Sivilombudsmannen sier nei til å gå inn i omstridt UiO-tilsetting

Sivilombudsmannen finner ikke grunn til å se nærmere på instituttledertilsettingen ved IBV. Jussprofessor holder fast ved at prosessen har vært problematisk.

HAR AVSLUTTET SAKEN: Sivilombudsmannen slår fast at slik saken er opplyst dit, er det foretatt en grundig vurdering av spørsmålet om habilitet. Jussprofessor Jan Fridhjof Bernt er ikke like overbevist av UiOs argumentasjon. (Sivilombudsmann Hanne Harlem t.v.)

Foto: Sivilombudsmannen og Eivind Senneset/UiB

Flertallet i styret for Institutt for biovitenskap gikk inn for professor Finn-Eirik Johansen da ny instituttleder skulle tilsettes før jul i fjor. Men med utgangspunkt i et notat forfattet av daværende MN-dekan Morten Dæhlen, tilsatte fakultetsstyret i stedet søkeren som var støttet av mindretallet.

Johansen mener Dæhlen aldri skulle deltatt i tilsettingsprosessen. Det på grunn av en konflikt han hevder oppsto mellom de to året før, i møtet som endte med at Johansen brått fratrådte som fakultetets forskningsdekan.

Men professorens klage til universitetsdirektøren førte ikke fram. UiOs jurister kom til at dekanen var habil og at det ikke hadde skjedd saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen.

Nå er det klart at Johansens klage til Sivilombudsmannen heller ikke har ført fram.

Ikke «klart urimelig»

Sivilombudsmannen har innhentet sakens dokumenter fra UiO og gått gjennom disse for å avklare om det var grunn til å gå videre med saken. Det fant ombudsmannen altså at det ikke var.

Ombudsmannen slår fast i sitt svar til Johansen at slik saken er opplyst dit, er det foretatt en grundig vurdering av spørsmålet om habilitet.

Videre påpekes det at ansettende organ står fritt til å fravike rekkefølgen i en innstilling. Ombudsmannen presiserer at god forvaltningsskikk tilsier at en beslutning som avviker fra innstillingen, bør begrunnes. I denne saken er beslutningen begrunnet, konstateres det.

Avslutningsvis skriver Sivilombudsmannen at gjennomgangen av saksdokumentene ikke gir holdepunkter for at ombudsmannen skal kunne karakterisere ansettelsesmyndighetenes skjønn som «klart urimelig». Sivilombudsmannen finner heller ikke grunn til å tro at eventuelle saksbehandlingsfeil, har vært avgjørende for resultatet i saken.

– Innspill i debatten om valgt eller tilsatt instituttleder

Finn-Eirik Johansen tar Sivilombudsmannens svar med fatning.

– Jeg aksepterer selvsagt Sivilombudsmannens konklusjon, sier professoren til Uniforum.

– Allikevel ser jeg ikke bort fra at årsaken til at dekanen ikke ønsket å følge en klar innstilling fra instituttstyret, kan ha å gjøre med vår fortid sammen. Fremleggsnotatet fra dekanen, som Uniforum har skrevet om tidligere, var utslagsgivende for at jeg valgte å melde inn klage til Sivilombudsmannen, fortsetter han.

Johansen understreker at klagesaken hans aldri har handlet om stillingen i seg selv. Han hevder seg heller ikke forbigått, i og med at både han og søkeren som fikk jobben, ble funnet kvalifisert både av intervjukomiteen og av innstillingsorganet.

– Valgte instituttledere velges av instituttets ansatte og jeg har naivt tenkt at tilsatte instituttledere i praksis velges av instituttstyret. Således blir denne saken et innspill i debatten om valgt eller tilsatt instituttleder, framhever professoren.

– At åpenhetsutvalget nå også skal vurdere ansettelser av ledere i tillegg til vitenskapelig ansatte synes jeg er fint, legger han til.

Uniforum har vært i kontakt med tidligere dekan Morten Dæhlen. Han ønsker ikke å kommentere saken og henviser til universitetsdirektøren.

– En nedgradering av instituttstyrets funksjon

Jussprofessor emeritus ved Universitetet i Bergen og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt har tidligere uttalt seg kritisk til saksgangen i fakultetsstyret og da spesielt notatet dekanen hadde utarbeidet til saken. Notatet inneholdt blant annet et regnestykke som konkluderte med at de to innstilte søkerne sto likt, til tross for at fem av syv medlemmer i det innstillende instituttstyret, ønsket Johansen som ny instituttleder.

Jussprofessoren står fast ved kritikken også etter å ha lest Sivilombudsmannens svar til Johansen.

– Innebærer Sivilombudsmannens svar at du tok feil da du kritiserte dekanens notat og saksgangen i MN-styret? 

– Jeg fastholder at den måten dette skjedde på, var problematisk. Fakultetsstyret kan klart nok fravike innstillingen fra instituttstyret i en slik sak, men dette bør da skje ved en begrunnet vurdering der det fremgår hva man har lagt avgjørende vekt på, sier Bernt og fortsetter:

– Den telleoperasjonen som fant sted da man skulle sette intervjukomiteens innstilling foran instituttstyrets, var i strid med systemet i tilsettingsreglementet. Men Sivilombudsmannen mener åpenbart at dette i alle fall ikke kan ha vært avgjørende for utfallet av saken i fakultetsstyret. Jeg er ikke enig i dette. Jeg mener det her er tale om en utydeliggjøring og nedgradering av instituttstyrets funksjon som innstillende organ etter dette reglementet.

 Hvor bindende er UiOs tilsettingsreglement? Er det kun veiledende, eller skal det følges til punkt og prikke? 

– Tilsettingsreglementet er bindende for alle organer. Dette er en forskrift som etter Forvaltningsloven § 40 ikke kan fravikes hvis ikke forskriften selv, eller eventuelt den lov den bygger på, gir adgang til dette. Det betyr at dette bare kan skje etter særskilt vedtak fra styret for UiO, forklarer jussprofessoren.

Gangen i en instituttledertilsetting – utdrag fra UiOs reglement:
* Instituttlederstillingen er en faglig-administrativ lederstilling.
* Innstillingsorganet eller den innstillingsorganet bemyndiger kan oppnevne en intervjukomité. Intervjukomiteens anbefaling er rådgivende overfor innstillingsorganet.
* Instituttstyret innstiller overfor fakultetsstyret. Instituttstyret har et selvstendig ansvar for å vurdere alle søkerne, uavhengig av intervjukomiteens anbefaling.
* Fakultetsstyret er ansettelsesorgan ved ansettelse av instituttledere.
Se også: Reglement for ansettelse av ledere ved fakulteter og institutter - Universitetet i Oslo (uio.no)

Tar ikke stilling til eventuelle saksbehandlingsfeil

Bernt påpeker at Sivilombudsmannen ikke tar stilling til om det er gjort feil ved saksbehandlingen. I stedet konstateres det at «Det er heller ikke grunn til å tro at eventuelle saksbehandlingsfeil, har vært avgjørende for resultatet i saken».

– Sivilombudsmannen antar at den skjønnsutøvingen som ligger til grunn for fakultetsstyrets vedtak bygger på legitime hensyn og at selve vedtaket ikke er klart urimelig. Dette er antagelig også grunnen til at hun ikke finner grunn til å gå nærmere inn i innsigelsene om inhabilitet og uryddig saksbehandling, sier Bernt.

Denne framgangsmåten er vanlig, ifølge jussprofessoren. Det tas normalt ikke stilling til om det er begått feil, dersom disse ikke kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

– Så når det gjelder feil ved selve saksgangen, og da særlig den helt spesielle måten dekanus telte sammen stemmer fra intervjukomiteen og instituttstyret, er dette en etablert tilnærmingsmåte, forklarer Bernt.

For inhabilitet er denne tilnærmingen mer problematisk, argumenterer han:

– Inhabilitet er en feil som nokså automatisk vil bli ansett som vesentlig. Men her synes Sivilombudsmannen å mene at det ikke var påvist forhold som ga grunn til å fravike den vurdering man hadde foretatt av dette.

Sivilombudsmannen: – En grundig vurdering av habilitetsspørsmålet

Johansen har i Uniforum hevdet at han ble møtt på en forutinntatt og lite objektiv måte da UiOs jurister intervjuet ham i forbindelse med hans klage på dekanens habilitet.

Ifølge Johansen var det i møtet som endte med at han måtte gå som forskningsdekan, at det oppsto en inhabilitetsutløsende konflikt mellom ham og dekanen. Habilitetsvurderingen referer ikke konkret fra dette møtet. Derimot inneholder den ifølge Johansen en hel del irrelevante ting.

Ombudsmannen slår derimot fast at slik saken er opplyst dit, er det foretatt en grundig vurdering av spørsmålet om habilitet. Det er dermed ikke funnet grunn til å gå videre med spørsmålet.

Som Uniforum har skrevet, er habilitetsvurderingen tidligere lest gjennom og godkjent av  advokatfirmaet Kluge. Kluge-advokat Marco Lilli skriver i et brev Uniforum har fått innsyn i at «Jeg er enig i vurderingen av at Dæhlen ikke var inhabil i den situasjonen som er beskrevet. Jeg slutter meg også til den begrunnelsen som UiO har gitt for denne konklusjonen.»

Bernt: – Betyr ikke at hun går god for vurderingen

Bernt har tidligere argumentert for at UiO har vist en «for liberal holdning til inhabilitetsspørsmålet». Samtidig har han også sett at det er rom for tvil.

– Hva bør man normalt ha tilgang på for å slå fast at en habilitetsvurdering er grundig og korrekt utført? Holder det å lese sluttresultatet?

– Slike inhabiltetsvurderinger kan være krevende å foreta bare på grunnlag av innsendt skriftlig materiale. Sivilombudsmannen foretar her et valg når det gjelder hva som skal «etterforskes» nærmere for å avgjøre om det samlet sett forelå slike «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til» dekanens vurderinger i denne saken, forklarer Bernt.

Etter sivilombudsmannsloven er det ombudsmannen selv som beslutter om en klage gir tilstrekkelig grunn til behandling.

– Sivilombudsmannens svar betyr ikke at hun går god for den vurdering som er foretatt, men at hun ut fra det som er opplyst, ikke finner grunn til å foreta nærmere undersøkelse av denne problemstillingen, presiserer Bernt.

Notatet kunne spilt en nøkkelrolle

Med notatet som redegjør for hvorfor den andre kandidaten burde tilsettes framfor Johansen, tok dekanen en relativt aktiv del i tilsettingsprosessen. Ifølge Bernt ville dette notatet spilt en viktig rolle i vurderingen om hvorvidt en eventuell inhabilitet hos dekanen, hadde ført til at tilsettingsvedtaket var ugyldig.

– Med den sentrale rolle dekanus spilte i avgjørelsesprosessen, er det lite tvilsomt at hvis han først anses som inhabil, ville dette være et forhold som man ikke kunne se bort fra kunne ha påvirket vedtaket som ble truffet, påpeker jussprofessoren.

– Men her velger Sivilombudsmannen å ikke foreta noen selvstendig vurdering av inhabiliteten, idet hun synes den argumentasjon som er fremført fra UiO fremtrer som overbevisende. Jeg er ikke like overbevist, men her er det klart nok rom for saklig uenighet, konstaterer han.

Det er trolig dekanens notat Sivilombudsmannen viser til når det slås fast at fakultetsstyrets beslutning er begrunnet, ifølge Bernt.

Sivilombudsmannen skriver: «Det fremgår av ansettelsesvedtaket at både du og den som ble ansatt i stillingen ble funnet kvalifiserte for stillingen, men at fakultetsrådets vurdering var at Arne Klungeland var bedre kvalifisert for deg.»

I fakultetsstyrets protokollførte vedtak gis det ingen begrunnelse. Dette er vanlig:

– Begrunnelsen er ikke en del av selve vedtaket, men skal normalt være utarbeidet og foreligge når dette treffes. For kollegiale organer utarbeides det sjelden en egen begrunnelse under møtet. Hvis det vedtaket som treffes er det samme som er foreslått i saksforelegget, anses dette normalt som begrunnelsen for dette. I den aktuelle saken må vel det bety at notatet fra dekanus utgjør begrunnelsen for vedtaket, eventuelt supplert med annen informasjon i saksforelegget til møtet, forklarer jussprofessoren.

Universitetsdirektøren: – Vi er opptatt av å gjøre prosessene enda bedre

Uniforum har sendt noen skriftlige spørsmål til universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Blant annet dette:

Er du trygg på at tilsettingen ble korrekt behandlet i fakultetsstyret på MN?

Men Benjaminsen ønsker ikke å svare på Uniforums spørsmål. Han skriver følgende via UiOs pressekontakt:

– Vi tar Sivilombudsmannens beslutning til etterretning. Etter min vurdering har personalavdelingen gjort en god og grundig habilitetsvurdering i denne saken. Vi er opptatt av gode rekrutteringer ved universitetet og har et godt rammeverk for tilsettingsprosessene, samtidig som vi er opptatt av å gjøre prosessene enda bedre. Vi har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som ser på hvordan vi kan forbedre rekrutteringsprosessene for vitenskapelig ansatte, og vi har nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på innsyn og åpenhet i ansettelsessaker.

– Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere ytterligere da dette gjelder et sakskompleks som har involvert flere av våre ansatte på ulike enheter og i forskjellige roller, skriver universitetsdirektøren.

Av Helene Lindqvist
Publisert 12. apr. 2021 12:31 - Sist endra 12. apr. 2021 13:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere