UiO-styrevalget: – Langt flere kandidater bør stille til valg enn sist

Lav valgoppslutning og få kandidater preget forrige store valg til UiO-styret. Snart er det valg igjen. Se hvem fra det nåværende styret som stiller til gjenvalg.

VIL HA FLERE KANDIDATER: Ved valget i 2017 var ikke riften om en plass ved UiOs viktigste styrebord spesielt stor. Dette kan også ha påvirket valgdeltakelsen. – Langt flere kandidater bør stille til valg enn sist, sier styremedlem Olav Gjelsvik.

Foto: Ola Gamst Sæther

UiO har nettopp «valgt» rektor og styreleder for de neste fire årene. Nå står resten av universitetsstyret for tur.

I mai/juni skal det velges til sammen fire representanter for alle ansattkategoriene. I tillegg skal studentene velge to nye representanter og fire eksterne medlemmer skal oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Fristen for å foreslå ansattkandidater er 30. april. 

Bare ett av de fire interne medlemmene stiller til gjenvalg.

Valg til UiOs styre 2021–2025

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
I år er det valg på alle stillingskategorier
Valgbar er ansatte som har stemmerett og har et ansettelsesforhold som dekker hele valgperioden. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. 

Forslag på ansattkandidater sendes valgstyret innen 30. april 2021 kl. 09.00. Valget pågår fra 31. mai til 7. juni.
Les mer på UiO.no og i UiOs valgreglement

– Menn tar plass med en større selvfølgelighet

Litteraturprofessor Anne Birgitte Rønning har bestemt seg for ikke å stille til valg i år.

Framfor å stille selv, vil hun imidlertid være blant forslagsstillerne til en annen kandidat:

– Jeg er med på å foreslå en veldig sterk kvinnelig kandidat, som vi er mange som stiller oss bak, sier Rønning hemmelighetsfullt.

Professoren håper ellers at det melder seg flere kvinner i kategorien faste, vitenskapelige ansatte denne gangen, enn sist. Ved valget i 2017 var Rønning eneste kvinne som stilte til valg i denne gruppen, og var dermed sikret styreplass allerede før valget var i gang. Dette bekymret forslagsstiller Harriet Bjerrum Nielsen, som fryktet at Rønnings støttespillere ville bruke stemmen sin på menn, framfor på Rønning.

– Det var en kampanje på gang for å sikre at det ikke skulle se ut som jeg ble kvotert inn, minnes Rønning i dag.

– Hvorfor tror du det bare var én kvinne som stilte? Er kvinner ikke så interessert i universitetspolitikk?

– Mange kvinner er interessert i universitetspolitikk. Men de stiller seg ofte ikke først i køen. De trenger et ekstra dytt, mener professoren.

– Trenger kvinner et ekstra dytt mer enn menn trenger det samme?

– Det er vel ikke så kontroversielt å si at menn her på universitetet tar plass med en større selvfølgelighet enn kvinner gjør, synes Rønning.

TEMA FOR VALGKAMPEN: – En utfordring som bør diskuteres er hvordan man skal klare å holde høy kvalitet både i bredde og spiss, oppfordrer Anne Birgitte Rønning. (foto: Olaf Christensen/UiO)

Slår dårlig an i lunsjen

Bare så vidt over en tredjedel av de faste, vitenskapelige ansatte stemte ved forrige styrevalg.

Professoren tror en forklaring på det lave engasjementet kan være at det som skjer på universitetsstyrenivå, blir for langt unna for mange og oppleves som vanskelig å følge med på.

– Jeg tror folk engasjerer seg mer på nivåer nærmere seg selv og egen hverdag, som fakultet og institutt. Dette gjenspeiler seg også i hvilke samtaler som slår an rundt lunsjbordet. Universitetsstyrepolitikk er ikke alltid det det er lettest å få til en samtale om der, erfarer professoren.

Selv synes hun det har vært interessant å jobbe med saker på overordnet nivå i universitetsstyret, før de har gått nedover i systemet til fakulteter og institutter.

– Hvilken sak synes du bør bli viktig i den kommende valgkampen i din gruppe?

– En utfordring som bør diskuteres er hvordan man skal klare å holde høy kvalitet både i bredde og spiss, altså hvordan kombinere toppforskningsmiljø og store satsinger med høyt nivå også på den vanlige forskningen, sier Rønning og legger til:
– I utdanningen er jeg opptatt av at honoursprogram ikke må gå utover studiekvaliteten i de øvrige utdanningene.

VALGDELTAKELSE: – Det er viktig for dem som blir valgt at de har de ansatte i ryggen, sier Marianne Midthus Østby. (foto: Ola Sæther)

Ønsker fire nye år

Marianne Midthus Østby bestemte seg denne uka:

– Jeg har tenkt mye på det, og landet mandag på at jeg stiller til valg for fire nye år. Det er mye jeg har lyst til å følge opp og jobbe videre med. Jeg synes også det er viktig med kontinuitet i styret, sier representanten for de teknisk-administrative ansatte.

Til daglig er Østby seniorrådgiver ved Det medisinske fakultet og nestleder i NTL-UiO.

– Hvilke saker synes du valgkampen bør dreie seg om for din gruppe?

– Jeg synes realiseringen av Strategi 2030 er viktig. For vår gruppe er det særlig punktet om personalpolitikk som er viktig. I diskusjonene rundt videreutvikling av UiOs personalpolitikk vil også spørsmålet om hva slags arbeidsgiver UiO skal være post korona stå sentralt. Her er det flere viktige diskusjoner om hjemmekontor, fleksibilitet og åpne landskap. I tillegg er administrative ansatte særlig hardt rammet av kuttpolitikken denne regjeringen fører. Her bør styret ta aktivt grep, sier Østby.

– En annen sak jeg er veldig opptatt av, er at UiO skal eie, drifte og forvalte egne bygg. Dette blir en viktig sak for styret framover som jeg vil kjempe for med nebb og klør, fortsetter Østby, og viser til at UiO nylig mistet Livsvitenskapsbygget til Statsbygg.

– Viktig å ha de ansatte i ryggen

Etter universitetsstyrevalget i 2009, for litt over ti år siden, meldte Uniforum at «Kun 48,3 prosent av de faste vitenskapelige tilsatte, 21,8 prosent av de midlertidig vitenskapelige tilsatte og 37,7 prosent av de teknisk-administrative tilsatte deltok i valget».

Siden det som den gang ble beskrevet som en dårlig oppslutning, har oppslutningen om universitetsstyrevalget gått nedover for alle stemmegrupper.

I 2017, året Østby ble valgt, var det bare 35 prosent av de faste, vitenskapelige ansatte som stemte. 13,8 prosent av de midlertidige, vitenskapelige ansatte deltok i valget og 33,2 prosent av de teknisk-administrative ansatte deltok.

Østby håper på en langt bedre oppslutning i år.

– Hvor høy synes du deltakelsen i et universitetsstyrevalg bør være?

– Så høy som mulig. Det er viktig for de som blir valgt at de har de ansatte i ryggen. Og det er viktig når man har valgordninger at deltakelsen er høy, slår hun fast.

Valgdeltakelsen i de tre siste UiO-styrevalgene:

Valgdeltakelse 2017:
Faste, vitenskapelige ansatte: 35 prosent
Midlertidige, vitenskapelige ansatte: 13,8 prosent
Teknisk-administrative ansatte: 33,2 prosent
Valgdeltakelse i 2013:
Faste, vitenskapelige ansatte: 45,8 prosent
Midlertidige, vitenskapelige ansatte: 17,8 prosent
Teknisk-administrative ansatte: 35 prosent
Valgdeltakelse 2009:
Faste, vitenskapelige ansatte: 48, 3 prosent
Midlertidige, vitenskapelige ansatte: 21,8 prosent
Teknisk-administrative ansatte: 37,7 prosent

– Jeg vil høre hva kandidatene mener om dette

Filosofiprofessor Olav Gjelsvik trekker fram samme tematikk som Rønning på spørsmål om hva valgkampen bør dreie seg om.

– Etter mitt syn bør kandidatene i større grad enn det som har vært vanlig, debattere hvordan UiO skal prioritere mellom kvalitet og bredde. Jeg vil høre hva kandidatene mener om dette. Det er den viktigste saken nå, sier professoren og fortsetter:

– Mitt syn er at dersom universiteter ønsker å satse på forskning på internasjonalt toppnivå, så må bredden krympes. Så får heller bredde ivaretas nasjonalt eller internasjonalt og ikke av hvert enkelt universitet. UiO har i liten grad greid å fokusere på denne problematikken, beklager Gjelsvik.

En slik debatt må pågå med Gjelsvik på sidelinjen. I likhet med Rønning stiller han ikke til valg på ny, forteller han.

– Målet bør være valgdeltakelse på 50–60 prosent

Situasjonen for universitetsdemokratiet på UiO kunne vært bedre og den kunne vært verre, konstaterer Gjelsvik.

Han beskriver UiOs styringssystem som et kompromiss av forskjellige hensyn.

– Det skal både styres etter grunnleggende akademiske verdier og deltakelsen av ulike parter skal sikres. Så må det balanseres mellom disse hensynene. En av de store utfordringene i dag er at insentivene både innenfor forskningspublisering og studiegjennomstrømming står i motstrid til faglig kvalitet. Dette må styringen være en motvekt til, slår han fast.

Året Gjelsvik og Rønning stilte til valg, var ikke riften om en plass ved UiOs viktigste styrebord spesielt stor. For de faste, vitenskapelige ansatte var det plass eller varaplass til alle kandidatene bortsett fra én. I kategorien midlertidige, vitenskapelige ansatte var det bare to kandidater, og dermed ikke nok personer til å fylle begge varaplassene.

– Det virker rart at det skal være så lett å få plass i UiOs øverste organ?

– Langt flere kandidater bør stille til valg enn sist, slår Gjelsvik fast.

Med flere kandidater tror professoren at også valgdeltakelsen vil ta seg opp:

– Målet bør være en oppslutning på i alle fall 50–60 prosent. Men jeg tror deltakelsen er korrelert med antallet kandidater. Så en reduksjon i antallet kandidater, betyr færre stemmer, antar han.

I tillegg er det viktig både for valget og for styresammensetningen at kandidatene kommer fra flere fakulteter, understreker professoren.

Tall Uniforum presenterte i 2017, tydet på at det manglende mangfoldet blant kandidatene, svekket engasjementet. Fire av de faste, vitenskapelige ansatte som stilte den gang, kom fra HF. Den siste kandidaten kom fra SV. Som Uniforum skrev den gang, var det også disse fakultetene som hadde høyest valgdeltakelse. På Det medisinske fakultet stemte bare 16,4 prosent av de faste, vitenskapelige ansatte.

IKKE VALGBAR: Kjersti Lohne skulle gjerne stilt til valg i år. (foto: privat)

– Jeg er dessverre ikke valgbar

Representanten for de midlertidige, vitenskapelige ansatte er på valg hvert år. Det siste året er det postdoktor og kriminolog Kjersti Lohne som har representert gruppen. Til neste år blir det en annen:

– Jeg er dessverre ikke valgbar. Min midlertidige stilling går ut i neste valgperiode og mitt videre ansettelsesforhold ved UiO er foreløpig uavklart. Ellers hadde jeg stilt til valg igjen, sier postdoktoren.

– Det er både veldig givende og krevende å sitte i styret. Men det tar tid å sette seg inn i organisasjonen, sakene og «gangen» i styret. På generell basis syns jeg derfor man burde velges for to år og ikke ett, som representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte, fortsetter hun.

Kategorien Lohne representerer utmerker seg med en svært lav valgdeltakelse, år etter år. I fjor var den på 12,8 prosent. Året før var den på 13,8 prosent.

– Hva synes du valgdeltakelsen bør ligge på for din gruppe?

– Langt høyere enn det den gjør nå! Valgdeltagelse ligger i kjernen av universitetsdemokratiet. Hvis dette er noe vi vil verne om, bør vi også jobbe for å øke valgdeltagelsen blant våre ansattgrupper, slår Lohne fast.

Vil ikke behandles som et B-lag

– Hvilke saker bør valgkampen dreie seg om for din gruppe?

– Vi er ikke ferdige med korona. Det vi i fjor på denne tiden så på som en unntakstilstand, har i løpet av året blitt den nye normalen. For mange midlertidige som allerede er i en presset situasjon, er dette ekstra krevende. Så selv om vi alle begynner å bli «koronatrøtte» tror jeg det er viktig å fortsette å holde fokus på konsekvensene av pandemien for våre yngre forskere, sier Lohne, og sikter til både mental helse, nettverksbygging og forlengelser.

– UiO må verne den neste generasjon forskere, både av hensyn til vitenskapen, organisasjonen og menneskene, framhever hun.

Postdoktoren trekker også fram midlertidighet som en viktig valgkampsak:

– Selv om tallene for midlertidige har gått ned, gjenstår det mye arbeid for å sikre at ikke midlertidig vitenskapelig ansatte behandles som et B-lag. Her er det mye en kan ta tak i, i valgkampen. Ett eksempel er mulighetene til å kvalifisere seg til faste stillinger gjennom undervisningserfaring, et annet er tilgangen til å søke og bli med på eksternfinansierte søknader. Her har fakultetene og instituttene svært ulik praksis, påpeker Lohne.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 16. apr. 2021 12:02 - Sist endra 29. apr. 2021 17:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere