Framifrå senter for utdanning på UiO får halda fram etter framifrå karakterar

Center for Computing in Science Education på MN-fakultetetet ved UiO får halda fram som framifrå senter for utdanning i fem år til.  Det har styret for Diku bestemt.

NYE FEM ÅR: Center for Computing in Science Education får nye fem år som senter for framifrå utdanning.  – Det er takka vera innsatsen til dei som jobbar her og til studentane, seier senterleiar og fysikkprofessor Anders Malthe-Sørensen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Det var i 2015 Center for Computing in Science Education fekk status som senter for framifrå utdanning.  Ordninga gjeld for ein tiårsperiode, men midt i perioden må alle sentra for framifrå utdanning gå gjennom ei midtvegsevaluering som skal avgjera om senteret kan halda fram i nye fem år eller bli fråtatt statusen som senter for framifrå utdanning. 

Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) som oppnemner sentra og det er også dei som set ned det internasjonale evalueringspanelet som vurderer kvart av sentra for framifrå utdanning.  Panelet kom med ei sterk tilråding om at Center for Computing in Science Education måtte få halda fram i fem år til, og i dag vedtok styret for Diku å fylgja tilrådinga. 

Dette er Center for Computing in Science Education:

CCSE er eit senter for framifrå utdanning ved MN-fakultetet på UiO, etablert I 2015.

Senteret jobbar med å gjere programmering og realistiske problemstillingar til ein integrert del av høgare utdanning og skule.

Fysikkprofessor Anders Malthe-Sørensen er senterleiar og Tone Skramstad er kontorsjef

Aktuelt: I dag har styret for Diku bestemt at senteret kan halda fram i fem år til.

(Kjelder: CCSE, UiO og Diku)

– Nøgde

Fysikkprofessor og senterleiar Anders Malthe-Sørensen er svært glad då Uniforum gratulerer han og senteret med avgjerda.

– Ja, me er nøgde og det er mange som står bak også studentar som lagar oppgåver som studentar no brukar. Det trur eg også dei synest er moro når dei møter seg sjølv som undervisarar, seier han til Uniforum.   Og han trekkjer fram det gode skussmålet senteret fekk av det internasjonale panelet.

– Me fekk også ei god tilbakemelding. Heile prosessen var svært interessant med eit internasjonalt panel som vurderer oss. Dei går gjennom alle element av det me har gjort, noko som gjer at også me må skjerpa oss litt og får oss til å tenkja på kva me har gjort og kva me skal gjera dei neste fem åra. Det er det me blir vurderte på. Slik er prosessen for sentra for framifrå utdanning (SFU) ganske lik som prosessen for sentra for framifrå forsking (SFF), fortel han. 

Malthe-Sørensen viser til at kvart senter må skriva ein rapport om det som dei har gjort og ein plan for det som dei ynskjer å gjera.

 – Og så kjem det internasjonale panelet på besøk, denne gongen på eit digitalt besøk til senteret. Inntrykket mitt var at det fungerte bra, seier Malthe-Sørensen. 

Godt skussmål frå internasjonalt panel

Karakteren frå det internasjonale panelet viser at det ikkje finst nokon tvil om at senteret oppfyller målet dei sette seg, då det blei etablert i 2015. Dei viser til at senteret har hatt stor suksess i nå målet med å involvera studentar i forskingsprosjekt. Dei trekkjer fram at senteret har publisert tre vitskaplege artiklar gjennom forskingsprosjekt der studentane har deltatt.

Eit anna poeng som panelet verdsette var at undervisningsstaben sette stor pris på å samarbeida med utdanningsforskarar. Senteret har også vore flinke til å bruka studentane sine til å læra opp lærarar med mindre tradisjon i bruk av programmering. 

Overfor panelet uttrykte studentane at dei fått stor sjølvtillit og hatt ei god personleg utvikling gjennom å vera ein del av senteret.  Panelet har også lagt merke til at studentane tenkjer vitskapleg.  Og panelet legg vekt på at senteret også sørgjer for kompetanseheving for lærarar i programmering, samtidig som det har publisert ei populær lærebok. Dei meiner også at senteret sine utdanningsplanar er overtydande og spennande.

Det blir vist til at senteret allereie no har lagt planar for hausten 2023, då dei første studentane som har hatt programmering som fag i den vidaregåande skulen kjem til universitetet. Også samarbeidet med andre fag og med andre universitet om opplæring i programmering har imponert panelet. 

Konklusjonen til panelet er derfor at styret for Diku må vedta å gå inn for at senteret får halda fram i fem år til.  Og det gjorde styret tidlegare i dag.

Vil ha programmering ut til alle

Senterleiar Anders Malthe-Sørensen tykte det var interessant for heile senteret å bli evaluert av eit internasjonalt panel.

– Det var interessant å sjå kva dei fokuserte på, ikkje minst på det som handlar om mangfald. Det gjekk ut på at me sikra heile mangfaldet av studentane. Me synest det var interessant, for me hadde eigentleg tenkt på det på ein litt annan måte. Me har argumentert for at programmering bør gå inn i skulen fordi me meiner at det er ein viktig ferdigheit som alle må læra, ikkje berre dei som har foreldre som meistrar dette eller foreldre som sender barna på kurs i koding eller andre kurs. Det bør vera noko som når ut til alle og til heile mangfaldet av elevar, synest han.

– Har endra på eksamensoppgåvene

– Det andre aspektet me meiner at integrering av programmering i undervisninga gjer, er at det opnar for ein annan form for kreativitet tidlegare i studiet. Det gir studentar med ein litt anna profil moglegheita til å demonstrera sine ferdigheiter tidleg. I realfagsløpa i matematikk og fysikk er det som regel mange formelle ting som du demonstrerer. Det er ofte skuleeksamen og den eksamenen har vore ganske lik dei siste 100 åra, gjennom at oppgåvetypane har vore ganske like. Ved å endra på oppgåvetypane, har det vore lettare for andre studentar å visa ferdigheiter som ikkje kom fram gjennom dei gamle eksamensoppgåvene, forklarar han. Og han held fram. 

– Derfor ser me at det er mange studentar som blomstrar seinare og som er svært flinke til å jobba med prosjekt.  Dei er flinke til å jobba sjølvstendig og er kreative. No får dei høvet til å demonstrera det mykje tidlegare, og mange av dei får vera med på forskingsprosjekt. Og det er ikkje nødvendigvis berre dei som får A-ar, sjølv om dei er svært dyktige studentar, men dei får høve til å visa fram andre sider av seg sjølve. Slik kan andre studentferdigheiter bli verdsette tidlegare i studieløpet. Det var eit poeng som også evalueringsgruppa var opptatt av, understrekar Anders Malthe-Sørensen.   

Eitt programmeringskurs har kvinner i fleirtal

Han peikar på at eit anna punkt som ofte blir trekt fram internasjonalt, er det store fråfallet av kvinner i realfaga samanlikna med menn.  I Noreg er ikkje det eit stort problem i dag, Men Anders Malthe-Sørensen viser til USA der det for 15 år sidan kom ut ein bok med tittelen “Talking about leaving” som har ei samling av intervju med kvinner som forklarar kvifor dei hadde hoppa av realfagstudiet.

– I Noreg har me ikkje gjort ei tilsvarande undersøking. I den amerikanske boka forklarte kvinnene at dei hadde slutta fordi dei følte at realfaga var for lite bruksretta til det dei ville gjera etterpå. På biologi la dei om undervisninga i 2017, og inkluderte eit kurs i programmering på første semester. Og det er det einaste kurset me veit om der fleirtalet av studentane er kvinner. Om du går til informatikk vil 80 prosent vera menn, konstaterer han.  

Det får også fylgjer for det arbeidet som dei gjer på senteret.

– Me prøver å finna ut korleis den gruppa opplever den undervisninga me har no. No har me også programmeringskurs på senteret som er tilpassa den faglege konteksten, fortel han. 

Med på pilotprosjekt på HF

Anders Malthe-Sørensen er godt nøgd med eit banebrytande prosjekt som senteret har vore involvert i dette haustsemesteret.

– Då hjelpte me til med eit pilotprosjekt med programmering for humanistar. I første omgang blir det berre gitt til studentane som går på Honours-programmet. Me testar det først ut på den vesle gruppa, og så er planen at det skal rullast ut og bli eit tilbod for alle humaniora-studentar, truleg frå hausten 2021. Det er lett å testa ut på den vesle gruppa som har gode refleksjonar over eiga læring, og derfor er det godt å gå i dialog med dei, tykkjer Anders Malthe-Sørensen.

Han trekkjer fram lingvistikkprofessor Dag Haug som ei eldsjel for å få gjennomført programmeringskurs for alle førsteårsstudentar på HF. 

– Det er viktig at det blir lagt inn i den faglege konteksten. For det er dei som kan faget, som veit korleis det kan vera mest mogleg nyttig for dei fagleg, slår han fast. 

No har senteret også ein plan om å tilby kurs i programmering for tilsette på UiO.

 – Det er ein plan som me har for den neste femårsperioden. For oss er det viktig at det blir opplevd som viktig for dei som står for den faglege utviklinga. Men me kan bidra på den same måten som me har bidratt overfor humaniora, gjennom læringsmateriell og oppgåver. Studentar hos oss kan gå saman med humaniorastudentar for å laga oppgåver som vil passa for HF-studentane. Dermed kan Dag Haug bruka det læringsmateriellet som passar inn når han underviser, seier han.  

Og programmeringskurset på biologi kan overførast til humaniora, men med naudsynte tilpassingar til dei faga studentane går på. Og det same gjeld for matematikkstudentar, peikar han på. 

Kursdeltakarar må halda kurs for lærarkollegaer

Frå hausten 2020 er programmering blitt ein obligatorisk del i matematikk og i kunst- og handverksfag i den vidaregåande skulen.  Det synest Anders-Malthe-Sørensen er svært positivt, men han ser likevel eit problem. 

– Det er eskaleringa. I dag er det altfor mange lærarar som ikkje har den kunnskapen. Me har ikkje nok kapasitet til å læra opp alle dei. Derfor må dei lærarane som tar kurs i programmering, brukast som kurshaldarar for sine lærarkollegaer når dei har fått opplæring i dette, forklarar han.

– Svært tilfredsstillande

Senteret har også gitt ut ei lærebok i programmering som er blitt ein internasjonal suksess med 300 000 nedlastingar. Berre i år har det vore 250 000  betalte nedlastingar. Det har også det internasjonale panelet lagt merke til.  

-Grunnen til den suksessen var truleg at Springerforlaget gjorde ei endring slik at det blei langt billegare for studentar i den tredje verda å lasta ned denne læreboka og andre lærebøker.  Det er svært tilfredsstilande. Eg merka dette ei veke då nettstaden til boka ved ein glipp mellombels var flytta til ei ny adresse Då fekk eg inn ti epostar frå lærarar frå heile verda som brukte boka som læremateriell og lurte på kvar den var blitt av. Det gjekk greitt å fiksa det, og me hadde fått melding om det, men me hadde berre gløymt det, smiler han.  No ser han fram til fem nye år på senteret.

 – Det er takka vera innsatsen til dei som jobbar her og til studentane, avsluttar Anders Malthe-Sørensen.

 

 

Av Martin Toft
Publisert 10. des. 2020 16:00 - Sist endra 10. des. 2020 16:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere