DEBATT: Verdenssamfunnet svikter Etiopia og statsminister Abiy Ahmed

Vi etterlyser norsk forpliktelse til å støtte Abiy Ahmed og fredsarbeidet i landet innen rammen av Etiopias suverenitet og rettsstat.  Samtidig oppfordrer vi Nobelsenteret til å ikke svikte en av sine.

En mann med bart og slips holder en tale

TRAGISK: Det er tragisk at verdenssamfunnet  svikter Abiy Ahmed og Etiopia og dermed undergraver prisens troverdighet, skriver Tesfay Korfil og Lemma Desta i dette debattinnlegget. 

Foto: Skjermdump frå Nobelinstituttets YouTube-kanal

Nobelfredspris tildeles til innsats «for menneskehetens nytte» etter Alfred Nobels testament. Med pristildelingen kommer både anerkjennelse, men også forpliktelse til prisvinneren og til alle som forvalter den. I 2019 fikk Etiopias statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris for fredsavtalen med Eritrea samt for det politiske forsoningsarbeid i Etiopia. Det er tragisk at verdenssamfunnet  svikter Abiy Ahmed og Etiopia og dermed undergraver prisens troverdighet. Vi etterlyser støtte til Abiy Ahmeds fredsarbeid i Etiopia og i regionen.

Da Etiopias statsminister ble tildelt Nobels fredspris i 2019 visste hele verden det ikke var slutten, tvert om at  det var starten på fredsarbeidet i regionen. Vi husker godt at Den norske nobelkomité understreket at prisen var ment for å oppmuntre Abiy Ahmed for sitt avgjørende initiativ for fredspakten mellom brodernasjonene Etiopia og Eritrea og fortsette med politiske reformer i landet.

 Komiteen var velkjent med at det forelå krevende arbeid foran Abiy og Etiopia da de skrev «Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen.»  

På selve pristildelingsseremonien 10. desember 2019 fortalte Abiy Ahmed om erfaringene sin med krig og la fram visjonen om fred og fremgang.  Han var tydelig i sin tale om hvilke overbevisninger som lå til grunn i hans fredsarbeid. «Jeg mener at fred er noe som oppstår i hjertene våre. Fred er et kjærlighetsarbeid. Å bevare freden er hardt arbeid. Vi må allikevel verne om og pleie freden. Det skal bare et par stykker til for å skape krig, men det må en hel landsby og en nasjon til for å skape fred. For meg kan det å skape fred sammenlignes med å plante og dyrke frem trær. Akkurat som trærne trenger vann og et godt jordsmonn for å vokse, trenger freden et fast engasjement, uendelig tålmodighet og velvilje hvis man skal greie å dyrke frem og høste fredens frukter. Fred forutsetter god tro for å kunne blomstre og skape fremgang, trygghet og muligheter. På samme måte som treet tar opp karbondioksid for å gi oss liv og oksygen, har freden en evne til å absorbere mistenksomhet og tvil som formørker våre relasjoner. Det den gir oss tilbake er håp for fremtiden, tro på oss selv og tro på menneskeligheten. Den menneskeligheten jeg snakker om, finnes i oss alle. Vi kan utvikle og dele den med andre hvis vi velger å kaste av oss stolthetens og arrogansens maske. Først når menneskekjærligheten står sterkere enn vår opptatthet av den menneskelige forfengelighet, vil verden få oppleve fred.

Min fredsvisjon springer ut av medemer-filosofien. Det amhariske ordet medemer betyr synergi, konvergens og felles innsats for en felles fremtid. Medemer er en hjemmedyrket idé som avspeiler seg i vårt politiske, sosiale og økonomiske liv. Jeg liker å tenke på “medemer” som en sosial innretning som setter Etiopia i stand til å bygge opp et rettferdig, egalitært, demokratisk og menneskelig samfunn ved at vi slår våre ressurser sammen med tanke på vår felles overlevelse og fremgang.

I praksis handler medemer om å ta i bruk det beste fra vår fortid for å bygge opp et nytt samfunn og en ny kultur blant våre borgere, basert på toleranse, forståelse og høflighet. Innerst inne er medemer en fredspakt som søker å skape samhold i vår felles menneskelighet. Medemer etterstreber fred ved å praktisere verdier som kjærlighet, tilgivelse, forsoning og inkludering.»

Frimodig refererte ham til både Bibelens og Koranens inspirasjon

Abiy la fram eksempler på eksempler om hvordan fredsvisjonen tuftet på medemer utartet i hans liv fra landsbygd i oppveksten til samhold i det etiopiske samfunn. Videre fortalte han om drømmen om fred i regionen og i hele verden. Frimodig refererte ham til både Bibelens og Koranens inspirasjon. Han var klar over hvilke forpliktelser han stod opp i hver eneste dag og til alle årstider med bevissthet om seg selv som sin brors og søsters vokter. Han ga uttrykk for at han kommer til å holde fast på løftene han hadde gitt uansett hvor mange mil hann måtte gå på veien mot fred. Abiy Ahmed ba innstendig det internasjonale samfunn å slutte seg til ham og Etiopia i  den medemer-inspirerte innsats for å bygge varig fred og fremgang på Afrikas horn.

Det er med stor fortvilelse vi har bevitnet at verdenssamfunnet sviktet Abiy Ahmed og Etiopia da krigen i Tigray regionen brøt ut i 4.november 2020. Nå har det gått noen måneder med både en militær kamp med store lidelser for sivile og en sterk diplomatisk-ideologisk kamp. Den største delen av den militære operasjonen gikk fortere, men normaliseringen forsinkes på grunn av sabotasjeaksjoner innenfra og diplomatisk-ideologisk kampen utenfra. Den diplomatisk-ideologiske kampen innbefatter diplomatisk press mot Abiy Ahmed og Etiopia i å avstå fra å gjenopprette lov og orden og forsvare landet mot falske nyheter, rykter, konspirasjoner og fabrikasjoner i en form for digital krigføring.

Amnesty International og Human Rights Watch viste sitt sanne ansikt

Siden Tigray-krigen brøt ut, har Abiy Ahmed vært framstilt som et monster, en blodtørstig krigfører og en drapsmann. Etiopiske styrker, som forresten ble angrepet av TPLF. framstilles som om de begikk kategorisk vold inkludert seksualisert vold. I de  første ukene brukte man tildelingen av Nobels fredspris for å angripe Abiy Ahmed for jobben som statsminister. Vestlige medier var vililige til å la frilansere skrive hva som helst. Humanitære organisasjoner utnyttet sine posisjoner og privilegier til å spre informasjon som var i skarp kontrast med det de etiopiske myndigheter hadde sagt om forholdene. Noen av lederne i NGO-ene både i Norge og andre land opptrådte som om de var kolonimestere fra forrige århundre. Amnesty International og Human Rights Watch viste også sine sanne ansikt ved at de kan lage rapporter i strid med etiske forsvarlige metoder og innhold.

Fra diplomater til medier fikk etiopierne et sjokkangrep mot seg som det ikke har sett før. Denne krigen har nok en gang vært en avslørende og rystende erfaring  om at verdenssamfunnet ikke lever ut idealene eller riktigere sagt idealene gjelder ikke likt  for alle mennesker. Idealene «do no harm, humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet» var ingen steder å se. Humanitære organisasjoner, media og FN-institusjoner opptrådte som om de var part i konflikten.

Vi har vært gjennom en stygg militær kamp med tragiske tap av menneskeliv og ressurser. Denne kampen og krigen kunne blitt unngåt,t hadde verdenssamfunnet villet fordømme krefter som vil ødelegge Etiopia. Etiopias kamp  for å opprettholde rettsstaten og samfunnsordenen har vært dyr, men nødvendig. Selv om kampen er nærmest over militært sett, har den diplomatisk-ideologiske kampen ennå ikke blitt avsluttet. Etiopia kjemper ikke lenger mot sine egne uanstendige sønner som angrep landet, men krefter som skjuler seg bak dem.

Som alle vet det tar to til tango

Da verdenssamfunnet tildelte Nobels fredspris til Abiy Ahmed lå det en forpliktelse om å støtte fredsvisjonen for landet og regionen. Abiy Ahmed har vært trofast og tålmodig, men det var ikke nok å hindre krig. Som alle vet det tar to til tango. Det tar to å skape fred. Men det krever bare for den ene parten å starte krig og elendighet. Etter at krigen startet og vold ble begått, kreves det motsvar som gjenoppretter lov og orden for å skape fred igjen. Etiopia bygger fred innenfor rammen av lov og orden og en rettsstat. De som ville snakke om fred uten rettstat enten misforstår det hele eller er vant med tankegangen om dårlig standard for andre enn dem  selv. Vi etterlyser norsk forpliktelse til å støtte Abiy Ahmed og fredsarbeidet i landet innen rammen av Etiopias suverenitet og rettsstat.  Samtidig oppfordrer vi Nobelsenteret til å ikke svikte en av sine.

• Les svarinnlegg fra Amnesty: 

Amnesty ber etiopiske myndigheter tillate en uavhenig, internasjonal gransking

Emneord: Etiopia, Menneskerettar, Afrika Av Tesfaye Korfil (leder i Sammen for Etiopia) og Lemma Desta (nestleder i Sammen for Etiopia)
Publisert 15. sep. 2021 16:06 - Sist endra 15. sep. 2021 16:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere