Gunnveig Grødeland prøver å avverge neste pandemi

På Institutt for klinisk medisin jobber Gunnveig Grødeland med vaksiner som kan tilpasses nye influensavirus i rekordfart for å hindre spredning. Nå vil hun knekke koden til koronavirusene.

Ei kvinne ser mot kameraet

LIDENSKAPELIG IMMUNOLOG: Det blir lange dager for å utvikle vaksine mot hele koronafamilien. Men immunolog Gunnveig Grødeland, jobber gladelig for å finne ut bare en brøkdel av det vi ikke vet om immunsystemet vårt.

Foto: Ola Gamst Sæther

– Kanskje vi har minst endret hverdag av alle, ler Gunnveig Grødeland.

Sett bort ifra at hun jevnlig blir intervjuet av riksmediene, har arbeidet med koronavaksinen vært som alt annet arbeid hun gjør. Intensivt og mye.

– Jeg jobber omtrent som jeg pleier, men det er definitivt ikke vanlig arbeidstid. Det er veldig lite forskjell på nå og ellers. Jeg har masse å gjøre, og har tilgang til fasilitetene hvor jeg får gjøre det, sier hun.

Plutselig er vi alle opptatt av immunologi

Men det som definitivt ikke er en vane er intervjuene og den allmenne interessen. Grødeland bruker den for alt det er verdt til å formidle den viktige kunnskapen hun sitter på.

– Jeg merker jo at jeg plutselig har en kul jobb. Jeg får nyte det så lenge det varer. Periodisk er det jo interesse, men ikke som nå. Ikke bare interessen for vaksiner, men også for immunologi har eksplodert. Som immunolog syns jeg jo det er veldig gøy. At folk er interessert i kunnskap, er en veldig hyggelig ting, sier hun.

– Vaksiner er en av pilarene i helsevesenet og har vært det i over 100 år faktisk, så det er på tide at vi snakket mer om det.

EN HARD PÅMINNELSE: Gunnveig Grødeland tror at mange hadde glemt at virus er en del av livet i de mest moderne samfunn.(Foto: Ola Gamst Sæther) 

Vaksiner er vanskelige å selge inn

Suksess med vaksine betyr at folk ikke blir syke. Da får man en utfordring med både å finne ut, og formidle hvor mange som hadde blitt syke uten vaksine. Mange av sykdommene vi vaksineres for er også blitt relativt uvanlige i vestlige land, fordi vaksineprogrammene har gjort det de skal.

– Det er nok en av grunnene til at en del i senere tid ikke skjønner poenget med vaksiner, for folk tenker at de blir jo ikke syke uansett i vår moderne verden. Da er man litt i motbakke når man prøver å argumentere for at det er viktig å ta den likevel, sier Grødeland. 

Hun tror at pandemien har vært med på å gjøre oss mer bevisst på at smittsomme sykdommer er en del av også det moderne livet.

– Under SARS-epidemien fikk jeg spørsmål om jeg var overrasket over at en pandemi brøt ut på 2000-tallet. Burde vi ikke vært forbi det nå? Nå som vi har fått smitte her, tror jeg vi har fått en påminnelse om at selv om vi lever i en supermoderne tid, der vi tror vi kan løse alt, så kan vi ikke det ennå. Det gjenstår noen hull i kunnskapen vår.

Hekta på virus da hun var 16

I motsetning til mange av oss, som har fått opp øynene for virus og immunologi for første gang, ble interessen til Gunnveig Grødeland vekket tidlig, hjemme i Stavanger.

– Jeg har alltid vært fascinert av virus. Da jeg var 16, så leste jeg en populærvitenskapelig bok av Robert Preston, som heter "The Hot Zone", og handler om ebola. Det er superspennende. Da leste jeg alt jeg kunne finne om virus, og tenkte «det er dette jeg vil gjøre». 

Etterhvert glemte Grødeland fascinasjonen for virus, men da hun dro for å studere på Universitetet i Bergen ble hun minnet på den igjen.

– Da jeg skulle studere begynte jeg på kjemi. Etter ett år tenkte jeg "alvorlig talt Gunnveig, rett borti her ligger det et institutt hvor de driver med virus, som du faktisk syns var kult", forteller hun.

Da ble det bytte til molekylærbiologi, og en doktorgrad i immunologi. Nå jobber Grødeland med det, og med forskning på morgendagens avanserte vaksiner, basert på blant annet DNA. Hun understreker at vi bare skraper i overflaten av immunologien, og at det er mye igjen å oppdage.

– Det er veldig mye vi ikke vet enda, og det er veldig motiverende. Vi mangler mange puslespillbrikker enda. Vi har mye kunnskap om immuncellene og komponentene i immunsystemet, men om faktorene som danner den totale immunresponsen vet vi veldig lite, forteller Grødeland.

VIL HA MER MÅLRETTEDE TILTAK: Grødeland mener erfaringene fra tiltakene vi ser nå, må evalueres, så vi kan se hva som gir best effekt med minst konsekvenser. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Ikke bare et kappløp

Det er nå intenst arbeid som gjøres med å utvikle vaksine over hele verden, og Grødeland regner ikke med at de blir de første som får en vaksine ut på markedet. Det har de ikke verken finansieringen eller logistikken til. Det betyr likevel ikke at arbeidet er mindre viktig.

– Det er sånn at man ikke helt vet hva som kommer til å være den mest effektive vaksinestrategien. Derfor er det ikke sånn at det bare handler om et kappløp. Jo flere strategier som testes, jo bedre vil resultatet bli, påpeker hun.

Koronavirusene er en hel familie av virus vi ikke har noen vaksine eller effektiv behandling for. Det håper Grødeland at hun skal kunne gjøre noe med nå, slik at et nytt utbrudd får et helt annet utfall enn denne gangen.

– Det jeg jobber med i et lengre perspektiv, er forebygging av pandemi. Nå får vi testet vaksiner mot en ny virusfamilie, korona, og se om det er mulig å finne noe som beskytter mot hele gruppen av virus. Vi finner markører og kjennetegn, så vi lettere kan vaksinere før mange blir smittet.

Trenger tverrfaglig forskning for å takle pandemier

Selv om hun selv jobber med vaksine og immunologi, er Grødeland opptatt av at man må se tverrfaglig på hvordan man skal håndtere pandemiene.

– Nå skal vi se på tiltakene som har blitt satt inn. Vi trenger mer kunnskap om effekten og konsekvensene av de ulike tiltakene. Å ha tverrfaglig forskning på det vi gjennomgår nå, er viktig for å finne gode strategier til neste pandemi.

Grødeland jobber i et langt tidsperspektiv. Det er nye former for vaksiner, og neste pandemi hun snakker om. Det er ikke tilfeldig.

– Det foregår masse arbeid nå som vil gi varige resultater. Forskning som bare har nyhetsverdi nå er ikke så interessant. Forskning skjer jo med bruk av veldig mye av samfunnets midler, så da er det viktig at det har langvarig verdi. Det må forskere tenke på.

Emneord: Koronavirus, Medisin, Realfag Av Margrethe Gustavsen
Publisert 20. mai 2020 12:25 - Sist endra 20. mai 2020 12:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere