Koronaåret 2020: – UiO-ansatte følte de måtte «oute» helseplagene sine

Hjemmekontor er tungt for mange. Andre blir stresset av smitterisikoen på campus. Løsninger med noen hjemme og noen på kontoret har heller ikke fungert optimalt.

UTFORDRENDE:  – Da det ble åpnet for at folk som var engstelige eller tilhørte en risikogruppe kunne jobbe hjemmefra, var det noen ansatte som følte at de måtte «oute» helseplagene sine på en måte de kanskje ikke var klar for eller ønsket, sier seniorrådgiver Inger Kristine Mollø-Christensen i BHT.

Foto: Skjermdump Zoom/Helene Lindqvist

Da det ble ny korona-nedstenging i oktober, strømmet henvendelsene på til bedriftshelsetjenesten på UiO.

– Mange tenkte «å nei, nå skjer det igjen», beskriver seniorrådgiver Inger Kristine Mollø-Christensen.

Pågangen har vært så stor de siste månedene at bedriftshelsetjenesten har vært nødt til å supplere med eksterne psykologer. Men der noens verden raste sammen av å bli sendt til hjemmekontoret, har andre vært engstelige for å bli smittet på campus eller på vei dit. Det erfarte Mollø-Christensen i august, da rektor kalte alle ansatte tilbake på kontoret.

– Folk har vært gjennom endring på endring på endring, og det har vært mye usikkerhet om endringene. Slikt blir både arbeidsmiljøer og hver enkelt av oss slitne av, oppsummerer seniorrådgiveren koronaåret 2020. 

Bedriftshelsetjenesten
* Bedriftshelsetjenesten (BHT) bistår UiOs ledere, ansatte, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape trygge, helsefremmende arbeidsplasser.
* Enheten består av fagpersoner innen arbeidshelse, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, ergonomi og yrkeshygiene og har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

Les mer på BHTs nettside

Utenlandske ansatte fortsatt overrepresentert

I tillegg til kurs og workshops, noen av dem skreddersydd for koronasituasjonen, tilbyr bedriftshelsetjenesten konsultasjoner på zoom for enkeltpersoner. Ventetiden er kort.

De overordnede utfordringene UiOs ledere og ansatte tar opp, er gjengangere fra tidligere år: Stress, konflikter og oppfølging av sykmeldte. Men flere av de konkrete problemstillingene er likevel nye. For eksempel arbeidsmiljø på hjemmekontor, savnet av et kollegialt felleskap og stress over å være mye overlatt til seg selv.

Da Uniforum snakket med bedriftshelsetjenesten i april, var utenlandske stipendiater og forskere overrepresentert blant dem som tok kontakt. Åtte-ni måneder senere er gruppen fremdeles overrepresentert. Og andelen har økt, ifølge Mollø-Christensen:

– Særlig fra oktober av har det vært et veldig trykk fra denne gruppen. Det har handlet om sorg og engstelse over å skulle gå tilbake til den samme ordningen som i mars og april. Utenlandske ansatte i denne gruppen mangler ofte både familie og nettverk i Norge, og da er det ekstra ensomt å skulle jobbe hjemmefra. I tillegg er stipendiater en gruppe som allerede i utgangspunktet er mer sårbare enn mange, på grunn av en stressende arbeidssituasjon, beskriver hun.

Likevel er mye blitt bedre siden starten av pandemien, understreker seniorrådgiveren. UiO er blitt flinkere til å informere på engelsk, og miljøene er mer obs på å ta vare på sine utenlandske ansatte.

– Var denne gruppen overrepresentert hos dere også før korona?

– Nei, egentlig ikke, sier seniorrådgiveren, men legger til at den store økningen i henvendelser også kan ha å gjøre med at tilbudet er blitt mer kjent.

– Noen følte seg presset tilbake på jobb

Utenlandske ansatte er ikke alene om å oppleve hjemmekontor som utfordrende – både praktisk, faglig og sosialt. Men da UiO pekte ut fysisk tilstedeværelse på kontoret som hovedregel etter sommerferien, var det ikke alle som satt pris på det heller.

De nye retningslinjene resulterte i et rush av henvendelser til Forskerforbundets lokallag på UiO, skrev Uniforum i august. For mange ble overgangen brå fra de fleksible løsningene som hadde vært tidligere. Også hos bedriftshelsetjenesten var det pågang om problemstillingen.

– Kontakten vi hadde med ansatte i august, dreide seg mye om uro for å komme tilbake på kontoret. Folk var engstelige for å dele arbeidsplass med tusenvis av studenter fra alle deler av landet. Det var heller ikke alle som stolte på at systemene for smittevern var helt på plass, minnes Mollø-Christensen.

Hvor godt situasjonen ble håndtert, varierte mellom enhetene, sier hun:

– For oss virket det som det var litt ulik praktisering av reglene rundt på UiO, noe som skapte en usikkerhet om hva som var forventet. I noen miljøer følte folk seg presset tilbake på jobb. Andre steder gikk det veldig greit og det ble tatt mer hensyn til den enkeltes oppfatning.

Vanskelig individualisering

– Er det vanskelig å være den som for eksempel ber om digitale møter framfor fysiske?

– Det var absolutt en problemstilling noen tok opp. I dag er alle på hjemmekontoret, så da er det uproblematisk. Men i vår og tidlig høst ble alt så veldig individualisert. Da det ble åpnet for at folk som var engstelige eller tilhørte en risikogruppe kunne jobbe hjemmefra, var det noen ansatte som følte at de måtte «oute» helseplagene sine på en måte de kanskje ikke var klar for eller ønsket.

– Etter hvert vil det antakelig på ny bli en situasjon der spørsmålet om hjemmekontor eller UiO-kontoret blir individualisert. Har du noen råd til den fasen?

– Jeg tenker at det er viktig at man har litt romslighet i arbeidsmiljøene med åpenhet for at hver enkelt sin situasjon er unik. Noen har kanskje personer i sin nære krets som er spesielt sårbare, og her bør ledere være rause, sier seniorrådgiveren og understreker:

– De aller fleste vil gjerne tilbake på kontoret på et eller annet vis, fordi de savner arbeidsmiljøet sitt. Men det gjelder å få til ordninger som gjør at man kan ta hensyn til alle.

Én ting går uansett igjen hos de fleste arbeidsmiljøene bedriftshelsetjenesten har besøkt:

– Denne tiden har vist at UiO-ansatte klarer aldeles utmerket å jobbe hjemmefra. Folk er produktive og ordentlige og arbeider mye. I noen miljøer jobber de kanskje til og med litt for mye, poengterer Mollø-Christensen.

Fragmenterte arbeidsmiljø

Et annet fenomen bedriftshelsetjenesten har jobbet en del med i 2020, er det Mollø-Christen omtaler som «delte arbeidsmiljø». Enkelte steder har noen kun jobbet hjemmefra, mens andre har vært på kontoret. Dette har noen steder ført til fragmenterte miljø med «innegrupper» og «utegrupper», beskriver hun:

– Informasjonsflyten har gått lett mellom dem som har vært på kontoret, mens ansatte som av ulike grunner har jobbet hjemmefra, har hatt vanskeligheter med å holde oversikt. I tillegg har de som har sett hverandre daglig, kanskje ikke vært så opptatt av å integrere hele arbeidsmiljøet. Så det har vært problematisk for noen arbeidsmiljøer.

Å sørge for at alle i et arbeidsmiljø er informert om de samme tingene, og inkluderes i det sosiale, er leders ansvar, understreker Mollø-Christensen. Samtidig oppfordrer hun medarbeidere til å være mer aktive i arbeidsmiljøet, for eksempel ved å ta en telefon til en kollega de ikke nødvendigvis samarbeider med til vanlig. Bare for å høre hvordan det går, slik man vanligvis ville gjort ved kaffemaskinen.

– Er du bekymret for UiO-folkehelsen dersom det blir hjemmekontor i mange måneder framover nå? Eller kommer det til å gå greit?

– For storparten går det greit. Det viktigste ledere og arbeidsmiljøet kan gjøre, er å ikke tenke at det finnes noe «one size fits all». Ledere må snakke med sine ansatte, og sammen finne de løsningene som er best.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 14. jan. 2021 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere