Usikker framtid for UiOs prosjekter i Myanmar

– Jeg fordømmer kuppet, sier Espen Bjertness, professor og leder for UiOs forskningssamarbeid MY-NORTH i Myanmar.

En gruppe mennesker står samlet og poserer foran kamera

Fra venstre: Prof. Myint Han, Director General, Department of Medical Services, Ministry of Health and Sports; Prof. Thet Khaing Win, Permanent Secretary, Ministry of Health and sports; Dr Myint Htwe, Union Minister for Health and Sports; Prof. Espen Bjertness, Project leader of MY-NORTH, University of Oslo; Dr. Tin Tin Lay, Director General, Department of Human Resource for Health, Ministry of Health and Sports; Prof. Zaw Wai Soe, Rector of University of Medicine 1; PhD student Dr. Aung Soe Htet, University of Oslo. Foto: MY-NORTH.

UiO har helt siden 2009 samarbeidet med universiteter i Myanmar, som nå er inne i en turbulent tid etter militærkuppet som fant sted 1. februar. Professor Espen Bjertness ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse leder prosjekt MY-NORTH: Health and Sustainable Development in Myanmar.

Prosjektet har blant annet utdannet leger fra Myanmar på PhD- og mastergradsnivå innen basalmedisin, epidemiologi, ikke-smittsomme sykdommer, mental helse, partnervold og mødrehelse. Prosjektet har også spilt en viktig rolle i etableringen av landets digitale helseinformasjonsystem (DHIS2), utvikling av digitale læringsressurser, generell styrking av landets helsesystemer. Det har også resultert i en mengde publikasjoner i ledende tidsskrifter som Nature og The Lancet.

Han forteller at Norad har innvilget penger til å fortsette prosjektet til 2026, men nå er det nye hensyn å ta. 

– De store demonstrasjonene mot militærkuppet som pågår i hele Myanmar og regionen, ble startet av offentlig ansatte helsepersonell, akademikere, medisiner- og sykepleiestudenter, og støtten bredte seg raskt til andre fagområder. Jeg støtter mine medisinske kollegaer i Myanmar, og samtidig ønsker jeg å fortsette med å bidra til bedret folkehelse i landet. I solidaritet med befolkningen og kollegaer innebærer det at prosjektet må settes på pause, sier Bjertness til Uniforum.

– Fordømmer

Militærmaktene i Myanmar har tatt over styringen av landet og satt den folkevalgte lederen, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, i husarrest og siktet henne for å ha oppildnet til uro. Samtidig har landets befolkning, blant dem studenter og akademikere, tatt til gatene for å demonstrere. Søndag meldte en rekke medier at minst 18 personer hadde blitt drept i sammenstøt mellom politi og demonstranter. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide er blant de som fordømmer volden mot demonstrantene. Det gjør også Bjertness.

– Det kan ikke være slik at vi støtter militærregimet gjennom arbeidet. De har kuppa makten ulovlig og fratatt befolkningen demokratiet. Jeg fordømmer kuppet, sier Bjertness. 

Han forteller at han har god kontakt med flere av sine samarbeidspartnere i landet, noen av dem hver dag. Mange akademikere i landet demonstrerer på dagen og jobber frivillig som leger på nattestid, forteller han. 
– De har også organisert mobile klinikker i ambulanser, og private sykehus tar imot pasienter nå som helsepersonell nekter å gå på jobb. Det er en sivil ulydighetsbevegelse som har bred støtte i landet (Civil Disobedience Movement (CDM), forklarer han.

Hjalp til med viktig endring

Bjertness forklarer at det nye prosjektet er et samarbeid mellom UiO, Folkehelseinstituttet (FHI), universiteter i Thailand, og flere universiteter i Myanmar, og skal styrke landets helsesystemer.

– Det går blant annet på oppbygging av helseøkonomifaget til hjelp for å møte bærekrafts-målet om universell helsedekning, oppbygging av sykehusetikk, fremskaffe forskningsbasert kunnskap om helsen til befolkningsgrupper i urolige områder av Myanmar, og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, sier han, og legger til at slike representerer en enorm økonomisk utfordring for landet fordi de er på fremmarsj.

Blant arbeidet de har bidratt med tidligere, er et prosjekt for å etablere et nasjonalt digitalt helseinformasjonsystem i landet. Helseepartementet i landet besluttet å benytte DHIS2, som ble utviklet av professor Jørn Braa og hans gruppe ved Institutt for informatikk på 1990-tallet. Ved at helseregistret er blitt digitalt blir det enklere å få et overblikk over befolkningens helsetilstand. I Myanmar har det fram til nylig vært papirbasert.

– Brukte å være et forbilde

Knut Staring er senioringeniør ved Institutt for informatikk, og har også jobbet mye med dette prosjektet. Kuppet har også født den påfølgende streiken og boikotten «civil disobedience movement», som mange med nøkkelroller i samfunnet støtter opp om. Det kan også få konsekvenser for folkehelsa i landet, forteller han. 

– Det har også blitt forsøkt å bruke dette systemet i utrullingen av covid-vaksine før kuppet kom. Situasjonen nå er at mange leger og andre statlige ansatte ikke har møtt opp på jobb. 

– Det var jo ikke meninga at systemet skulle slutte å brukes etter pilotperioden, sier han.

Staring forteller at landet tidligere hadde et fremragende utdanningssystem, men dette fikk seg en knekk etter det forrige militærkuppet.  

– På 50-tallet sendte velstående folk fra nabolandene barna sine til Yangon for å ta utdannelse. Militærmaktene klarte den gangen å rasere et av de beste utdanningssystemene i Asia. Noe av det første de gjorde var å sprenge studentsamfunnet i lufta, forteller han.

Vil styrke satsingen

Planen er å styrke satsingen på samarbeidet gjennom den nye finansieringen fra Norad med aktiviteter som skal bedre Myanmars helsesystem, og bidra til et mer rettferdig helsetilbud. Blant annet mellom etniske grupper og urbane og rurale områder, forteller Bjertness.

- Det er viktig å ikke gi opp nå som det er uro og uorden, men vi må støtte våre kollegaer i Myanmar, og være avventende, sier han.

– Mer usikkerhet

Hannah Cooper er SAIHs (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) programrådgiver for Myanmar. Organisasjonen samarbeider med fire partnerorganisasjoner spredt rundt i landet. Tre av dem er ikke-statlige høyere utdanningsinstitusjoner i etniske delstater, mens en er en interesseorganisasjon. Hun forteller at personer de har vært i kontakt med har vært optimistiske for framtiden, og følt at landet har beveget seg i riktig retning framover – helt til nå.

Cooper sier at de i landet hun har snakket med, føler at man nå er «tilbake til gamle dager», før landet begynte sin demokratiske utviklingsprosess. Myanmar ble tidligere styrt av et militærregime i et halvt århundre, fra 1962 til de begynte reformprosessen i 2011.

Interesseorganisasjonen SAIH samarbeider med, Colors Rainbow, er en LHBT-gruppe som jobber for å bedre holdningene og levevilkårene til landets skeive befolkning. Myanmar har fortsatt en konservativ lovgivning på dette området, men ting var i ferd med å forandre seg, tror Cooper.

– Colors Rainbow driver blant annet med holdningsarbeid i den høyere utdanningssektoren. Sex mellom personer av samme kjønn er kriminalisert ved lov, men holdningene er i endring. En undersøkelse gjort av dem i 2020 viste at holdningene i befolkningen var i ferd med å forandre seg, sier hun til Uniforum.

Av Knut Anders Finnset
Publisert 2. mars 2021 12:41 - Sist endra 4. mars 2021 10:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere