MINNEORD: Frøydis Hertzberg (1944 -2021)

Som fagperson og medmenneske var Frøydis Hertzberg en sjelden kombinasjon av klokskap, generøsitet, kritikk, kreativitet og stringens, skriver fire av Frøydis Hertzbergs kolleger på UiO og NTNU i denne nekrologen. 

En kvinne underviser, mens en student lytter

PIONER: Frøydis Hertzberg var en pioner innen viktige fagfelt, skriver hennes kollleger i dette minneordet. Hun var sentral i innføringen av prosessorientert skriving, understreker de,

Foto: Ola Sæther

N E K R O L O G

Med sorg mottok skrive- og leseforskningsmiljøene ved norske universiteter og høgskoler budskapet om at professor Frøydis Hertzberg (18.11.1944 - 9.1.2021) er gått bort. Siden hun fikk den ubarmhjertige diagnosen ALS, har vi imidlertid med beundring sett hvilket livsmot og engasjement hun har vist også i denne fasen av livet.

Frøydis Hertzberg var en pioner innen viktige fagfelt. Hennes bidrag til forskningen på skriving, lesing og muntlighet og hennes samarbeid med lærere har vært viktig i fornyelsen av skolen, både i Norge, Norden og utover landets grenser.

Tidlig bidro hun til at skriving ble forstått som en måte å lære og erkjenne på. Hun var sentral i å innføre prosessorientert skriving. Tittelen på hennes klassiker Skrive for å lære forteller i konsentrert form hva den nye skriveforskningen og skrivepedagogikken skulle dreie seg om. Hun var også tidlig ute med å påpeke skolens svake kompetanse i muntlighet, og bidro aktivt til å løfte denne, med støtte i retorikken. Hennes innsats har vært avgjørende viktig i norskfaget, men samtidig var hun opptatt av å utvikle skolen som helhet, ikke minst gjennom det store, tverrfaglige prosjektet Kunnskap i skolen, som hun tok initiativet til og ledet.

Som fagperson og medmenneske var Frøydis Hertzberg en sjelden kombinasjon av klokskap, generøsitet, kritikk, kreativitet og stringens. Hun koplet vitenskapelig innsikt og grundighet med sansen for hva som til enhver tid er relevant i skolehverdagen. Hun var en miljøbygger, særlig opptatt av å løfte fram nye, unge stemmer, og en fremragende formidler – ofte med følge av sang og gitar.

Savnet av Frøydis er allerede stort, men etterveksten, både i skolen og vitenskapen, er betydelig. Vi lyser fred over hennes minne.

 

 

 

Av Kjell Lars Berge, Lars Sigfred Evensen, Synnøve Matre, Johan L. Tønnesson      
Publisert 22. jan. 2021 04:30 - Sist endra 22. jan. 2021 12:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere