Uenighet om UiOs nettsider: – Advarer kolleger mot å bruke dem

Nettsidene til UiO har blitt for store i omfang og må ryddes opp i. Forskere frykter at aktiviteter skal forsvinne for alltid, men UiO lover å ikke slette innhold uten godkjenning fra instituttene.

Mann foran en fargerik bakgrunn

KJEMPER FOR ARKIV: Alexander Refsum Jensenius forteller at mange forskningsaktiviteter kun er dokumentert på uio.no, og er derfor kritisk til at disse står i fare for å bli slettet.

Foto: Ola Gamst Sæther

Alexander Refsum Jensenius ved RITMO mener at universitetet er nødt til å ha et mer omfattende arkiv for nettaktiviteter. Før jul skrev han og kollegaen Anne Danielsen et debattinnlegg i Uniforum om saken.

– Per nå fungerer nettsiden i seg selv som et arkiv, men «dokumentene» i arkivet kan være under trussel nå som universitetet har varslet at de vil rydde i systemet, hvorpå mange sider vil bli fjernet, sier han til Uniforum nå.

Universitetet har forklart at nettsidene rett og slett har blitt for store og uoversiktlige, noe som gjør at det blir vanskeligere å finne fram.

– Finnes ikke alternativer

Jensenius peker på at nettsidene er den eneste dokumentasjonen man har av for eksempel forskningsarrangementer som han mener det er viktig for UiOs vitenskapelig ansatte å fortsatt ha tilgang til, blant annet i forbindelse med søknader og dokumentasjon av arbeid.

– Disputaser, blogger, arrangementer. Hvis disse tingene fjernes, mister vi vår historie, sier han.

Jensenius stiller spørsmål ved hvorfor sidene er nødt til å fjernes når det ikke finnes noe alternativ.

– Vi har ikke noe mediearkiv og ikke noe dataarkiv. Jeg synes det er uheldig med tredjeparter. Det burde ligge på uio.no. Det er jo en veldig god plattform som ligger i bunn der.

Man kan skille mellom forskningskommunikasjon og forskerkommunikasjon, mener han.

- Det førstnevnte er nok det UiO er mest opptatt av å drive med på sine nettsider, mener han, mens det sistnevnte er det som betyr mest for de vitenskapelig ansatte.

– Mange arrangementsider må få ligge der fordi de inneholder nyttig info. Men mange av de kan også sikkert fjernes, sier han, og fortsetter:

– Men å fjerne alt er historieløst. Tilsvarende er også prosjektsidene for forskning som må tas vare på.

Nektet å bruke andre domener

 Andreas Føllesdal som er professor i politisk filosofi, og en av lederne for PluriCourts - Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, har i lang tid vært misfornøyd med deler av funksjonaliteten til UiOs nettsider. Ikke minst når det kommer til lagring og dokumentering av arbeid.

- Da UiOs nåværende nettløsning ble rullet ut for omtrent ti år siden, var det forhastet og uten innsyn i hvilke funksjoner som virkelig trengtes, mener han.

Da senteret ble opprettet, fikk han beskjed fra universitetet om at en nettside utenfor UiOs eget domene var uaktuelt, blant annet for å sikre at innholdet ikke forsvant. Nå kan verdifulle dokumenter bli slettet av universitetet selv, noe han omtaler som «paradoksalt».

- Vi har ikke lov til å holde på utenfor UiO sine websider, og det har vært påfallende dårlig prosess for å få respons fra de ansvarlige på web inntil ganske nylig, sier jussprofessoren.

Nå øyner han imidlertid håp.

– Advarer

– Det er en mye bedre prosess nå enn tidligere, og så får tiden vise om det får resultater, sier han.

– Men jeg advarer fortsatt mine kolleger mot å bruke UiOs websider for å lagre ting på, sier han, og legger til:

– Vi trenger virkelig et velfungerende web-arkiv, også for «kompliserte» sider. Mange av våre målgrupper ønsker informasjon om aktiviteter og funn fra flere år tilbake.

UiOs kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné er godt kjent med utfordringene. Hun forteller at det jobbes iherdig med å finne en løsning.

– Uio.no er vår viktigste kanal og har blitt brukt til mange forskjellige oppgaver. Det har ført til at nettstedet har vokst, og det blir vanskeligere å finne frem. Vi må derfor se på to ting: vi må finne en løsning på hvordan vi kan ta vare på det vi har på nettstedet i dag, og vi må finne en måte å jobbe på fremover så vi ikke havner der igjen, sier hun til Uniforum.

Arkivverdig innhold skal ivaretas

Hun forteller at en løsning må på plass for å ivareta det som er arkivverdig. 

–  Med arkivverdig materiale menes dokumenter som har vært gjenstand for saksbehandling eller som har verdi som dokumentasjon. Det er innholdet som avgjør om det skal arkiveres eller ikke, sier hun, og fortsetter: 

– Hvis du for eksempel har gjennomført et arrangement, må du som opprettet arrangementet vurdere om det er arkivverdig eller ikke. I tillegg må vi vurdere om innholdet er arkivverdig etter arkivloven, eller om det er arkivverdig for brukerne, forskerne og andre. Det kan derfor være at det finnes innhold som vi skal ta vare på, men som ikke skal arkiveres i lovens forstand.

Så hvem avgjør hva som er arkivverdig, lurer du kanskje på?

– Det er fagmiljøene og fakultetene som bestemmer hva som skal arkiveres, sier Rossiné. 

– Vi har i dialog klart å finne ulike løsninger som fungerer for noen, men vi må se nærmere på hvordan vi skal lagre arkivverdig innhold fremover. Det blir en viktig del av den første fasen i ryddeprosjektet som vi snart skal i gang med, forteller hun. 

Hun forklarer at ryddeprosjektet er strengt nødvendig for å ivareta en god besøksopplevelse for eksterne brukere. Da er en del innhold nødt til å forsvinne.

- Det aller viktigste er at det forstyrrer søket, og gjør det vanskelig for brukerne å finne relevant innhold. Nettstedet må ned i størrelse for å gjøre det lettere å finne frem. I den prosessen skal vi huske å ta med alle målgrupper og brukere, både eksterne og interne, avslutter hun.

Emneord: Forskningsformidling, kommunikasjon Av Knut Anders Finnset
Publisert 20. jan. 2021 04:30 - Sist endra 20. jan. 2021 10:07

Én ting er nettsidene til forskergrupper, sentre og slikt, men en annen ting er nettsidene til individuelle forskere. Den fremste måten enkeltforskere kan nå ut til kollegaer i både inn- og utland, er gjennom å gjøre CV, forskingsartikler og foredrag tilgjengelige på en personlig nettside. Disse nettsidene fjernet UiO for kort tid siden, uten å tilby noe alternativ. UiO så ingen grunn til å beholde de personlige nettsidene fordi det nå finnes "sosiale medier og personlige bloggplattformer", og det eneste UiO kunne tilby, var hjelp til å lage en blogg. Det vitner om en manglende forståelse for hvordan forskere kommuniserer med faglige kollegaer og hvordan man gjør forskningen sin tilgjengelig for andre forskere, når UiO mener dette kan gjøres gjennom Twitter og blogging. Jeg har derfor måttet flytte min personlige hjemmeside med forskingsartikler til en kommersiell aktør. Ikke bare virker dette unødvendig, men det skaper et uheldig og amatørmessig inntrykk av UiO utad når våre forskere må gjøre seg synlig gjennom tredjeaktører.

Stausland Johnsen - 22. jan. 2021 13:42

Hallo Sverre Stausland Johnsen,

- et alternativ for oss forskere, i tillegg til å gå inn i større kommersielle aktørers websystemer, er å kjøpe sitt eget domene og bygge det opp slik den enkelte ønsker.

At UiOs webregime fremstår som mer amatørmessig på grunn av våre handlinger er jeg ikke sikker på; noen vil kanskje mene at den jobben klarer web-ansvarlige utmerket på egen hånd.

..Og at forskere flykter etter å ha forsøkt å forbedre regimet er jo UiOs valg...

vennlig hilsen Andreas Føllesdal

www.follesdal.net

Andreas Føllesdal - 22. jan. 2021 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere