulere på om noen finner ut at jeg faktisk går av, og deretter klapper meg ut. Usikkert, det og. Kontoret blir i alle fall ledig, men epostadressa har jeg søkt om å få beholde. Den har jeg hatt lenger enn noen av mine to parforhold har vart.

 

Emneord: Arbeidsforhold Av Johanne Sundby, medisinprofessor ved UiO
Publisert 13. sep. 2021 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere