DEBATT: Vektere og politi på UiO

Vilkårlig maktbruk er uakseptabelt ved et universitet. Departementet må klargjøre at de ikke står bak siden dette strider mot universitetsnormer.

Utebilde av Georg Sverdrups hus på Blindern

KASTER PROFESSORER UT MED VOLD?: Hva blir det neste? At politi eller vektere går inn på kontorene og kaster ut med vold professorer som deres sjefer ikke liker selv om de har lovlig rett til å sitte der? spør Arnved Nedkvitne etter at han selv opplevde å bli eskortert ut av HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus av fire politifolk. 

Foto: Ola Sæther

De siste årene har utsetting til private av universitetenes tjenester stått sentralt i universitetsdebatten. Den gjør det mulig for administrasjon og politikere å styre de tjenestene det gjelder direkte fra departement og direktorat uten å gå om formelle organer der ansatte har innflytelse. Jeg erfarte nylig enda et område der metoden brukes.

UiO bruker vakter i sine bygninger. Tidligere var disse ofte kvinner som kunne ha sin plass ved inngangen i årevis. Nylig erfarte jeg at denne oppgaven var privatisert til kommersielle vaktselskap. Det er folk uten erfaring fra universitetene og som tar med seg sin arbeidsmåte utenfra. På universitets-biblioteket på Blindern og muligens flere bygg er NOKAS innleid. Under rettssaken etter det såkalte «Nokas-ranet» der en mann ble drept, kom det fram at en av ranerne hadde fått forhåndsinformasjon til ranet fra en NOKAS-ansatt.

Undertegnede er «professor emeritus» etter 15 års tjenestetid som professor i historie ved universitetene i Oslo og Trondheim. Etter den tid har jeg de siste 10 årene arbeidet på universitetsbiblioteket på Blindern lovlig registrert som student. Fredag 21 mai kom en av UiOs NOKAS-vektere og beordret meg bort fra plassen jeg satt på og ut av huset. Da jeg fortsatte å sitte der siden ingen andre hadde gjort krav på den hverken muntlig eller skriftlig, ringte UiOs NOKAS-vekter til politiet. Fire personer i politi-uniform kom og brukte gjentatte ganger fysisk vold mot undertegnede i utkastelsen. Politifolkene innrømmet at jeg hadde lovlig rett til å sitte på lesesalen og ikke hadde gjort noe ulovlig, men mente de som politi hadde lovlig makt til å bortvise hvem de ønsket fra UiOs lesesaler og bruke fysisk vold. Bakgrunnen var åpenbart et ønske hos politifolkene om å demonstrere makt og vise seg nyttige i nærvær av NOKAS-vekteren innleid av UiO. Vilkårlig maktbruk er uakseptabelt ved et universitet. Departementet må klargjøre at de ikke står bak siden dette strider mot universitets-normer.

Jeg ba lederen for de fire politifolkene om hans navn, men det nektet han å oppgi. Jeg kan derfor ikke vite om hendelsen skyldtes sviktende dømmekraft og medbrakte vaner hos vekter og politifolk, eller om det ligger bak en prinsipiell beslutning i departement eller sentraladministrasjonen på UiO. Hva blir det neste? At politi eller vektere går inn på kontorene og kaster ut med vold professorer som deres sjefer ikke liker selv om de har lovlig rett til å sitte der?

Korona-pandemien er en realitet, men en må ikke tillate at den brukes til å undergrave verdifulle institusjoner det har tatt århundrer å bygge opp. Byråkratene hevder at de er nødt til å detaljregulere bruken av lesesaler og andre institusjoner på UiO for å kunne drive smittesporing. Hvor mange smittebærere har byråkratene egentlig oppsporet på lesesalene på UiO? Reaksjon må være proporsjonal.  Detalj-reguleringer har økt administrasjonens styring på bekostning av fagfolk og studenter. Slik det nå ser ut kan pandemien bli langvarig, og da kan detaljreguleringene ende med å bli akseptert sedvane..

• Les mer i Uniforum om denne saken:

FIre politifolk eskorterte 73-åringen Arnved Nedkvitne ut av lesesalen på UB

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Georg Sverdrups hus, Universitetsbiblioteket Av Arnved Nedkvitne
Publisert 20. sep. 2021 04:29

Da jeg for mange år siden begynte å jobbe i Teknisk avdeling som nå kalles Eiendomsavdelingen, fikk jeg høre at den gamle betjentformannen Per Johansen hadde bortvist en politimann som forsøkte å bane seg vei gjennom betjentkontoret. Per ville ikke forstyrres på kontoret. Politimannen klagde til sin overordnede men fikk ikke medhold. Tidene har forandret seg.

Nicolay Jautesius Stang - 23. sep. 2021 13:07

Her er bevegelsesfriheten krenket. Dette er en borgerrettighet av grunnlovs rang på lik linje med ytringsfriheten. Slike rettigheter kalles ofte for menneskerettigheter. Det er adgang til å begrense andres bevegelsesfrihet. Men, da må det foreligge et juridisk grunnlag. I et slikt tilfelle vil et slikt grunnlag være eiendomsretten. Eier har en begrenset rett til bestemme aktiviteten på eiendommen. Det må stilles store krav til et grunnlag og interesse som kan begrunne en innskrenkning av bevegelsesfriheten. Det kan ikke være en bagatellmessig, vilkårlig eller ikke prøvbar grunn. En krenkelse av bevegelsesfriheten uten tilstrekkelig grunnlag kan fort være en straffbar handling. Denne saken kan sees i en større sammenheng. Borgerrettigheter er under stadig større press. Rettssystemet setter i stadig større grad likhetstegn mellom makt og rett. En passiv befolkning sier ikke fra. Den som sovner i demokratiet, våkner opp i diktaturet.

Ole Andreas Kristiansen - 24. sep. 2021 13:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere