Vil ha minnesmerke for Goldschmidt i 2021

Geokjemikeren Victor Goldscmidt er en av geologihistoriens største navn, men har allikevel en lav profil på UiO. Nå tar påtroppende direktør ved Naturhistorisk museum til orde for et minnesmerke.

Kvinne og mann sitter ved et bord

MINNESMERKE: Geologene Brit Lisa Skjelkvåle og Bjørn Jamtveit ser gjerne at Victor Goldschmidt hedres med et minnesmerke på UiO.

Den siste tiden har flere stilt spørsmål ved hvorfor en av Norges mest innflytelsesrike geologer gjennom tidene, Victor Goldschmidt, ikke har blitt markert tydeligere av sin arbeidsgiver Universitetet i Oslo.

Nå tas det til orde for at Goldschmidt, som regnes som geokjemiens far, omsider skal hedres med et eget minnesmerke på universitetet.

– Vår fremste geoforsker

Brit Lisa Skjelkvåle, som er påtroppende direktør for Naturhistorisk museum, og Bjørn Jamtveit, professor i geologi og påtroppende prodekan ved MatNat-fakultetet, mener Goldschmidt fortjener en tydeligere plass i universitetets historie.

– Han er vår fremste geoforsker, men det er allikevel altfor få som har hørt om ham. Han var et fantastisk talent, sier Jamtveit, og påpeker at Goldschmidt skrev sin doktoravhandling i en alder av 23.

Det gjorde ham til den yngste dr.philos i universitetets historie.

– Han er verdenskjent, men han er av en eller annen grunn ikke så kjent på UiO. Jeg ser gjerne at universitetet gjør noe for å hedre ham, sier Skjelkvåle.

De peker blant annet på den årlige Goldschmidt-konferansen, som er den fremste internasjonale konferansen innenfor geokjemi med over 4000 delegater i 2019, og som bærer den norske geologens navn, som et eksempel på Goldschmidts anerkjennelse ute i verden.

En splittende figur

– Han var nok mer en fagmann enn en nettverksbygger, sier Jamtveit.

Goldschmidt var blant annet kjent for å være en hissigpropp, og svært direkte i sin væremåte. Derfor ble han nok også upopulær blant mange, på tross av sitt banebrytende arbeid.

Nå foreslår Skjelkvåle og Jamtveit at en markering, og avduking av et eventuelt minnesmerke, kan finne sted ved museet neste høst.

– 26. november 2021 kan være en fin dato for å gjøre det på, sier Skjelkvåle.

Det er nemlig datoen da Goldschmidt på håret slapp unna nazistenes dødsleir Auschwitz. Mens han sto i køen for å bli deportert ut av landet med skipet Donau, ble navnet hans ropt opp, og han ble sluppet fri.

Antakeligvis var det rektor og NS-medlem Adolf Hoel ved UiO som hadde appellert til tyskerne om at Goldschmidts evner var uerstattelig og av stor økonomisk verdi. Like etterpå rømte han til Sverige.

- En av de virkelig store

Geokjemikeren er imidlertid på ingen måte helt glemt, påpeker Skjelkvåle. På institutt for geofag finnes en byste og et portrettmaleri av vitenskapspionéren.

– Goldschmidt er en av UiOs virkelig store, og han har vært i min bevissthet i alle år, men så er jeg da også en kjemiker som har gjort en god del mineralogi-relatert, sier rektor Svein Stølen. 

– Generelt burde vi nok hedre våre store vitenskapere i større grad, men selv om Nobelprisvinnerne Nansen, Hassel, Frisch og Haavelmo er klart mer tilstede i vårt minne enn Victor Goldschmidt, kunne også de få en tydeligere plass. Jeg er veldig glad for oppmerksomheten som nå gis Goldschmidt, avslutter han.

Emneord: Goldschmidt, Historie Av Knut Anders Finnset
Publisert 11. des. 2020 07:07 - Sist endra 18. des. 2020 11:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere