Skynd deg om du vil se snømagnoliaen i Botanisk hage

Nå blomstrer snømagnoliaen, og i løkbedene bugner det av blomster. I Botanisk hage på Tøyen er vårblomstringen i full gang.

POPULÆR VÅRATTRAKSJON: Mange lar seg fascinere av trær som blomstrer før bladene spretter ut. Ikke minst snømagnoliaen får mye oppmerksomhet. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Søndag 18. april brast knoppene på det store magnoliatreet i Botanisk hage. Det er hverken spesielt tidlig eller spesielt sent ifølge botaniker Kristina Bjureke, som jobber i utadrettet seksjon ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo.

Hun husker et år hvor magnoliatreet blomstret allerede 28. mars og et annet år hvor det ikke blomstret før 8. mai. Også i slottsparken finner du store snømagnoliaer. De blomstrer som regel to dager før treet i botanisk hage, forteller Bjureke. Det handler om når telen går i jorda og om solforhold.

Gammel slekt

Det er funnet fossiler av magnoliaer helt tilbake til krittiden, tiden hvor dinosaurer som tyrannosaurus rex vandret rundt på jorda. De vakre hvite blomstene er primitive i den forstand at de mangler både kronblader og begerblader får vi vite. De vakre hvite bladene vi ser, kalles blomsterblader.

I dinosaurenes tid var det biller som stod for pollineringen av magnoliaene. I vår tid trekker magnoliablomstenes pollen til seg et mangfold av insekter. Det er ikke bare vi nordmenn som er ekstra glade i trær og planter som blomstrer tidlig på våren. Også for insektene er den tidligblomstrende floraen viktig.

EN AV MANGE MAGNOLIAARTER: I Norge finner du den hardføre snømagnoliaen på bildet helt opp til Mjøsa. Andre arter som praktmagnoliaen, finner du helst i Osloområdet og på lune steder i Vestfold. (Foto: Ola Gamst Sæther)

I vårbedet mellom magnoliatreet og Tøyen hovedgård summer det av humler. Her finner du både russeblåstjerner, snøstjerner, lerkesporer og gule sibirlerkesporer.

Innimellom vokser det også gulveis eller gulsymre som den også kalles, en plante som du finner vill noen steder i Norge.

SMÅ VÅRPLANTER: Blant de mange plantene som blomstrer nå, er snøstjerner og lerkespore. (Foto: Ola Gamst Sæther)
VÅRFEST: Denne humlen koser seg på en sibirlerkespore. (Foto: Ola Gamst Sæther)
GULVEIS: I Osloområdet vokser det gulveis på Ekeberg og noen steder i Bærum. Du finner den også blant vårplantene i Botanisk hage. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Når blomstene springer ut og bladene spretter om våren, kan det i blant gå veldig fort. Kristina Bjureke registrerer at bladene på en av de store hestekastanjene i hagen har vokst fire cm. i løpet av natten, nordavinden til tross.

Hestekastanjen har klissete knopper som små barn gjerne morer seg med å kjenne på. De utsprungne blomsterstandene er ennå bare noen centimeter lange, men i løpet av forsommeren vil de vokse og bli omtrent 25 cm. høye. 

Blomstene blir først gule, forteller Bjureke. Den gule fargen tiltrekker seg insektene, men så, når blomstene er pollinerte, skifter innsiden farge fra gult til rødt.

HESTEKASTANJE I TIDLIG BLOMSTRING: På kastanjekvisten som Kristina Bjureke viser fram, ser du en klissete knopp, en blomsterstand med små knopper og blader som har vokst fire cm. i løpet av natten. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Vi beveger oss videre til fjellhagen hvor vi merker oss en bladløs busk med vakre rosa blomster. På navneskiltet står det rhododendron mucronulatum. På engelsk kalles den gjerne Korean rhododendron , men du finner den også i Russland, Mongolia og deler av Kina.

TIDLIGBLOMSTRENDE RHODODENDRON: Rhododendron mucronulatum tilhører en gren av Rhododendron familien som mister bladene om vinteren. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Blant Bjurekes favoritter i den asiatiske delen av fjellhagen er hasselbror, et tre som har fått navnet sitt fordi bladene ligner hasselblader, men som slett ikke er i slekt med hasseltreet.

Mens hasseltreet pollineres med vinden, kan hasselbroren tilby sultne insekter et vell av gulgrønne blomster fulle av nektar.

HASSELBROR I BLOMSTRING: Kristina Bjureke har sjelden sett hasselbrortreet så flott som i år. (Foto: Ola Gamst Sæther)

I bekkekanten under hasselbroren vokser det vakre gule våradonis, en plante som vender seg etter solen, og som slår sammen kronbladene om natten og når det er overskyet. Bjureke sammenligner den med en parabol.

SOLTILBEDER I BEKKEKANTEN: Våradonisen snur seg etter solen. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Kristina Bjureke har mange planter hun gjerne vil vise fram. I den europeiske delen av fjellhagen blomstrer narcissus asturiensis, små nydelige påskeliljer som vokser vilt i fjellene nordvestlige deler av Spania. Kristina Bjureke har som tidligere reiseguide i Spania, hatt gleden av å se den viltvoksende i store hav.

SPANSKE PÅSKELILJER: I fjellhagen vokser også narcissus asturiensis. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Det siste treet hun vil vise oss er katsuratreet, et japansk tre som er populært blant hagens besøkende på grunn av sine hjerteformede blader. Trærne er nesten avblomstret, men da kommer bladene enda bedre fram, påpeker Bjureke, som også liker disse trærne på grunn av deres vakre bygning.

MED HJERTEFORMEDE BLADER: Katsuratreet kalles også hjertetre. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Noen av vårplantene hun hadde planlagt å vise oss, er allerede avblomstret, men det er mange andre på vei.

I fjellhagen blomstrer snart bekkeblommen, og om ikke så lenge kan du beundre iris i mange forskjellige farger.  Kristina Bjureke gleder seg spesielt til å se solblommen blomstre. I Botanisk hage finner du den rødlista solblommen i et såkalt bevaringsbed på utsiden av Osloryggen helt nederst i fjellhagen.

Og skulle du ikke rekke å se den store snømagnoliaen ved Botanisk museum i full blomsterprakt, kan du glede deg over at det i øvre del av fjellhagen vokser både snømagnolia, stjernemagnolia og praktmagnolia som ennå ikke har sprunget ut.

 






.
 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 23. apr. 2021 05:00 - Sist endra 29. apr. 2021 16:03

Nyyyydelige bilder, flott reportasje!  Nå må jeg hjem og fikse hagen. :-)

Trine Nickelsen - 23. apr. 2021 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere