UiO søker kandidater til menneskerettighetsprisen i 2021

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2020 til den kongolesiske entreprenøren og menneskerettighetsaktivisten Marcelline Budza.  Psykologiprofessor Nora Sveaas fikk prisen i 2018. Nå oppfordrer prorektor Gro Bjørnerud Mo ansatte og studenter til å foreslå kandidater for 2021.

STERK VINNER FRA UiO: Psykologiprofessor Nora Sveaass ble tildelt Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for 2018 av rektor Svein Stølen under en seremoni i Gamle festsal (Arkivfoto)  

Foto: Ola Sæther

UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond ble delt ut første gang i 1986 til Elie Wiesel. Siden er prisen med noen få unntak blitt delt ut hvert år til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for menneskerettighetene.  

Leo Eitinger (1912-1996)

Leo Eitinger ble født i Brno, Tsjekkia, og kom til Norge som flyktning i 1939. Under 2. verdenskrig ble han deportert til Auschwitz og Buchenwald. Av de 762 norske jødene som ble deportert, var Eitinger en av 23 som overlevde.

Han ble senere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og internasjonalt anerkjent for sine vitenskapelige arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Eitinger er også kjent som en forkjemper for menneskerettighetene. Eitinger mottok flere utmerkelser og priser for sitt arbeid og sin innsats spesielt for jødene, krigsfangene og krigsveteranene.  Sammen med sin kone dannet han Lisl og Leo Eitingers fond i 1984.

Les mer om Leo Eitinger i Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Ønsker flere nominasjoner

Gro Bjørnerud Mo har i kraft av sin stilling som prorektor ledet komiteen som velger ut vinneren, de siste fire årene.

Hun forteller om en håndfull nominerte årlig i denne perioden. Selv om dette ifølge Bjørnerud Mo har vært svært sterke og markante kandidater, skulle hun gjerne sett at det kom inn enda flere forslag til personer eller organisasjoner som fortjener en menneskerettighetspris.

ꟷ Vi ønsker oss gode nominasjoner fra ulike sektorer og fra folk med ulik bakgrunn. Listen over tidligere vinnere illustrerer bredden av områder hvor man kan gjøre en innsats for menneskerettigheter, poengterer hun.

Litt ukjent pris

At antallet nominerte kandidater de siste årene har vært relativt lavt, tror UiOs prorektor kan skyldes at dette er en pris mange ikke vet om.

Men dette arbeider komiteen med å rette opp. Bjørnerud Mo forteller at koronapandemien hindret fjorårets vinner, den kongolesiske entreprenøren og menneskerettighetsaktivisten Marcelline Budza, i å komme til UiO for å motta prisen.

ꟷ Vi har likevel prøvd å spre litt digital blest om tildelingen blant annet ved at vi har lagt ut en film om Budza og hennes arbeid, opplyser Bjørnerud Mo.

Alle kan foreslå kandidater

Mange kjenner nok heller ikke til muligheten for å foreslå kandidater, tror Bjørnerud Mo.

Hun forteller at komiteen i år har utvidet listen over organisasjoner, foreninger og personer som får tilsendt en invitasjon til å nominere kandidater til prisen. Det dreier seg om en lang og bred liste med personer og organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter på mange ulike områder og fra mange innfallsvinkler.

I prinsippet står imidlertid alle fritt til nominere kandidater, noe som enklest kan gjøres via et skjema på UiOs nettsted

PRIS TIL UTRADISJONELL IMAN: I 2019 gikk UiOs menneskerettighetspris til forfatteren, juristen og imanen Seyran Ates for hennes arbeid for trosfrihet og respekt for menneskerettighetene.  Prorektor Gro Bjørnerud Mo (til høyre) håper på mange forslag til kandiater for prisen i 2021. Foto: Terje Heiestad

Tre sterke kvinner

Bjørnerud Mo beskriver vinnerne de siste tre årene som  markante kvinner med ulik profil.

Fjorårets vinner Marcelline Budza arbeider for å sikre kvinner et økonomisk livsgrunnlag gjennom et kaffekooperativ. Hun har også sørget for helsetilbud for menneskene i regionen hvor kaffekooperativene ligger.

I 2019 gikk prisen til den kvinnelige tyrkiske imanen Seyran Ates som driver en moske i en kirke i Berlin.  

Da psykologiprofessor Nora Sveaas fikk prisen i 2018 for sitt arbeid mot tortur, var hun den første norske kvinnen som fikk UiOs menneskerettighetspris.

Ber UiO-miljøer om å engasjere seg

UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond  vil bli delt ut under Oslo Peace Days  i desember. Fristen for å nominere kandidater til årets pris er 15 mars.

– Jeg håper på mange gode og interessante kandidater, og jeg håper at mange miljøer på UiO engasjerer seg i dette, sier leder for priskomiteen, prorektor Gro Bjørnerud Mo.

 

 

Les intervjuene med tidligere prisvinnere i Uniforum:

2019 * Seyran Ates: Hun startet sin egen moské – nå vil hun grunnlegge et universitet

2018 * Nora Sveaass: På parti med ofrene

2017 * Isthar Gözaydin: UiOs menneskerettpris gav meg truverdet tilbake

2016 *Diana Kordon: – Viktig å få dømt dei skuldige for overgrepa i Argentina

2015 * Deeyah Khan: – Mangfald er best mot valdeleg ekstremisme

2014 * Journalisten Fabrizio Gatti: Jobber undercover, men liker ikke å kle seg ut

2013 * Manfred Nowak: Naudsynt med menneskerettsdomstol for heile verda

2012 * Robert Quinn: Aktivist for forfylgde akademikarar får UiOs menneskerettspris

2011 * Nawal El Saadawi: Egypts kvinner må organisere seg

2010 * Sonja Biserko: – Serbia må få ein ny intellektuell elite

2009 * Nils Johan Lavik: – Saknar kunnskap om politiske despotar

2008 * Erik Møse: For rettferd i Rwanda

2007 * Khaled Abou El Fadl: - USA verre nå enn i McCarthy-tiden

2006 * Ole Henrik Magga: Samenes fremste talsmann hedret av sitt gamle universitet

2005: * Theo van Boven: - Krigen mot terror undergraver forbudet mot tortur

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 19. feb. 2021 05:30 - Sist endra 19. feb. 2021 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere